fredag 2. august 2013

Marko Määttälä vant O-Ringen 2013

Marko Määttälä vant
Pre-Elit
Etter 5 etapper var det Marko Määttälä fra Kaustisen Pohjan-Veikot, Finland, som kunne strekke armene i været å feire seieren i klassen Pre-Elit under O-Ringen 2013. Har var ett poeng foran nummer to, Jens Andersson fra OK Roslagen.

Årets utgave av O-Ringen ble arrangert i Boden i Nord-Sverige. Sist O-Ringen ble arrangert i Norrbotten var i 1982, og da var det Luleå, ca. 30 kilometer sør for Boden, som huset C-orten.

Første etappe av O-Ringen pre-o 2013 gikk i Sävastklinten, ca. 6 kilometer sør for o-campen. Her fikk vi servert ei meget krevende kartlesningsløype i et meget detaljrikt terreng. Kartet var et "vanlig" o-kart som var noe pre-o revidert og forstørret til 1:5000. Dette medførte at kartet ikke fikk fram alle detaljene i terrenget like godt som man kanskje kunne ønske seg. En av utfordringene var derfor å finne ut av hvilke detaljer som var med på kartet og ikke. Løypa var kuppert til å være ei pre-o-løype, og gikk stort sett i en lang motbakke. På grunn av mye stigning hadde deltakerne fått et tillegg på 10 minutter på makstiden, som i utgangspunktet kun var på 83 minutter, da løypa kun på 740 meter. Selv med dette tillegget var det mange som hadde problemer med å greie maksimaltiden.
Åpningssermonien

Post 16 og 17 under 1. etappe
bød på krevende kartlesing
Mange av deltakerne begynte nok å stusse når den en falske posten etter den andre kom på rad og rekke. Ikke mindre enn 9 falske poster på rad er ikke vanlig, i ei løype som hadde hele 11 falske poster. Postene 16 og 17 var to av postene som bød på spesielt krevende kartlesing. Disse postene satt på en meget bratt og knudrete kolle, noe som gjorde det vanskelig å bestemme hvor skjermene satt, eller skulle sitte.

Ingen greide å prikke inn alle de 20 postene, men Martin Fredholm var den som taklet utfordringene best, og var den eneste med 19 poeng. Tre stykk hadde 18 poeng: Marko Määttälä, Anna Råberg og Jens Andersson. Det ble ingen god dag for de norske deltakerne. Geir Myhr Øien ble beste nordmann på en 9. plass, med 17 poeng.

Etappe 2 ble gjennomført noen få kilometer lengre nordøst, nærmere bestemt på Åberget Fort. Åberget Fort var også arena for den tredje etappen. Terrenget for etappe 2 var ganske forskjellig fra første etappe, med slakere terreng formasjoner, åpnere terreng og enkelte forsvarsverk. Løypa hadde også denne dagen sine utfordringen, og det er nok den andre tidsposten og post 11 i elite-løypa som felte de fleste. Kartet rundt post 11 var ikke 100%, noe som gjorde at mange valgte å falske denne posten.

Mens det ikke var noen som greie å få full pott på den første etappen, var det under denne etappen fem stykker som hadde alle de 20 postene rett. Best av disse var Jens Andersson, som var den eneste med alle rett som hadde rett på begge tidspostene. Marit Wiksell ble nummer to, mens Lars Jakob Waaler ble nummer tre. Videre var det tre nordmenn som kun hadde en feil: Ole-Johan Waaler (10), Martin Aarholt Waaler (11) og Ole Arnt Skaaraas (17). Sammenlagt etter 2 etapper ledet Jens Andersson, mens Lars Jakob Waaler og Geir Myhr Øien var de to best plasserte nordmennene, med henholdsvis 8. og 11. plass.

Samlingsplass for etappe 2 og 3 var ved Södra Åbergsfortet
Etter en hvile-/aktivitetsdag var det klart for den tredje etappe som også gikk fra Åberget Fort. Terrenget på den tredje etappene var naturlig nok mye det samme som under andre etappe, men inneholdt en god del mer steiner og skrenter. Spesielt første halvdel av løypa var krevende, med kartlesing i et meget knudrete terreng, med noe begrenset sikt. Det strålende solskinnet gjorde at kontrasten mellom sol og skygge ble veldig stor, slik at skyggepartiene i skogen ble veldig mørke. Når man skulle avgjøre hva som var tegnet som stein, høydepunkt, o.s.v. i disse partiene ble dette ekstra krevende. Den siste halvdelen av løypa gikk i et mer oversiktlig terreng.

Etappeseieren i elite-klassen ble delt mellom til Marko Määttälä og Bosse Sandström, som var de eneste som hadde rett på alle de 20 postene. Begge hadde også 11 sekunder på de to tidspostene. Beste nordmann ble Widar Taxth Løland som kun hadde en feil, og ble med det nummer 4. Etter tre etapper tok Marko Määttälä over ledelsen, mens Jens Andersson nå lå på 2. plass.  Geir Myhr Øien og Lars Jakob Waaler lå etter to etapper på 8. og 10. plass, mens Martin Aarholt Waaler klatret til en 12. plass.

Fjerde etappe gikk på Rödberget fort, som er en av de fem store fjellfestningene rundt Boden. Samtlige fort rundt boden ble lagt ned i løpet 1990-tallet, og Rödberget fort er i dag et museum. Den fjerde etappe foregikk opp på selve fortet, og bød på en god del kartlesing av menneskeskapte installasjoner og formasjoner. Løypa var relativt kort, 800 meter, og med en 17 poster ble maksimaltiden kun 75 minutter. Det var veldig flott utsikt fra flere partier av løypa, riktignok for de som tok seg tid til å nyte denne. Første post i elite-løypa var noe så utradisjonelt som ende av et jernbanespor. Fra utøvernes posisjon var det ikke mulig å se selve jernbanesporet. Jernbanesporet sin funksjon hadde vært å forflytte en stor lyskaster.
Post 7 i elite-løypa under etappe 4 på Rödberg fortet.
Hele 8 stykker gikk fullt på en fjerde etappe, og raskest av disse på tidspost var Marit Wiksell, som var ett sekund foran Koji Chino fra Japan. Fire nordmenn hadde kun en feil i løypa, men alle disse bommet på den siste tidsposten og kom dermed et stykke ned på resultatlista. Beste nordmann ble Lars Jakob Waaler på en 15. plass. Etter fire etapper ledet fortsatt Marko Määttälä foran Jens Anderson, men Jens tok innpå et poeng på Marko, så foran finalen hadde begge 72 poeng. To nordmenn lå inn på topp ti foran finalen: Geir Myhr Øien på 9. plass og Lars Jakob Waaler på 10. plass.

Femte og siste etappe gikk Slumpberget, rett nord for Rödberg fortet. Terrenget her minnet mye om terrenget på den andre etappe, men inneholdt stedvis noe mer stein. Finale etappen ble gjennomført som omvendt jaktstart, slik at Marko Määttälä startet til slutt. Løypa inneholdt 20 poster, og var krevende. Dessverre var ikke kartet like godt alle steder, noe som gjorde oppgaveløsningen ekstra utfordrende. Spesielt tidspostene felte mange, da det man skulle tro var tegnet som steiner var tidvis var tegnet som høydepunkter, andre ganger steiner. Den største utfordringen var dermed å finne ut av hva som var stein og høydepunkt. Noe som førte til at ikke flere enn 5 stykker i eliteklassen greide å ha begge tidspostene korrekt.

Ole-Johan Waaler ble beste
nordmann under 5. etappe
I elite-klassen var det kun en som hadde alle de 20 oppgavene korrekte finaledagen, og det var sist startende Marko Määttälä, som med det sikret seieren i årets utgave av O-Ringen. Marko vant dermed med et poeng på Jens Andersson. Marko var en av de mange som slet med å få på plass tidspostene denne dagen, og fikk to bom på tidspost, men det holdt likevel til seier. Tredje plassen gikk til Marit Wiksell. Ole-Johan Waaler var den nordmannen som gjorde det best på finale etappe, med 2 bom, og ble med det nummer 8. Sammenlagt ble Lars Jakob Waaler beste nordmann på en 10. plass, mens Geir Myhr Øien fulgte på plassen bak. Martin Aarholt Waaler ble nummer 16, mens Ole-Johan Waaler gikk forbi Widar Taxth Løland med en god siste etappe, slik at disse tilslutt ble nummer 20 og 23.

I A-klassen ble det en meget klar sammenlagtseier til Kjell Larsson, OK Pan-Kristianstad. Han var hele 3 poeng foran Jouko Virta, Oskarströms OK, på andre plass. Nummer tre ble Göran Winblad, Rehns BK. Beste nordmann i A-klassen ble Per Stålnacke, Hølen IK på en 18. plass, mens Liv Horntvedt, Lia IL ble nummer 20.

Løypelegger Nils-Olov Andersson, og teknisk delegert Ove Fredholm har lagt ned et stort arbeid i forbindelse med årets O-Ringen. Disse to har vært løypelegger og teknisk delegert for alle de fem konkurransene. Det å legge løyper til 5 konkurranser på ei uke er meget krevende, men både Nils-Olov og Ove gjennomførte dette med glans. Det var fortsatt noe å hente på topp kartkvalitet, men kartene holdt jevnt over en OK standard. Flere og flere pre-o konkurranser avholdes i dag på sprintkart, da disse jevnt over er mer nøyaktige enn ordinære o-kart, men under O-Ringen fikk deltagerne bryne seg på kart etter ISOM standarden, med 5 meters ekvidistanse.  

Kart og resultater er å finne i arkivet.

Neste år arrangeres O-Ringen for femtiende gang, og stedet er Skåne, med Norra Åsum rett sør for Kristianstad som O-Ringenstad. Skåne er blant annet kjent for sitt flott kystterreng, så vi ser allerede nå med spenning frem til neste års utgave av O-Ringen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar