Spennende terreng med mange detaljer

For et par uker siden kun vi gratulerer Løten o-lag og Sigurd Dæhli med seieren i kåringen av årets pre-o-post 2018. Vi har stilt Sigurd noen spørsmål om posten som ble årets pre-o-post og om pre-o generelt. Sigurd har de siste årene opparbeidet seg mye erfaring både som pre-o arrangør og om hva som kreves for å bli en god pre-o utøver. Selv om Sigurd har blitt en aktiv pre-o utover og var på Norges EM og VM lag i 2018, er ikke o-skoa lagt på hylla. Under sommerens veteran-VM i Danmark ble det ikke mindre en tre gull på veteranen fra Løten.

Først av alt, -  gratulerer så mye at med seier i kåringen av årets norske pre-o-post 2018. Hvorfor tror du akkurat post 18 gikk av med seieren?
- Det var en god kartlesningspost i et spennende område hvor det skjedde en god del med kurvene. Posten var krevende å løse fra siktepinnen, da det var lang avstand. Den som var litt observant skjønte at posten burde løses fra stien rett øst for skjermene.

De aktuelle skjermene for post 18 (og 19) sett fra siktepinnen

Mange av de postene som tidligere har blitt kåret til årets norske pre-o-post har vært falske poster (z poster). Årets post var derimot en post hvor det stod en skjerm på rett sted. Hvorfor tror du det er vanskeligere for poster med en rett skjerm å nå opp i kåringen?
- Antagelig fordi z-poster ofte oppleves som mer krevende. Men har en bare spennende nok terreng, med mange detaljer, kan en «god» post være like krevende og bra.

Terrenget på Terningmoen ble også benyttet til pre-o i forbindelse med Pinseløpene i 2016. Hva var bakgrunnen for at dette terrenget ble benyttet igjen allerede to år senere? Vil ikke mange av de som var med i 2016 da ha en fordel i form av har gått og løst oppgaver i det samme terrenget tidligere?
- For det første er terrenget detaljert og spennende nok til å tåle konkurranser med 2 års mellomrom. I tillegg synfarte Geir Myhr Øien et nytt område som ikke ble brukt sist og som det meste av pre-o-løypa gikk i nå.

Du begynner etter hvert å få en del erfaring i å legge pre-o løyper. Hva er din målsetning og filosofi når du legger pre-o løyper?
- For eliteklassa vil jeg ha krevende kartlesing og varierte oppgaver, men reale og løsbare poster. Målet er å legge vanskelighetsgraden slik at 2-4 utøvere går fullt.

Opp gjennom årene har du lagt løyper til mange o-løp og ski-o-løp? Er det noe spesielt som skiller pre-o løypelegging fra annen løypelegging?
- Det er mange av de samme momenter som må vektlegges ved løypelegging i alle tre grener, som å avpasse postplassering etter kartkvalitet, ulik vanskelighetsgrad etter klasser og nivåer, variasjon i løypa osv. Det spesielle med pre-o er å ta hensyn til framkommelighet for alle og at både sittende og lange stående skal ha tilnærmet like god innsikt i terrenget der skjermene står.

Under pre-o konkurransen på Elverum hadde du med deg Geir Myhr Øien som teknisk delegert (TD). Dere har de siste årene vært løypelegger og kontrollør for hverandre i de konkurransene som har blitt arrangert på Hedmarken. Kan du fortelle litt om hvordan samarbeidet mellom løypelegger og TD legges opp, og på hvilket tidspunkt TD kommer inn i løypeleggingen?
- TD kommer inn i bildet kort tid før konkurransen (ca. 2 uker) og går da løypene som «utøver» uten å ha vært i terrenget på forhånd. Etter hvert som postene løses diskuteres opplegget med løypelegger og det gjøres om nødvendig endringer. Først under disse diskusjonene går TD ut og sjekker terrenget ved skjermene. Enkelte «for tighte» skjermplasseringer blir da justert ut for å kunne gi en entydig løsning.

Alle som har lagt løyper til en pre-o konkurranse, både i TempO og klassisk PreO, vet at det kreves mye arbeid for å legge gode løyper. Det å finne egent terreng med en fremkommelighet som tilfredsstiller de kravene som er påkrevd for ei pre-o løypa kan være krevende. I tillegg ønsker man gjerne å ha et godt kart over området. På Terningmoen hadde man allerede et kart som ble benyttet til pre-o to år tidligere. I hvilken grad ble kartet pre-o revidert i forkant av konkurransen i 2018? 
- Geir Myhr Øien synfarte som sagt et nytt område i tillegg til det kartet som var fra før. Han brukte laserkurver som grunnlag og la mye arbeid i å få med mest mulig av det som oppfattes som ganske «smått» hva gjelder kurver og skyttergraver. I tillegg ble den gamle kartdelen revidert etter militærets mange graveøvelser. Et godt pre-o-revidert kart er et veldig godt utgangspunkt for å kunne få til varierte og gode løyper.

Samme dag som PreO konkurransen ble avholdt, ble det også arrangert en TempO konkurranse i det samme terrenget. Man sier ofte "en TempO konkurranse kan man arrangere hvor som helst" da det er utøverens evne til å løse oppgavene raskt som er utfordringen og ikke nødvendigvis oppgavenes vanskelighetsgrad. Betyr dette at det er enklere å legge noen TempO stasjoner enn ei PreO løype?
- Med et godt sprintkart i en park eller urbant område kan det nok oppfattes som noe enklere å planlegge tempO-stasjoner. Men i vårt tilfelle, med et krevende furumo-terreng, opplevde jeg nok at det var vel så krevende å komme fram til egnede stasjoner for tempO. Det skal helst være varierte oppgaver, mange og spennende detaljer og klare karlesingsobjekter. Og så skal det ikke være for godt innsyn til stasjonen og skjermene fra venteskiltet. Et ekstra problem som oppsto var at en militærøvelse endret terrenget kraftig kort tid før konkurransen, slik at jeg måtte flytte to av stasjonene til et annet område. 

Selv en gipset arm stoppet ikke Sigurd fra å være løypelegger for to konkurranser og TD for en konkurranse samme helg.

Så til spørsmålet som alltid må stilles til vinneren av årets pre-o-post. Som vi alle kjenner til er antallet aktive pre-o utøvere i Norge er lavt, og det er sterkt behov for rekruttering. Hvilke tanker har du rundt hvordan få flere til å delta på pre-o? Du sitter nå som leder av pre-o-utvalget og hvilken strategi har utvalget i forhold til å øke pre-o sportens utbredelse?
- Vi må få flere arrangementer, spredt utover landet. Det betyr at ALLE som interesserer ser for pre-o må ta i et tak og arrangere stort sett hvert år. I tillegg må vi påvirke flest mulig klubber til å legge treningsarrangementer. Klubbenes tradisjonelle treningsløp bør en gang i blant ha tilbud om en kort og grei pre-o-løype som et supplement til løpene.
- Det må jobbes med å få til enkle og reale «prøve på» tilbud på flere av de større o-løpene. Men da må vi aktive pre-o-utøvere igjen være villig til å stille opp å gjøre en jobb.
- Det jobbes med å oppgradere den tradisjonsrike treningskarusellen på Romerike til å inneholde flere treninger fordelt på klubber i hele Oslo og Akershus.
- Det jobbes med å få innført pre-o som en fast øvelse i forbindelse med hovedløp og o-landsleir.

I 2018 var det dessverre kun 8 terminfestede krets og nasjonale pre-o konkurranser å finne på den norske terminlisten, hvor du var løypelegger for to av dem. Det lave antallet konkurranser førte også til at det ikke ble noen norgescup i pre-o i fjor. Ting tyder på at antallet konkurranser vil øke i 2019, noe som er veldig bra. Hva tenker du om antallet pre-o konkurranser i Norge i 2019, - og hva tenker du bør være et minimum av konkurranser for at det skal innføres en norgescup el.l. i år?
- 8 konkurranser kunne i seg selv være godt nok til å få til en cup. Men problemet i fjor var at mange av de samme aktive utøverne var involvert i bortimot halvparten av konkurransene. Dermed ble det besluttet å ikke ha noe cup, av rettferdighetshensyn.
- For 2019 ser det betraktelig lysere ut. Pr. i dag ser det ut til at vi lander på 10 til 12 konkurranser. Og enda mer gledelig er at det er flere personer og klubber som nå arrangerer, slik at belastningen på enkeltpersoner ikke blir så stor.
- Det er derfor planer om å innføre en offisiell NOF-støttet norgescup på lik linje som orientering og ski-orientering.

Avslutningsvis – har du noen tips du ønsker dele med de som måtte være nysgjerrig på hva pre-o er og hvordan det fungerer?

- Still opp og prøv presisjonsorientering når det er et arrangement eller en trening i nærheten. Da vil du oppdage at dette er mer krevende og samtidig mer spennende enn du tror. Men husk en farlig bieffekt: Du kan risikere å bli en sikrere og bedre kartleser av å prøve det flere ganger.

Takk til Sigurd for intervjuet!