 |
| Geir poserer med bronsen fra fjorårets VM i PreO |
Vi har tatt en liten (les: lengre) prat med Geir for å litt innblikk i hans arbeid med kart, løyper og arrangement, samt hans tanker rundt pre-o for øvrig.
Hvorfor tror du akkurat denne posten gikk av med seieren?
19. posten var en ren kurvelesningspost på relativt kort hold, i motsetning til mange av de andre postene i Mjøs pre-o. Posten skulle være en ganske grei post, da det ikke fantes noen skjermer i nærheten av riktig nese, men ettersom den riktige nesen delvis lå skjult bak en liten treklynge, som var tegnet på kartet, kunne den være vanskelig å få øye på med en gang.
Mange av de som bommet på posten kunne nok i etterkant innse at dette var en relativt enkel post. Mange hadde nok som førsteuttrykk at C-skjermen var korrekt, men denne skjermen stod ca. 10 meter for langt inn.
Hva skiller etter din mening en god pre-o-post fra en mindre god post, og hvordan vil du beskrive en god pre-o-post?
En god pre-o post er en post som når man først har funnet løsningen er 100% sikker på at svaret man har kommet frem til er rett. Det bør samtidig være flere momenter som inngår i oppgaveløsningen slik som kurvelesning, avstandsbedømmelse og forholdet til andre detaljer. Et godt kart gjør det med andre ord mye enklere å legge en god pre-o post.
En mindre god post er der man etter mye jobb kommer frem til ulike svar avhengig av hvilken løsningsmetodikk man legger til grunn. Poster hvor man kun kan se skjerm/terreng fra en smal vinkel / korridor er heller ikke spesielt gode poster. Hvor mange gode poster man greier å legge i ei løype avhenger i stor grad av terrenget, men man bør alltid etterstrebe entydige svar når man legger løyper. Som løypelegger er det veldig fort gjort å sette skjermene for tett fordi man synes posten blir for lett, men som hovedregel så er alltid en post vanskeligere enn hva man tror som løypelegger.
Det å arrangere pre-o konkurranser krever mye forberedelser. Omtrent hvor mye tid gikk med til forberedelsene av årets Mjøs PreO, og hvilken del av forberedelsen tok mest tid?
Hvor mange timer og dager som ble brukt til å forberede årets Mjøs pre-o konkurranser er uvisst, men at det gikk med 60-80 timer til dag 2 av Mjøs pre-o 2014 er nok ikke å ta i for hardt. Antallet dagsverk som gikk med til å få klar dag en er nok 2-3 ganger så mange, da kartet til denne konkurransen ble tegnet helt fra bunnen av.
Planleggingen av konkurransene begynte ca. 1 år i forveien og da var hovedfokuset på å finne interessante terreng og egnede traséer. Området som ble benyttet til dag 2, var et område som jeg har hatt i tankene ett par år, men området ble først kartlagt i 2013, og da var det en ypperlig mulighet å benytte dette terrenget året etter.
Den delen av planleggingen som tok lengst tid var pre-o revideringen av kartet, selv om utgangspunktet var et helt nytt sprintkart. Selv løypeleggingen ble gjort etter at kartet i hovedsak var ferdig, men man har naturlig nok aktuelle poster i tankene når man foretar pre-o-synfaringen. Det er viktigst at områdene som skal brukes til poster er godt kartlagt.
 |
| Martin overrekker pokalen til løypelegger for årets pre-o-post Geir Myhr Øien under årsmøte i Pre-o sportens venner i januar. TD Egil Sønsterudbråten var ikke til stede. (Foto: Knut Terje Ovesen) |
Nesten all løypelegging foregår i felt, og det er kun kontorarbeidet (karttegning, løypesetting m.m.) som skjer hjemme. Løypeleggingen skjer ved at jeg begynner med å plukke ut områder som ser spennende ut, for deretter å tegne inn aktuelle poster på kartet. Når jeg var ferdig med denne delen av planleggingen av løyper til dag 2 av Mjøs pre-o hadde jeg 25 aktuelle poster i elite løypa. Videre løypelegging foregår ved testutsetting av skjermer, og da blir det mye trasking mellom stien og skjermplasseringene for å justere ting slik at man blir fornøyd. Til denne delen av løypeleggingen er det en stor fordel å være 2 personer som jobber sammen. Da jeg ikke hadde noen medhjelper til dette, førte dette til mye svetting i de bratte bakkene rundt grustaket. En sommer med gode temperaturer og mye sol er vel og bra for den som liker å ligge på stranda, men når man skal traske nede i et grustak blir det som å jobbe i en ørken.
Konkurranseterrenget ble plukket ut før det var bestemt hvem som skulle være kontrollør, men så fort det ble klart hvem som skulle være teknisk delegert (TD) ble kart og terreng diskutert. Var ganske sikker på at TD ville godkjenne terrenget, så var ikke bekymret for å starte planleggingen selv om terreng og arena ikke var «godkjent».
Jeg ser det som viktig å ha løpende dialog med TD. TD har ansvaret for mye mer enn kun løypene, så det er viktig at vedkommende blir informert om alt fra samlingsplass, kart, innbydelse og løyper. For at TD skal kunne gjøre en best mulig kontroll av kart og løyper, ønsker jeg å ha løypene mest mulig ferdige før TD går igjennom dem. Godt samspill med TD blir viktigere og viktigere jo nærmere konkurransedagen man kommer.
De siste årene har det blitt vanlig å gjøre pre-o revidering av kartet som skal benyttes i en pre-o konkurranse, og i noen tilfeller også tegne helt nye kart. Ble kartet som ble benyttet i forbindelse med årets Mjøs pre-o revidert eller nytegnet? I hvilken grad ble kartet revidert i området rundt 19. post?
Som tidligere nevnt så ble lørdagens konkurransekart tegnet helt fra bunnen av, mens søndagens kart var et nytt sprintkart som ble pre-o revidert.
Det fantes ikke noe nyere kart over lørdagens konkurranseterreng, så her valgte jeg å tegne helt nytt kart. Jeg har kjørt igjennom brannfeltet mange ganger og tenkt at her hadde det vært spennende å arrangere PreO. Terrenget består stedvis av veldig mye stein, så det var tidvis vanskelig å avgjøre hvor mye stein man skulle ta med på kartet. Kartnormen er grei, 1 meter er minstehøyden for en stein, men når en stein er 3 cm i bakkant og 2 meter i forkant blir det feil å utelate disse når deltakerne ikke ser bakkanten.
Søndagens synfaringsjobb var betraktelig enklere da det stort sett var å justere litt på høydekurver og vegetasjonsgrenser. En av de store utfordringene på dette kartet var å avgjøre hva som var sandgrunn og ikke. Når er grustak begynner å gro igjen blir disse overgangene veldig diffuse.
Rundt 19. post ble det gjort en del revidering (se nedenfor). Høydekurvene og vegetasjonen ble justert, slik at den skulle stemme bedre overens med den faktiske situasjonen. Hva som var tett vegetasjon og ikke var ganske greit å avgjøre, men ved synfaring på våren var terrenget lett fremkommelig, men i løpet av sommeren vokste det opp rikelig med både lupiner og brennesle, så ved uthenging av skjermer ble det noe tråkking i undervegetasjon opp til livet.
Området rundt post 19, originalkart (t.h.) og etter pre-o-revidering (t.v.)
Klikk for større utgaver.
Det er ikke lagt noen langsikte planer for Mjøs pre-o, men intensjonen er å videreføre konseptet, som et årlig arrangement. Hvilke klubber som kommer til å stå som arrangør av de fremtidige konkurransene får vi se nærmere på, men planen er at konkurransene skal gå i Mjøs-området.
I 2015 vil Mjøs pre-o bli arrangert 29.-30 august, hvor lørdagens konkurranse blir arrangert av Ringsaker OK i nærheten av Moelv, mens Eidsvoll o-lag arrangerer søndagens konkurranse i nærheten av Skistua på Eidsvoll værk. Søndagens konkurranse vil bli ikke langt fra stedet hvor andre dag av Mjøs pre-o ble arrangert i 2012.
Hva er dine synspunkter rundt integrasjon av pre-o-konkurranser i større og mindre konkurranser i ordinær orientering?
I Norge er pre-o en liten gren, og det er stort behov for både flere deltakere og arrangører. Norges orienteringsforbund har som målsetning at innen 2020 skal 1% av Norges befolkning være aktive medlemmer av klubber tilsluttet Norges Orienteringsforbund. Pre-o bør være en av grenene som absolutt bør bidra til å øke antallet deltakere innen orientering. Det er mange som ikke lenger har muligheten til å løpe i skogen, eller som ønsker å baske i tett kratt og våte myrer, men som synes orientering er interessant. For disse bør pre-o være en ypperlig idrett.
For å øke rekrutteringen til pre-o er det viktig at vanlige o-løpere også får kjennskap til hva pre-o er, og at dette kanskje er noe som kan være et alternativ for dem. Pre-o sliter fortsatt med ryktet om at det er handikap orientering, som var benevnelsen for idretten på 80-tallet. Mye har endret seg siden den gang, og i dag er pre-o en idrett for ALLE, hvor man har fokus på det o-tekniske og ikke det fysiske. I Norge i dag er det nesten ingen som bedriver pre-o som oppfyller kravene til å kunne delta i den paralympiske klassen i EM og VM.
Det å integrere pre-o-konkurranser i andre o-løp ser jeg på som viktig for å synliggjøre sporten. For at en slik integrasjon skal være vellykket må pre-o arrangementet inngå som en naturlig del av hovedarrangementet, samt at de som løper o-løp må ha muligheten til å prøve ei pre-o løype før eller etter at de løper. For at dette skal la seg gjennomføre må start og mål for pre-o løypa være fra eller i nær tilknyttning til samlingsplass.
Som de fleste andre løypeleggere i presisjonsorientering deltar du selv aktivt. Du kan blant annet skilte med flere toppplasseringer i både EM og VM, og toppet det hele med bronse i PreO under fjorårets VM. Har du noen bestemte rutiner for hvordan du går frem for å løse en oppgave i en vanlig pre-o-løype?
Min rutine for oppgaveløsning er at jeg først leser kartet med tanke på postplassering og postbeskrivelse, for så å gå til siktepinnen for å bestemme de aktuelle skjermene. Når dette er gjort prøver jeg å få et overblikk over terrenget ved og rundt postene. I mange situasjoner kan det også være hjelp i å se på terrenget på andre siden av stien. Hva som så skjer videre avhenger litt av hvilke type oppgave som skal løses, og type terreng. I de situasjonene hvor det er mulig pleier jeg å finne flere løsningsmetoder som bekrefter svaret. I de situasjonene hvor ulike løsningsmetoder gir ulikt svar må man prøve å finne ut hva det er som ikke stemmer. Noen ganger er dette ikke mulig, og da kommer magefølelsen inn som en faktor.
Ofte får man et førsteinntrykk av hva svaret på oppgaven skal være, og som oftest stemmer dette, men man må samtidig være åpen for at svaret kan være noe annet enn først antatt. Det er dette som gjerne er med på å definere en god post, og er ofte en av de «viktige» postene i løypa, som er med på å avgjøre om man havner i toppen av resultatlista eller litt lengre ned...
Hvorfor fenger denne sporten deg?
Pre-o er en teknisk utfordrende sport, som stiller krav til høy konsentrasjon over lengre tid. Selv om man vanligvis ikke er svett etter å ha gjennomført en PreO konkurranse, er man gjerne mentalt sliten, og det er gjerne de siste postene man bommer på om man ikke greier å være fokusert hele veien.
Det at man i Pre-o konkurrerer mot «alle» er også morsomt. Her stiller alle i samme klasse uavhengig av kjønn, alder og funksjonsnivå. I hvor mange andre sportsgrener er dette tilfellet? Sjakk er til en vis grad slik, men hvor mange andre? (Red. anm: Kom gjerne med forslag i kommentarfeltet til andre sportsgrener hvor dette er tilfellet!)
Hva er i dine øyne de viktigste utfordringene pre-o-sporten står ovenfor de kommende årene og hvordan skal man hanskes med disse?
Som tidligere nevnt så er rekruttering til sporten veldig viktig. Norge hevder seg i toppen internasjonalt selv om det er få utøvere i Norge som aktivt driver med pre-o. Skal Norge være med å hevde seg i toppen på sikt er man avhengig av god bredde. Stor bredde er viktig både med tanke på nasjonal matching og konkurranseerfaring, ved at det da også vil bli flere som kan arrangere pre-o konkurranser. Regjerende verdensmester i TempO er norsk, men hvor lenge kan vi hevde oss i toppen av TempO når det i 2015 kun arrangeres én TempO konkurranse i Norge!?!
Jeg tror ikke det er noe enkelt svar på hvordan rekrutteringen kan økes, men i tiden fremover blir dette en viktig oppgave for pre-o utvalget og alle andre som liker pre-o!
Har du til slutt noen tips til andre arrangører og løypeleggere, som det kan være greit å ha med seg inn mot den kommende sesongen?
Start planleggingen av arrangement i god tid!
Det å arrangere en god pre-o konkurranse krever mye forberedelse, så TID er kanskje det viktigste momentet når man skal planlegge en konkurranse.
Utover det rent pre-o-tekniske vil jeg oppfordre alle arrangører til å bruke Eventor. Legg inn arrangement i god, og bruk systemet til påmelding, startlister og resultater. Eventor er nettsiden som benyttes av alle orienteringsgrenene i Norge, og skal vi ha håp om å få med noen nye deltakere er det viktig å være synlig på de områdene hvor dette lett lar seg gjøre.
Til slutt vil jeg ønske alle lykke til i årets pre-o sesong. Gleder meg til å treffe igjen gamle kjente og nye pre-o utøvere til våren.
