– 113 skjermer ble plassert ut dagen før konkurransen

Årets pre-o-post 2021 ble den sjette posten under Ås ILs PreO konkurranse 9. oktober. Vi har stilt løypelegger Per Stålnacke noen spørsmål rundt planlegging og gjennomføring av konkurransen. Her får vi blant innblikk i konsekvensene av at konkurransen måtte flyttes ett og halvt år og om samarbeidet med karttegner og teknisk delegert (TD). Selv om Per er relativt fersk som pre-o arrangør begynner han allerede å få en hel del erfaring med hva det vil si å arrangere en pre-o konkurranse. Stor takk til Per som villig deler sine erfaringer. 

Godt samarbeid mellom løypelegger og
teknisk delegert var med på skape årets pre-o-post 2021 

Gratulerer så mye med prisen «Årets pre-o-post 2021». Hvorfor tror du akkurat denne posten gikk av med seieren?

– Tusen takk. Jeg må si jeg er svært overrasket over prisen og samtidig svært stolt. Denne prisen er helt unik i verden. Meg bekjent er Norge den eneste nasjon som kårer årets pre-o post. Prisen henger høyt hos løypeleggere i Norge vet jeg, og må innrømme jeg tok faktisk sikte på å konkurrere om den når jeg begynte planleggingen, men ikke med denne vinner-post faktisk. 

Videre så mener jeg at konkurransen i 2021 om «Årets pre-o-post» var skarpere enn på mange år. For eksempel fikk jo Nordic Match arrangørene i Løten og Ringsaker tilbakemeldinger fra utøverne (her var jo hele verdenseliten til stede) at dette var tidenes beste mesterskap både for kart og oppgaver. Videre så hadde Svein Jakobsen i Fredrikstad SK laget et meget godt spesial-kart designet for PreO dagen etter Ås-konkurransene. NM-arrangørene i Nydalens SK hadde også et godt kart med gode oppgaver, pluss enkelte oppgaver hos en rekke andre norske arrangører.

Årets pre-o post kom egentlig til av en ren tilfeldighet. Senhøsten 2020 var jeg ute for å teste skjerm-plasseringer og oppgaver for ca. 40 kandidatposter jeg hadde på min ‘brutto-liste’. Når jeg så stakk ned skjermen på toppen på en liten kolle som egentlig var tenkt som en oppgave i slutten av løypa, så oppdaget jeg at den nok var synlig fra begynnelsen av løypa. Men når jeg samtidig oppdaget at denne formasjon lignet veldig mye på en annen høyde 40 meter unna fikk jeg en slu ide.

Egentlig så trudde jeg ikke at denne oppgave skulle bli så vanskelig og i ‘beste fall’ være forstyrrende til de andre to oppgavene jeg hadde fra samme siktepinne. Og når TD testet løypa som utøver i desember 2020 så tok han denne oppgaven kjapt som en solid Zero etter kun noen få sekunder. Akkurat da tenkte jeg at den nok blir vel enkel, men TD overbeviste meg om å beholde den («her vil nok en del gå i baret hvis de slurver med terrengformasjonene og kartlesingen»). Gjett om han fikk rett i den spå-dommen. Kun 23% fikk denne post riktig.

Samtidig mener jeg oppgaven er løsbar etter mange metoder, noe som kanskje akkurat derfor gjør den så bra. 

1. Hvis du løste post 7, så kunne ikke post 6 være riktig gitt de skulle sitte omtrent på ‘samme avstand’ utfra siktepinnen og ikke her plassert langt ‘bak’ flagget ved post 7. 
2. Du kunne også ta ut en linje/kompasskurs fra siktepinnen (ved et veikryss) til post-senter. Hvis du gjør det ville man se at kursen mot posten gikk rett gjennom en hytte i forkant og ergo med slutning at man ikke kan se riktig flagg. 
3. De mest nøyaktige kunne også lese høydekurvene og skjønne at riktig flagg burde sitte minst en kurve lavere (2,5 m), også utfra høydekurven like ved siktepinnen. 
4. Du kunne også fortsette langs hovedveien og sjekket terrenget/høydeformasjonene når du passerte oppgave 10 og kanskje flaggene ved #13.

Skjermplasseringer

Oppgaven kunne løses vha. flere ulike løsningsmetoder

Illustrasjon av hvor aktuell skjerm var plassert (E) og hvor skjermen faktisk skulle vært plassert (Z). Det er 38 meter mellom skjermene.

Så oppsummert så lignet oppgaven her en klassisk ‘parallell-feil’ i vanlig fot-OL hvis du ikke er konsentrert nok på kartet og blir fristet trekke deg til feil formasjon og detalj i terrenget.

Årets pre-o konkurranse forgikk fra campus på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, et område som egner seg godt for både TempO og PreO konkurranser. Området har mange steder hvor man kan legge PreO løyper. Hvordan gikk de frem for å finne årets område, og hvorfor falt valget på akkurat dette området?

 – Egentlig har klubben kun sprint-kartet fra veteran-NM 2018 som egnet for pre-O og særlig for TempO gitt park-terrenget. Men når jeg høsten 2020 hørte at klubbens karttegner Kristen Treekrem planla å utvide kartet så tok jeg meg en befaring og så at et beiteareal egnet seg særlig for PreO. Kristen hadde allerede planlagt å inkludere dette på det nye kartet. Jeg tok meg også en tur i den nye skogdelen og fant ut at denne delen også var ypperlig for pre-o men dessverre var den for lite rullestol vennlig.   

TempO delen var ‘enklere’ å finne. Men jeg brukte mye tid på å finne riktig sted for de 6 stasjonene. Svein Jakobsen (TD) kom på besøk litt på vårparten og testet 8 stasjoner der vi etter diskusjon ble enig om hvilke 6 vi skulle bruke til slutt.

Ås IL skulle etter planen ha arrangert en pre-o konkurranse også i 2020 som måtte avlyses/flyttes pga. korona-pandemien. Var konkurransen i 2020 planlagt å gå i det samme området, og var løypene mer eller mindre klare allerede våren 2020? I hvor stor grad var det behov for å gjøre endringer på 2020 planene som følge av endringer i terrenget eller som følge av andre forhold?

– Dessverre ble konkurransen i april 2020 avlyst grunnet korona. Her hadde jeg kommet veldig langt med bruk av en annen del av kartet men som forutsatte ikke løvsprett. Heldigvis kunne jeg gjenbruke deler av dette i forbindelse med en landslagssamling i Ås i slutten av juli. 

Gode kart, med få feil og skjevheter, bidrar til rettferdige konkurranser. Har du synfart og rentegnet kartet selv, og hvor mye jobb er lagt ned i kartarbeid? Er det noen spesielle ting du har hatt fokus på i forbindelse med kartarbeidet – ligger det en bestemt filosofi bak?

– Jeg har brukt veldig mye tid på synfaring og sendt mine endringsforslag til karttegner Kristen Treekrem fortløpende. Tror det totalt sett var snakk om over 300 endringsforslag der over 95% ble tatt til følge. Vi har også synfart området sammen tre ganger. Gitt at vi var tro til den nye sprintnormen så ble ikke kartet fullstendig ‘preO’ revidert som vi i pre-o miljøet kanskje kjenner. Uansett så mener jeg at kartet til slutt ble utmerket for pre-o.  

Det å legge gode og passe krevende PreO løyper krever god innsikt i pre-o sportens særegenhet og forståelse av hva utøverne vektlegger når oppgaver skal løses. Du la din første norgescup løype i 2019. Hvilke erfaringer fra denne konkurransen tok du med deg inn i løypeleggingen?

– I 2019 var jeg som første-gangs arrangør utrolig nervøs for tilbakemeldingene etter konkurransen. Heldigvis var kommentarene av kategorien ‘snille’. Jeg lærte meg at utøverne brukte ulike linjer og metoder, og at jeg ikke sjekket alle disse i detaljert punkt-terreng med masse enkeltstående trær for eksempel. Til 2021 konkurransene gikk jeg derfor meget detaljert til verks og ‘flyttet’ nok totalt over 200 trær eller andre punktobjekt en meter eller to.

Det andre jeg tok faste på fra 2019 var at ‘enkle’ oppgaver for løypelegger er langt mer vanskeligere for en utøver som ser terreng og oppgaver for første gang enn for en løypelegger som tråkket der timevis for å revidere kart og finne skjerm-plasseringer.

Jeg var også veldig obs på å unngå ‘bingo-poster’ og at eventuelle Zero skulle være meget solide. Jeg satte også et mål om at maks 33% av oppgavene skulle være falske. Ble til slutt 7 Zero av 24 poster noe jeg er særs fornøyd med.

Et pre-o arrangement forutsetter et godt samarbeid mellom løpsleder, løypelegger og teknisk delegert. I hvor stor grad har teknisk delegert vært involvert i arrangementet, og når var teknisk delegert første gang på befaring i terrenget?

– Jeg var både løpsleder og løypelegger gitt at ikke noen i klubben kan pre-O. Jeg hadde ekstremt god nytte av TD Svein Jakobsen (Fredrikstad SK). Han gikk som utøver løypa allerede i desember 2020. Vi hadde deretter tett kommunikasjon når jeg gjorde endringsforslag. Han kom også på TempO gjennomgang våren 2021 der vi også gikk gjennom endringene i PreO. Vi tok også en siste TD-runde i august. Svein sine innsiktsfulle forslag var helt avgjørende for suksessen i både TempO og PreO. Videre vil jeg berømme karttegner Kristen sin tålmodighet for alle mine endringsforslag. 

Å arrangere en pre-o konkurranse krever mange timers planlegging/forberedelser og gjennomføring. I tillegg til å arrangere en PreO konkurranse, arrangerte du også en TempO konkurranse tidligere på dagen. Alle som har arrangert et pre-o arrangement vet hvor mye som skal gjøres. Hvor mange timer vil du estimere at du brukte på arrangementet, og hadde du lagt en kjøreplan for hva som måtte gjøres dagene før og på selve konkurransedagen? 

– Jeg har brukt over 200 timer fra september 2020 til oktober 2021 til begge arrangementer. Hadde nok vært rundt 120 timer hvis ikke konkurransene ble flyttet fra april til oktober. Her måtte jeg justere oppgavene i forhold til løv og vegetasjon.

Ja, å arrangere to konkurranser samme dag var nok litt i overkant. Totalt ble 113 skjermer plassert ut dagen før konkurransen og med sterk vind i vær-prognosen måtte jeg bruke litt tid på å sørge for at skjermene ikke skulle legge seg. På selve løpsdagen hadde jeg laget et tidsskjema nærmest minutt for minutt. Det ble faktisk fulgt foruten at jeg ikke tenkt på at en utøver stakk av med sitt TempO kort uten at resultatet blitt registrert. Dette ga en uforutsett forsinkelse på over en halv time. Foruten dette så fløt alt i henhold til tidsplanen.

Men jeg vil nok ikke anbefale å arrangere to konkurranser samme dag, hvis jeg skal være etterklok.

Men jeg er i stort fornøyd med løypeleggingen på både PreO og TempO på Ås men er skuffet over at ikke noen gikk rent på PreO. Det var mitt mål om at minst to stykk skulle greie de 24 postene uten feil. Jeg holdt også bevist nede antall Zero (7 av 24 oppgaver) der alle slike var solide (presis som vinnerposten). Den store veksten i undervegetasjon i løypas første del spilte meg dog et spratt gitt jeg begynte planleggingen allerede høsten 2020 og drev med kartsjekk og oppgaver hele vinteren og våren. Tross jeg sjekket terrenget inn i det siste, vokste det mye også i oktober og med en del regntung vegetasjon ble visibilitet til en del flagg dårlig slik jeg måtte justere de tre første oppgavene uken før konkurransen. Det tar jeg på læringskontoen tross det fortsatt ergrer meg. 

På TempO er jeg særdeles fornøyd med at to utøvere gikk rent på 30 oppgaver. Tror faktisk det er ny norgesrekord?

Både TempO og PreO konkurransen dere arrangerte i 2021 var veldig bra. Har du avslutningsvis noen tips du vil dele med fremtidige arrangører?

– Mitt hoved-prinsipp som løypelegger er å aldri bevisst prøve lure utøveren med en masse ‘fiksfakseri’ men isteden vil jeg teste utøvernes evne til å følge med på kartet i forhold til terrenget. 100% kart-kontakt med andre ord med solide og reale orienteringsoppgaver. Jeg har fire tips i den forbindelsen:

1. Lag ‘enkle’ oppgaver. Tilsynelatende enkle oppgaver for arrangøren (som ofte tuslet i selve terrenget mange timer) er langt mer vanskelig for utøverne fra siktepinnen.
2. Bruk TD aktivt lang tid i forkant konkurransen. La TD gå løypa som utøver minst to måneder før konkurransen og før TD selv har gått i selve terrenget
3. Ikke bruk unødvendig mange Zero. Jeg mener at Zero i utgangspunkt er veldig enkelt å legge for en løypelegger men kan for utøvere bli ‘bingo’. 
4. Ha som mål at 10% av utøverne skal gå rent. 

Så vil jeg avslutningsvis berømme klubbens karttegner Kristen Treekrem i klubben for tålmodighet med mine stadige endringsforslag av det ny-tegnet sprint-kartet på Ås Campus. Vi PreO utøvere er jo i overkant pirkete på kartdetaljer. Videre hadde jeg utrolig god hjelp av TD Svein Jakobsen (Fredrikstad SK) som gikk mitt første løype-forslag som utøver og vi hadde i etterkant jevnlig diskusjon over mine endringsforslag utover våren, sommer og fram til konkurransen i oktober. Svein tok seg også bryet med turen fra Fredrikstad ved en rekke tilfeller gitt vi også arrangerte en TempO samme. Lærte meg masser av Sveins store erfaring. Stort takk til Svein og Kristen. Videre vil jeg berømme funksjonærene i klubben som stilte på løpsdagen tross nesten null kjennskap til pre-O.

Takk til Per for intervjuet!