Tidlig onsdag morgen forrige uke satte undertegnede seg på flyet fra Gardermoen til Helsinki for fem innholdsrike pre-o-dager. Målet med oppholdet var å forberede seg til neste års VM som går i Vuokatti i midten av juli. Opplegget jeg hadde spikret sammen bestod av totalt 9 pre-o-økter som inkluderte 4 konkurranser (en av dem en treningskonkurranse).
Da jeg lander i Helsinki stod Lauri Kontkanen klar og etter diverse innkjøp bar turen til fam Rusanens hjemsted i Sippo, der Lauri holder til for sommeren. Formiddagen ble stort sett brukt til å printe kart, forberede de kommende treningen og å slappe av. Etter en god porsjon pasta carbonara dro Antti, Lauri og undertegnede på ettermiddagen på samlingens første økt, en treningskonkurranse tilrettelagt av klubben Rajamäen Rykmentti med Martti Inkinen som løypelegger. Til å være et område lite egnet for pre-o hadde løypelegger Inkinen lagt en utmerket løype som var krevende nok for en nordmann som er vant med at A-nivå betyr A-nivå. Undertegnede gjorde en god figur og prikket inn alle de 15 postene i løypa og var raskest på tidspostene. Selv om dette var en karusell-lignende konkurranse var det et skikkelig opplegg med pre-o-revidert, presist kart, løsningskart og resultater sendt ut på mail en time etter målgang. Her kan vi nordmenn litt å lære. Se: kart, løsning og resultater.
Torsdag morgen bar turen til fam. Rusanens halvbygde hytte der vi slapp av Anna-Reetta (soon-to-become-Kontkanen) Rusanen, før Lauri og undertegnede satt kursen mot Tampere. Etter å ha vært innom den lokale orienteringssjappa i Tampere (ja, det finnes!) og kjøpt et lass med o-skjermer møtte vi Pinja Mäkinen, Pertti Hartmann og Anne Saunamäki for dagens første økt. Den bestod av å henge ut skjermer etter løsningskart for en konkurranse VM-løypelegger Pertti avholdt i 2009. Det var krevende å henge ut skjermer etter et slikt kart presist, men god trening var det både å løse andres oppgaver og å henge ut skjermer etter et slikt løsningskart. Selv om løsningkartet var nøyaktig var det ikke alltid like enkelt å plassere skjermen der løypelegger hadde tenkt seg den, og derfor var det kjekt å ha med Pertti som kunne justere på skjermplasseringene. Etter en pause på vel 10 minutter dro vi av gårde til dagens andre økt som bestod av akkurat samme opplegg på en av Perttis konkurranser i 2011. Etter vel 8 timer i skogen var det godt med et solid finsk måltid bestående av pølser, kjøttbullar og pommes frites og noen timer søvn hos en av Lauris fettere som han har plassert rundt omkring i verden (jf. påskesamling i Skottland med Lauri).
Lauri må ut å se på en av bommene han har gjort på torsdagens andreøkt. |
Fredag morgen gjennomførte vi en temp-o-trening. Vi brukte rett og slett temp-o-konkurransen fra FintrailO 2010 som utgangspunkt, men siden den ble arrangert uten falske poster, så la vi til noen slike. Det fungerte meget godt, og var ikke så tidskrevende som vi kanskje hadde sett for oss. I den uoffisielle konkurransen mellom oss (der ikke alle hadde de samme oppgavene) vant Lauri knapt foran Pinja med undertegnede på tredjeplass. Som en siste økt på treningsdelen av oppholdet gjennomførte vi en A-Z-trening med Lauris "zero-tolerance" spesifisert i postbeskrivelsen. Vi tok utgangspunkt i en løype fra FintrailO 2010, og hang ut en skjerm på hver oppgave. Siden kartet var som så og vi ikke hadde all verdens tid til å henge ut skjermene, spesifiserte vi hvor mye feil skjermen kunne være på hver oppgave for at den fortsatt skulle anses som korrekt plassert. Med varierende toleranse fra 0.5m til 3m fungerte dette meget godt, i hvert fall som en treningsform. Etter denne økta dro Lauri og undertegnede tilbake til Rusanens halvbygde hytte for å bygge IKEA-møbler og senger vi kunne sove i. Selvsagt stod også bading og badstue på programmet.
Lørdag morgen dro vi, nå også med Antti med på lasset tilbake til Tampere for å delta i FintrailO. Det var en sammenlagtkonkurranse over to dager med en temp-o og en ordinær konkurranse på lørdag og en ordinær konkurranse også på søndag. Med en startliste proppfull av VM-medaljører fra hele Europa skulle det bli en spennende test på hvor man stod et lite år før VM i samme land. Temp-o-konkurransen var for første gang i Finland nå med falske poster. 8 stasjoner med 3 oppgaver (her henger finnene fortsatt igjen) stod på programmet. Det var en meget god temp-o-løype med i gode kartlesingsoppgaver på hver stasjon og stort sett gode falske oppgaver. Seieren gikk til hjemmehåpet Antti Rusanen med kun en feil og svært raske svar. Andreplassen gikk til undertegnede, 14 sekunder bak også med kun en feil, mens tredjeplassen gikk til Lennart Wahlgren, 55 sekunder bak der igjen, han med to feil. Etter at reisefølget hadde gjort et hederlig forsøk på å spise pizzaer med en vanvittig mengde fyll av ymse slag, dro vi avgårde til dagens andre konkurranse. Man ble sendt ut i fellesstart i grupper med ti minutters mellomrom, først i løypa og så til tidspostene. Spesielt innledningsvis var det mange svært krevende poster, og med et kart som til tross for at det var revidert til konkurransen, ikke holdt den kvaliteten man kanskje hadde håpet og trodd på, så ble det mye bom blant deltakerne her. For undertegnede gikk det imidlertid svært så godt, og marginen gikk i min favør. Det resulterte i at jeg var den eneste med alle rett i løypa. Etter noen dager i temp-o-modus så tenkte jeg imidlertid 6 skjermer på tidspost og da ble det en litt kjedelig svarefeil her. Seier ble det uansett da tidspostene ikke gav poeng. Etter målgang var ikke alle like fornøyd og Lauri leverte inn to protester etter å ha vært i skogen og målt både ditt og datt. Juryen med Owe Fredholm og Antti ble sendt ut i skogen og brukte tiden de hadde til rådighet. Siden alle unntatt et par svensker og vår bil var reist da juryen kom tilbake fra skogen ble avgjørelsen utsatt til dagen etter. Et bilde på hvor lite pre-o-miljøet er ble tydelig i bilen på vei tilbake til hytta da denne inneholdt vinneren av konkurransen, han som la inn protest og jurymedlemmet.
Søndag morgen bar det tilbake til Tampere for den siste konkurransen. Før start ble jurybeslutningen offentliggjort. Beslutningen var å stryke post 4, men å ikke stryke post 2 som det også ble protestert på, noe de fleste oppfattet som en god avgjørelse. Sammenlagt før søndagens konkurranse hadde undertegnede tilegnet seg en solid ledelse på 3 poeng. De fleste trodde vel da at det var avgjort, men det skulle vise seg at det var det så absolutt ikke. I en svært utslagsgivende løype der jeg hadde valgt feil løsningsmetoden på alle postene det fantes andre rimelig måter å løse oppgaven på - stang ut på alt i kontrast til stang inn på mye på ettermiddagen dagen før. Det ble totalt 8 feil da jeg la på en slurvefeil eller to i tillegg. Kartet var heller ikke den dagen av den kvalitet man skulle ønske seg, og da blir det veldig utslagsgivende når utøverne legger ulik vekt på ulike momenter. Men også denne dagen var det mulig å ha alle rett, en bragd Martin Fredholm var alene om denne gangen.
Sammenlagt ble det svært jevnt, men med raske tidspostsvar tok Antti Rusanen til slutt seieren, med Remo Madella på andreplass, mens Martin Fredholm klatret til tredjeplass med seier i siste konkurranse, alle med 52 poeng. Også på de to neste plassene hadde utøverne 52 poeng, så her var det tidspostene som avgjorde til slutt. Disse var det to Erikene med etternavn henholdsvis Stålnacke og Lundkvist.
At vinneren hadde 3 feil på hver av de to ordinære konkurransene er vel noe i meste laget når det er så mange gode med. Fin trening var det uansett, og det blir helt klart veldig spennende med VM i juli neste år.
Undertegnede dro etter konkurransen tilbake til Sippo, før nesen ble vendt hjemover med fly mandag formiddag.
Kart og resultater fra helgens konkurranser finnes i kartarkivet.
- Martin Jullum
Rusanens sommerhytte |
Temp-o- og sammenlagtvinner Antti Rusanen |
Sammenlagt ble det svært jevnt, men med raske tidspostsvar tok Antti Rusanen til slutt seieren, med Remo Madella på andreplass, mens Martin Fredholm klatret til tredjeplass med seier i siste konkurranse, alle med 52 poeng. Også på de to neste plassene hadde utøverne 52 poeng, så her var det tidspostene som avgjorde til slutt. Disse var det to Erikene med etternavn henholdsvis Stålnacke og Lundkvist.
At vinneren hadde 3 feil på hver av de to ordinære konkurransene er vel noe i meste laget når det er så mange gode med. Fin trening var det uansett, og det blir helt klart veldig spennende med VM i juli neste år.
Undertegnede dro etter konkurransen tilbake til Sippo, før nesen ble vendt hjemover med fly mandag formiddag.
Kart og resultater fra helgens konkurranser finnes i kartarkivet.
- Martin Jullum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar