I helgen arrangerte Norges Orienteringsforbund synfaringskurs på Frekhaug i Meland kommune utenfor Bergen. De erfarne synfarerne Gunnar Gytri og Leif Roger Hultgren var instruerte rundt 30 deltakere i karttegning i felt, mens kartkonsulent i NOF, Ivar Haugen holdt i trådene. Blant deltakerne som både aldersmessig og erfaringsmessig varierte stort, befant det seg blant annet to karer med pre-o som primærtilknytning, Geir og Martin.
Kurset bestod i all hovedsak av synfaring i felt. Det ble synfart både på grunnlag kontruert på tradisjonelt vis av Roar Forbord og på algoritmisk generert grunnlag basert på rådataene fra laserscanningen som Terje Mathisen hadde laget med sin spissfindighet på datafronten. (Se f.eks. Terjes kart for Jukolaterrenget 2014:
http://news.worldofo.com/2014/01/03/jukola-2014-two-maps-of-the-terrain/)
Etter en liten introduksjon og praktisk informasjon for helga, bar det ganske raskt ut i skogen for å synfaring. Til tross for begrenset synfaringserfaring, spesielt for sistnevnte, var ambisjonene såpass høye at de hadde meldt seg på varianten for de "viderekomne" og ikke kurset for "nybegynnere". Det viste seg imidlertid at gruppen for viderekomne hovedsaklig bestod av karttegnere med en god mengde synfarte kvadratkilometer på samvittigheten, mens størsteparten av de som valgte nybegynnervarianten
kun hadde et par-tre skolekart og sprintkart på samvittigheten -- altså kanskje ikke nybegynnere i ordets rette forstand. Dermed hadde nok de to gutta bommet ørlite allerede før kurset hadde startet, men med frisk pågangsmot ble de med den viderekomne gruppa første dag. Apropos bom, så kan det neves at det å komme seg til området som skulle synfares ikke gikk like lett som man kanskje kunne regnet med når 10-15 erfarne kartfolk, der attpåtil noen hadde vært i terrenget på forhånd, vandret av gårde. Kartutsnittet nedenfor viser ruta til oppstartssted på synfaringen... Vi var nå flere som stusset litt, men likevel valgte å holde tyst.
|
Veivalg til oppstartssted for synfaring lørdag. |
På den viderekomne gruppa bar det mer eller mindre rett uti synfaringen. De erfarne diskuterte en del seg i mellom rundt alt fra vegetasjon, vegetasjonsgrenser, høydekurver, skrenter og vannpytter. For de som brukte litt mer tid på å få plassert detaljer på kartet (les Geir og Martin) gikk man kanskje litt raskt fram (men det var jo et kurs for viderekomne!). Geir og Martin valgte å prøve seg litt mer på egenhånd en periode slik at de i hvert fall fikk forsøkte å kartlegge noen sammenhengende områder. Etter en velfortjent matpause i fellesskap ble det en titt på noen hogstflater før alle, i lys av viktigheten av å faktisk gå inn å se i alle grøntområder, ble oppfordret til å dra seg gjennom 100m med grøntareal av den mørkeste typen. Etter økta ble noen momenter gjennomgått i plenum og Terje Mathisen og Roar Forbord pratet litt om generering og bruk av deres grunnlagskart. På kvelden var det sosial sammenkomst med middag på den lokale kinarestauranten.
|
Synfaringsprat i skogen |
Søndagen bestod i stor grad av samme opplegg bortsett fra at det nå var
meningen at man skulle synfare litt mer på egenhånd. Geir og Martin hoppet da enkelt og greit ned til nybegynnergruppa for å også prøve å få inn litt mer basisferdigheter. Det ble en ny lærerik dag i skogen der man også fikk synfart et par sammenhengende områder om man var litt effektiv. Nedenfor er Geirs og Martins ganske så forskjellige rentegnede utgaver av et område som ble synfart på søndagen. Det bør nå nevnes at tiden var nokså begrenset, og som uerfarne kartegnere så ble nok ikke alle områdene viet like mye tid og presisjon. De to ulike kartene illustrerer imidlertid godt et av helgens hovedpoeng, nemlig at det ikke finnes noe fasitkart. Ulike karttegnere vil tegne områder forskjellig, men stort sett så finner man fram når man løper uansett. For to pre-o-karer som regner seg som relativt oppgående hva gjelder kurvelesing og -tolkning, så var nok klassifisering av vegetasjon noe av det mest krevende, sammen med generaliseringen av kartbildet. Spesielt sistnevnte ble det lagt solid vekt på da det med dagens presise grunnlag kan være svært så fristende å ta med mange detaljer. En ble da minnet på viktigheten om at løperen skal finne fram og kunne lese kartet klart og tydelig i fart. Også for pre-o-anvendelser er generalisering viktig, men selvsagt på et helt annet nivå. Vi ønsker jo å ha med langt flere detaljer på 1:4000/1:5000-kart for å kunne lage mer utfordrende kartlesingsoppgaver, men det finnes selvsagt en grense også for pre-o-kart.
|
Geir og Martins rentegnede kart over samme område. |
|
Måten man bruker kartgrunnlaget på var også et moment som i hvert fall undertegnede virkelig fikk øynene opp for. Selv med presise grunnlag må det synfares grundig, men det er stor hjelp i at man langt enklere kan vite nøyaktig hvor man er, og "lukte" hvor det er detaljer. Det er f.eks. som regel en skrent der tre eller flere 1-meterskurver sammenfaller. Manuelt lagde grunnlag basert på flyfoto har også markert små og store steiner og spesielle eller enkeltstående trær. Disse er ikke bare til hjelp for å plassere detaljene på kartet om de faktisk skal være med, men vel så mye for å få referansepunkt i områder der det ikke er så mange detaljer å forholde seg til.
'Ut av pakken' er nok de tradisjonelt konstruerte grunnlagene fortsatt hakket bedre å jobbe med da de har flere helt sikre referansepunkter, men det er også flere fordeler med Terjes metode. Den ene er at klassifiseringsalgoritmene hans kan lære terrengtypen slik at man kan oppdatere grunnlaget etter en tur i skogen der man klassifiserer forskjellige punkter i terrenget som lysegrønt/grønt/mørkegrønt slik at områder med lignende laserrefleksjon blir klassifisert med samme vegetasjon. En annen er at Terje er såpass ivrig og behjelpelig med dette at han kan lage grunnlag for de som er interesserte så og si gratis. I tillegg tviler ikke undertegnede på at metodikken vil bli bedre og enda mer presis i årene som kommer.
|
Mat og prat med Martin, instruktør Leif Roger Hultgren og hånda til Ole Nyhagen. |
For revidering av kart til pre-o er det å ha et presist og godt grunnlag tilgjengelig når man skal "pre-o-revidere" en kjempefordel. Undertegnede vil derfor anbefale arrangører av pre-o-konkurranser å benytte seg av denne muligheten. Finnes det ikke grunnlag av nyere sort over konkurranseområdet kan man gjennom avtale med kommunen få tilgang på laserdataene om det har vært foretatt laserscanning i området. (Henvis til
http://www.orientering.no/arrangor/kart/Sider/Kartdata.aspx når kommunen kontaktes så skal man få gratis tilgang.) Om man er ute i god tid og spør pent først så kan man så sende eller levere disse datafilene til Terje Mathisen (de er som regel for store til å sendes som vedlegg i vanlig e-post) som så mater disse inn i programmet sitt og genererer et topp grunnlag. Stort enklere blir det ikke.
|
Synfaringsgrunnlag med bøttevis ned detaljer |
Nok pjatt! Som overskriften allerede har avslørt, så viste Bergen seg fra sin aller beste side i helga og ga oss optimale synfaringsforhold ved å vente med regnet og vinden til mørket hadde kommet. Takk til kursholdere og arrangører for et flott og meget lærerikt synfaringskurs. Respekten for synfarere har tatt noen kraftige byks. Det å tegne et kart fra bunnen av er definitivt noe helt annet enn å revidere og i hvert fall lese et kart -- selv med pre-o-brillene på!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar