To norske medaljer under VM

Orienterings-VM i Skottland er nettopp avsluttet for løperne, med flere gode norske plasseringer. Dette er da imidlertid en halvannen måned siden vi, pre-o-folket, unnagjorde pre-o-VM i Kroatia. De to mesterskapene gikk i år hver for seg da Skottland ikke ville ta på seg begge arrangementene (som visstnok var en del av avtalen med IOF da de tok på seg pre-o-VM i 2012 etter at Sveits nektet å ta begge deler). IOF stod uten arrangør sommeren 2013, men heldigvis kom Kroatia på banen som reddende engel og tok på seg arrangementet -- til stor begeistring fra de fleste. Dette både fordi "Norden" slapp å ta det, men også fordi det var med tydelig entusiasme, seriøsitet og stå-på-vilje at kroatene gikk løs på oppgaven. At det var kjente og fornuftige pre-o navn som Damir Gobec og Zdenko Horjan i løpsleder- og løypeleggerrollen, og Vibeke Vogelius og Lauri Kontkanen som event advisere ga i hvert fall undertegnede stor tro på at dette skulle bli VM med høy kvalitet på kart og løyper. Med fasit i hånd er vel de aller fleste enige om at det ble det også -- attpåtil med sterke norske prestasjoner!

De norske "podiumgutta"

Etter flere år med stort sett det samme norske mannskapet til VM, var det i år to debutanter på laget, Sigurd Dæhli hadde etter en meget stabil vår sesong slått seg inn på laget i både PreO og TempO, mens Sondre Ruud Bråten etter en god TempO under nordisk mesterskap kapret en av de fem plassene i TempO (antallet var økt fra 3 deltakere de to foregående årene, samt at Martin J. hadde friplass som regjerende mester). Godt med litt friskt blod inn på laget! De øvrige lagmedlemmene var Lars Jakob Waaler i PreO Åpen og TempO, Martin Jullum i PreO Åpen og TempO, Geir Myhr Øien i TempO, og Arne Ask, Egil Sønsterudbråten og Knut Ovesen i PreO Para.

Den norske troppen

VM-laget dro avgårde en liten uke før vm for å varme opp med europacupkonkurranser i Varazdin helt nord i Kroatia (med unntak av Geir som reiste rett til vm-deltakelse i Zagreb). Her ble det arrangert en konkurranse i TempO og to konkurranser i PreO, der de to sistnevnte inngikk i Europacupen, parallelt med tre o-løp. Det ble fine oppvarmingsdager for den norske troppen (ja, her var det faktisk bittelitt varme også) med starttider sent på dagen og rolige forhold -- her gjaldt nemlig å ikke stresse da arrangøren hadde satt opp drøyt tighte tidsskjemaer, så det ble noen timer utsettelse stort sett hver dag. De som varmet best opp her var kanskje Martin med 3. plass på TempO (her vant Lennart Wahlgren) og seier i den første PreO-konkurransen (med alle rett på begge) Lars Jakob tok 3. plass i sistnevnte, også med alle rett.  Kart og løyper var jevnt over av OK kvalitet, kanskje noen hakk under hva man ville forvente når det er europacup og før-VM med over 100 deltakere, men uansett en flott gjennomføring før VM.

Andre TempO-stasjon under model event

Årets VM-program bestod av model event for PreO og TempO (i ett), PreO dag 1, TempO kvalifisering, TempO finale + Model dag PreO dag 2, PreO dag 2, spredd over 5 dager, før en uoffisiell stafett avsluttet det hele sjette dag.

Første vm-dag bestod altså av model event for PreO dag 1 og TempO. PreO-delen av første model gikk vel stort sett rimelig greit, stort sett med kartlesingsoppgaver og tydelige falske. Den største utfordringen var kanskje alle detaljene og terrengformasjonene som var tegnet på kartet, men som var nesten umulig å se i terreng. Tegninga av busker, trær og skog i parkterrenget som ble brukt til TempOen skapte imidlertid en del hodebry. 

Første konkurransedag stod så for døren med dag 1 av 2 av PreO-konkurransen, en dag som går inn i historiebøkene som den (forhåpentligvis) mest gjørmete konkurransen noensinne. Gjennom natten og på morgenkvisten hadde det nemlig kommet store mengder regn, så det jordete underlaget hadde blitt forvandlet til et (i mangel av et bedre ord) gjørmehelvete. I para-klassen ble det lagt til en hel time i makstiden på grunn av forholdene da spesielt rullestolene selvsagt hadde fryktelig vanskelige forhold. Sett i ettertid burde det nok vært lagt til tid også i åpen-klassen da det var stedvis helt umulig å gå å lese kart samtidig, her gjaldt det å kave seg frem til et sted man kunne stå trygt for så å lese kart, for så å ta seg videre til neste sted -- for havnet kartet på bakken hadde du tapt. Løype og kart var imidlertid av topp kvalitet! De vanskelige forholdene (som også medførte at det ble ganske mørkt i skogen) gjorde imidlertid sitt til at de aller fleste fikk problemer med tiden, og bommet en god del. Ingen gikk feilfritt, og kun en deltaker hadde en feil, Michele Cera i åpen-klassen. Blant de norske var både Martin og Lars Jakob med i medaljekampen med 2 og 3 feil på 8. og 10.plass, mens Sigurd la seg på en 26. plass med 4 feil. I para-klassen hadde Egil og Arne podiet innenfor rekkevidde med 9. og 10. plass, mens Knut la seg på en 25.plass.

Dagen etter var det kvalifisering i TempO, som til forskjell fra de to foregående årene kun gikk gikk ut på å redusere startfeltet fra over 80 deltakere til 36 finalister. Siden det kun gjaldt å kvalifisere seg til neste dags finale var det noe ulike taktikker ute å gikk. Noen roet helt ned og satset på å unngå bom, mens andre kjørte på som en vanlig konkurranse. En av de som ikke roet ned var debutanten Sondre som med raske svar og god treffsikkerhet knallet til med 2. plass. Martin, Geir og Lars Jakob kom seg også videre til finalen med 14., 24. og 32.plass med langt roligere tempo, men likevel ikke bedre treffsikkerhet, mens Sigurd dessverre ikke var rask nok på en 44.plass.

TempO-finalen dagen etterpå gikk, likhet med PreO dag 2 ytterligere en dag senere, på en golfbane. Det betyr som regel kjempesikt, lange avstander, tretelling og glatte terrengformasjoner. og selv om de uten et rimelig brukbart dybdesyn er sjanseløse så fungerer som regel litt kuperte golfbaner godt til både TempO og klassisk PreO nettopp på grunn av den gode sikten. Selv om det altså egner seg godt for pre-o så er det ikke så alt for ofte man konkurrere i slikt "terreng", i hvert fall i Norden. TempOen under EM i Portugal i fjor gikk på en golfbane, men før det må man helt tilbake til VM i Ukraina i 2007 for å finne en internasjonal mesterskapskonkurranse arrangert på en golfbane.

Spesielt siste stasjon i TempO-finalen skapte problemer
for mange

I TempO-finalen var det 7 stasjoner med 5 oppgaver på hver stasjon. De to siste stasjonene var tilrettelagt for publikum. Her ble utøverne ropt opp av speaker en etter en og etter hvert som man svarte ble det av arrangøren angitt om man svarte rett eller galt -- dette gjorde det hele spennende og definitivt seerverdig for publikum (som det for øvrig ikke var så alt for mange av). Så hvordan gikk det hele? Finnen Antti Rusanen, den største forhåndsfavoritten, som tok et overlegent gull på golfbane-TempOen i EM i Portugal ifjor, men som gikk på en stor sprekk i fjorårets finale i TempO etter å ha ledet klart etter kvalifiseringen, ja, den Antti, holdt hodet iskaldt og tok hjem gullet etter en imponerende TempO-prestasjon. Sølvet gikk til Jan Furucz fra Slovakia som har jobbet seg trygt opp til toppen i internasjonal pre-o på få år. En som nesten imponerte mer enn de to foran var førstereis Sondre Ruud Bråten. Selv etter sterk kvalik var det nok få som hadde trodd at Sondre skulle holde også i finalen. Etter en litt ruskete start på den første stasjonen kom Sondre i godt gjenge og løste stasjonene effektivt og presist, noe som holdt helt til bronse -- en kjempeprestasjon av mesterskapsdebutanten! Lars Jakob gjennomførte også en meget stabil konkurranse og havnet på 'den sure 4.plassen'. Martin, som tok gullet ifjor fikk aldri kart, terreng og avgjørelser til å stemme; det samme gjaldt Geir. De to havnet på hhv. 12. og 26. plass.

Siste del av løypa PreO dag 2.

Siden Dag 2 av PreO-en dagen etter skulle gå på samme sted med et naturlig nok ganske annerledes terreng, så avsluttet man TempO-finale-dagen med en kort liten model event på golfbanen. Den gikk rimelig greit for de fleste nordmennene. Dag 2 bestod så av en løype på 26 poster med et lite opphold midtveis. Det var også lagt inn tre tidsposter før start og tre etter, samt tre stk tidsposter for de som konkurrerte i lagkonkurransen. Det var en god løype der både ren kartlesing og linjer/avstandsbedømming stod sentralt. Michele Cera, Italia som ledet etter dag 1 hadde en oppgave denne dagen, og gå feilfritt gjennom løypa -- da ville han verdensmester. Cera er ikke noe ukjent pre-o-navn, for all del, men få hadde vel tippet han som leder dag 1. Enda færre hadde kanskje tippet at han skulle holde unna for presset som han gjorde og gå feilfritt dag 2 -- som han gjorde. Totalt var det 8 stk som gikk fullt dag 2. Raskest av disse var Antti Rusanen som med sin 2. plass fra dag 1 dermed tok sølvet. Martin var også blant de som gikk feilfritt i løypa dag 2, og da ingen av de andre med lik poengsum fra dag 1 gikk feilfritt så holdt det (til tross for en bom på tidspost) til en svært gledelig bronsemedalje. Det var en skikkelig revansje og opptur etter personlige nedturen i TempOen.

Signaturer, alle medaljevinnere

De øvrige nordmennene nådde ikke helt opp denne dagen, og falt noe tilbake. I åpenklassen fikk Sigurd  3 feil og endte på 29.plass totalt, mens Lars Jakob falt helt ned til 36. plass etter 5 feil dag 2. I para endte Egil på 12. plass, Arne på 14 og Knut på 25. plass.

Lagkonkurransen (basert på resultatene PreO dag 2) var for siste gang mesterskapsøvelse før det blir arrangert stafett en egen dag fra og med VM neste år. Her viste Ukraina seg virkelig fram og tok et overlegent gull etter kun 1 bom på sine tre deltakere, hele 3 poeng foran hjemmenasjonen Kroatia på 2. plass og Finland på 3. plass. Norges lag, bestående av Arne, Lars Jakob og Martin havnet helt nede på 9.plass.

Som en avslutning på mesterskapet ble det dagen etter arrangert en uoffisiell demo av pre-o-stafett som skal ta over for lagkonkurransen som tidligere nevnt. Det var tydelig at arrangøren fornuftig nok hadde prioritert de offisiell øvelsene, for selv om kartet og løypa var helt ålreit så ble det mye teknisk rot. Det resulterte i en rekke styrkninger av poster pga feil antall skjermer, og da tidspostkøen ble uutholdelig lang da det kun var satt opp en stasjon som alle skulle gjennom uansett gafling eller etappe, så ble også denne kuttet ut for siste etappe. I den ganske amputerte stafetten så vant Sverige 1 som dermed fikk et ørlite plaster på såret etter deres dårligste mesterskap noen sinne med null medaljer i bagasjen. Overraskende nok tok Finland 3 andreplassen og Italia 1 tredjeplassen. Norges to lag havnet helt ned på 11. (lag 2) og 19.plass (lag 1).

Tidspostkøen i stafetten ble etterhvert ulidelig lang

Dårlig lagkonkurranse- og stafettinnsats til tross, det norske laget kunne reise hjem med hevet hode etter to individuelle bronser og en fjerdeplass. Neste år går som nevnt VM i Strømstad og det blir således nesten hjemmebane for de norske gutta!

Kart og resultater finnes i arkivet.
En lang liste med lenker til en gigantisk mengde med bilder fra mesterskapet er å finne på arrangørens hjemmeside.

Takk til Kroatia for WTOC 2015!