To norske medaljer under VM

Orienterings-VM i Skottland er nettopp avsluttet for løperne, med flere gode norske plasseringer. Dette er da imidlertid en halvannen måned siden vi, pre-o-folket, unnagjorde pre-o-VM i Kroatia. De to mesterskapene gikk i år hver for seg da Skottland ikke ville ta på seg begge arrangementene (som visstnok var en del av avtalen med IOF da de tok på seg pre-o-VM i 2012 etter at Sveits nektet å ta begge deler). IOF stod uten arrangør sommeren 2013, men heldigvis kom Kroatia på banen som reddende engel og tok på seg arrangementet -- til stor begeistring fra de fleste. Dette både fordi "Norden" slapp å ta det, men også fordi det var med tydelig entusiasme, seriøsitet og stå-på-vilje at kroatene gikk løs på oppgaven. At det var kjente og fornuftige pre-o navn som Damir Gobec og Zdenko Horjan i løpsleder- og løypeleggerrollen, og Vibeke Vogelius og Lauri Kontkanen som event advisere ga i hvert fall undertegnede stor tro på at dette skulle bli VM med høy kvalitet på kart og løyper. Med fasit i hånd er vel de aller fleste enige om at det ble det også -- attpåtil med sterke norske prestasjoner!

De norske "podiumgutta"

Etter flere år med stort sett det samme norske mannskapet til VM, var det i år to debutanter på laget, Sigurd Dæhli hadde etter en meget stabil vår sesong slått seg inn på laget i både PreO og TempO, mens Sondre Ruud Bråten etter en god TempO under nordisk mesterskap kapret en av de fem plassene i TempO (antallet var økt fra 3 deltakere de to foregående årene, samt at Martin J. hadde friplass som regjerende mester). Godt med litt friskt blod inn på laget! De øvrige lagmedlemmene var Lars Jakob Waaler i PreO Åpen og TempO, Martin Jullum i PreO Åpen og TempO, Geir Myhr Øien i TempO, og Arne Ask, Egil Sønsterudbråten og Knut Ovesen i PreO Para.

Den norske troppen

VM-laget dro avgårde en liten uke før vm for å varme opp med europacupkonkurranser i Varazdin helt nord i Kroatia (med unntak av Geir som reiste rett til vm-deltakelse i Zagreb). Her ble det arrangert en konkurranse i TempO og to konkurranser i PreO, der de to sistnevnte inngikk i Europacupen, parallelt med tre o-løp. Det ble fine oppvarmingsdager for den norske troppen (ja, her var det faktisk bittelitt varme også) med starttider sent på dagen og rolige forhold -- her gjaldt nemlig å ikke stresse da arrangøren hadde satt opp drøyt tighte tidsskjemaer, så det ble noen timer utsettelse stort sett hver dag. De som varmet best opp her var kanskje Martin med 3. plass på TempO (her vant Lennart Wahlgren) og seier i den første PreO-konkurransen (med alle rett på begge) Lars Jakob tok 3. plass i sistnevnte, også med alle rett.  Kart og løyper var jevnt over av OK kvalitet, kanskje noen hakk under hva man ville forvente når det er europacup og før-VM med over 100 deltakere, men uansett en flott gjennomføring før VM.

Andre TempO-stasjon under model event

Årets VM-program bestod av model event for PreO og TempO (i ett), PreO dag 1, TempO kvalifisering, TempO finale + Model dag PreO dag 2, PreO dag 2, spredd over 5 dager, før en uoffisiell stafett avsluttet det hele sjette dag.

Første vm-dag bestod altså av model event for PreO dag 1 og TempO. PreO-delen av første model gikk vel stort sett rimelig greit, stort sett med kartlesingsoppgaver og tydelige falske. Den største utfordringen var kanskje alle detaljene og terrengformasjonene som var tegnet på kartet, men som var nesten umulig å se i terreng. Tegninga av busker, trær og skog i parkterrenget som ble brukt til TempOen skapte imidlertid en del hodebry. 

Første konkurransedag stod så for døren med dag 1 av 2 av PreO-konkurransen, en dag som går inn i historiebøkene som den (forhåpentligvis) mest gjørmete konkurransen noensinne. Gjennom natten og på morgenkvisten hadde det nemlig kommet store mengder regn, så det jordete underlaget hadde blitt forvandlet til et (i mangel av et bedre ord) gjørmehelvete. I para-klassen ble det lagt til en hel time i makstiden på grunn av forholdene da spesielt rullestolene selvsagt hadde fryktelig vanskelige forhold. Sett i ettertid burde det nok vært lagt til tid også i åpen-klassen da det var stedvis helt umulig å gå å lese kart samtidig, her gjaldt det å kave seg frem til et sted man kunne stå trygt for så å lese kart, for så å ta seg videre til neste sted -- for havnet kartet på bakken hadde du tapt. Løype og kart var imidlertid av topp kvalitet! De vanskelige forholdene (som også medførte at det ble ganske mørkt i skogen) gjorde imidlertid sitt til at de aller fleste fikk problemer med tiden, og bommet en god del. Ingen gikk feilfritt, og kun en deltaker hadde en feil, Michele Cera i åpen-klassen. Blant de norske var både Martin og Lars Jakob med i medaljekampen med 2 og 3 feil på 8. og 10.plass, mens Sigurd la seg på en 26. plass med 4 feil. I para-klassen hadde Egil og Arne podiet innenfor rekkevidde med 9. og 10. plass, mens Knut la seg på en 25.plass.

Dagen etter var det kvalifisering i TempO, som til forskjell fra de to foregående årene kun gikk gikk ut på å redusere startfeltet fra over 80 deltakere til 36 finalister. Siden det kun gjaldt å kvalifisere seg til neste dags finale var det noe ulike taktikker ute å gikk. Noen roet helt ned og satset på å unngå bom, mens andre kjørte på som en vanlig konkurranse. En av de som ikke roet ned var debutanten Sondre som med raske svar og god treffsikkerhet knallet til med 2. plass. Martin, Geir og Lars Jakob kom seg også videre til finalen med 14., 24. og 32.plass med langt roligere tempo, men likevel ikke bedre treffsikkerhet, mens Sigurd dessverre ikke var rask nok på en 44.plass.

TempO-finalen dagen etterpå gikk, likhet med PreO dag 2 ytterligere en dag senere, på en golfbane. Det betyr som regel kjempesikt, lange avstander, tretelling og glatte terrengformasjoner. og selv om de uten et rimelig brukbart dybdesyn er sjanseløse så fungerer som regel litt kuperte golfbaner godt til både TempO og klassisk PreO nettopp på grunn av den gode sikten. Selv om det altså egner seg godt for pre-o så er det ikke så alt for ofte man konkurrere i slikt "terreng", i hvert fall i Norden. TempOen under EM i Portugal i fjor gikk på en golfbane, men før det må man helt tilbake til VM i Ukraina i 2007 for å finne en internasjonal mesterskapskonkurranse arrangert på en golfbane.

Spesielt siste stasjon i TempO-finalen skapte problemer
for mange

I TempO-finalen var det 7 stasjoner med 5 oppgaver på hver stasjon. De to siste stasjonene var tilrettelagt for publikum. Her ble utøverne ropt opp av speaker en etter en og etter hvert som man svarte ble det av arrangøren angitt om man svarte rett eller galt -- dette gjorde det hele spennende og definitivt seerverdig for publikum (som det for øvrig ikke var så alt for mange av). Så hvordan gikk det hele? Finnen Antti Rusanen, den største forhåndsfavoritten, som tok et overlegent gull på golfbane-TempOen i EM i Portugal ifjor, men som gikk på en stor sprekk i fjorårets finale i TempO etter å ha ledet klart etter kvalifiseringen, ja, den Antti, holdt hodet iskaldt og tok hjem gullet etter en imponerende TempO-prestasjon. Sølvet gikk til Jan Furucz fra Slovakia som har jobbet seg trygt opp til toppen i internasjonal pre-o på få år. En som nesten imponerte mer enn de to foran var førstereis Sondre Ruud Bråten. Selv etter sterk kvalik var det nok få som hadde trodd at Sondre skulle holde også i finalen. Etter en litt ruskete start på den første stasjonen kom Sondre i godt gjenge og løste stasjonene effektivt og presist, noe som holdt helt til bronse -- en kjempeprestasjon av mesterskapsdebutanten! Lars Jakob gjennomførte også en meget stabil konkurranse og havnet på 'den sure 4.plassen'. Martin, som tok gullet ifjor fikk aldri kart, terreng og avgjørelser til å stemme; det samme gjaldt Geir. De to havnet på hhv. 12. og 26. plass.

Siste del av løypa PreO dag 2.

Siden Dag 2 av PreO-en dagen etter skulle gå på samme sted med et naturlig nok ganske annerledes terreng, så avsluttet man TempO-finale-dagen med en kort liten model event på golfbanen. Den gikk rimelig greit for de fleste nordmennene. Dag 2 bestod så av en løype på 26 poster med et lite opphold midtveis. Det var også lagt inn tre tidsposter før start og tre etter, samt tre stk tidsposter for de som konkurrerte i lagkonkurransen. Det var en god løype der både ren kartlesing og linjer/avstandsbedømming stod sentralt. Michele Cera, Italia som ledet etter dag 1 hadde en oppgave denne dagen, og gå feilfritt gjennom løypa -- da ville han verdensmester. Cera er ikke noe ukjent pre-o-navn, for all del, men få hadde vel tippet han som leder dag 1. Enda færre hadde kanskje tippet at han skulle holde unna for presset som han gjorde og gå feilfritt dag 2 -- som han gjorde. Totalt var det 8 stk som gikk fullt dag 2. Raskest av disse var Antti Rusanen som med sin 2. plass fra dag 1 dermed tok sølvet. Martin var også blant de som gikk feilfritt i løypa dag 2, og da ingen av de andre med lik poengsum fra dag 1 gikk feilfritt så holdt det (til tross for en bom på tidspost) til en svært gledelig bronsemedalje. Det var en skikkelig revansje og opptur etter personlige nedturen i TempOen.

Signaturer, alle medaljevinnere

De øvrige nordmennene nådde ikke helt opp denne dagen, og falt noe tilbake. I åpenklassen fikk Sigurd  3 feil og endte på 29.plass totalt, mens Lars Jakob falt helt ned til 36. plass etter 5 feil dag 2. I para endte Egil på 12. plass, Arne på 14 og Knut på 25. plass.

Lagkonkurransen (basert på resultatene PreO dag 2) var for siste gang mesterskapsøvelse før det blir arrangert stafett en egen dag fra og med VM neste år. Her viste Ukraina seg virkelig fram og tok et overlegent gull etter kun 1 bom på sine tre deltakere, hele 3 poeng foran hjemmenasjonen Kroatia på 2. plass og Finland på 3. plass. Norges lag, bestående av Arne, Lars Jakob og Martin havnet helt nede på 9.plass.

Som en avslutning på mesterskapet ble det dagen etter arrangert en uoffisiell demo av pre-o-stafett som skal ta over for lagkonkurransen som tidligere nevnt. Det var tydelig at arrangøren fornuftig nok hadde prioritert de offisiell øvelsene, for selv om kartet og løypa var helt ålreit så ble det mye teknisk rot. Det resulterte i en rekke styrkninger av poster pga feil antall skjermer, og da tidspostkøen ble uutholdelig lang da det kun var satt opp en stasjon som alle skulle gjennom uansett gafling eller etappe, så ble også denne kuttet ut for siste etappe. I den ganske amputerte stafetten så vant Sverige 1 som dermed fikk et ørlite plaster på såret etter deres dårligste mesterskap noen sinne med null medaljer i bagasjen. Overraskende nok tok Finland 3 andreplassen og Italia 1 tredjeplassen. Norges to lag havnet helt ned på 11. (lag 2) og 19.plass (lag 1).

Tidspostkøen i stafetten ble etterhvert ulidelig lang

Dårlig lagkonkurranse- og stafettinnsats til tross, det norske laget kunne reise hjem med hevet hode etter to individuelle bronser og en fjerdeplass. Neste år går som nevnt VM i Strømstad og det blir således nesten hjemmebane for de norske gutta!

Kart og resultater finnes i arkivet.
En lang liste med lenker til en gigantisk mengde med bilder fra mesterskapet er å finne på arrangørens hjemmeside.

Takk til Kroatia for WTOC 2015!

WTOC 2013, Vuokatti

Vuokatti er nok mer kjent for
vintersport en orientering.

Vuokatti er kanskje mest kjent for sitt store sportssenter, og med verdens antatt første skitunnel som ble åpnet i oktober 2000. Den andre uken i juli 2013 var det ikke langrenn som stod i fokus i Vuokatti, for da var hele verdenseliten i orientering samlet i Vuokatti for å konkurrere om verdensmester titler. I år ble WOC og WTOC igjen arrangert sammen, etter at fjorårets konkurranser ble avholdt i henholdsvis Sveits og Skottland.

Mange av utøverne i WTOC gjorde unna de siste forberedelsen til mesterskapet ved å delta i Selkie Open Trailo i Kontiolahti helgen før WTOC. Remo Madella fra Italia vant begge konkurransene, mens både Martin Jullum og Pinja Mäkinen var på pallen begge dager. Disse tre viste med at formen var meget god form kun få dager før verdensmesterskapet startet. Mer om disse konkurransene kan blant annet leses på Pre-Ole sin blogg: Martin Jullum i VM form, Tre norske i finalen.

Diskusjon rundt post 7 etter avsluttet modell.
Foto: Ole Johan Waaler

Tirsdag den 9. juli ble WTOC-uka for pre-o utøverne innledet med modell. Her fikk utøverne prøve seg på både en tidspost- og en temp-o stasjon i tillegg til 8 vanlige poster som var lagt i terrenget tett opptil Event centeret. En modellen har ikke alltid de beste oppgavene, da formålet med modellen i hovedsak er å vise hva slags type poster utøverne kan forvente seg å møte i forbindelse med konkurransene, og hvordan prosedyrene på temp-o og tidspost stasjonene er. De ble noe bomming for enkelte, men jevnt over var det en helt OK modell i et relativt detaljfattig terreng.

Onsdag den 10. juli var første konkurransedag. Under lagledermøtet tirsdag kveld meldte arrangøren at første konkurransedag kanskje måtte avlyses (primært para-klassen) pga. at noen hadde kjørt med traktor(?) i løpstraséen slik at den hadde blitt ødelagt. Arrangøren lovet å gjøre alt de kunne for å få fikset traseen i løpet av natten. Når vi kom til frokostsalen onsdag morgen, stod det en stor plakat om at konkurransen ville bli gjennomført som planlagt, men at para-utøverne hadde fått et tillegg på 15 minutter på makstiden. Dermed var det klart for konkurranse.


Utøverne startet konkurransen med en tidspoststasjon med to oppgaver, før de gikk løs på ei løype som inneholdt 20 poster. Etter avsluttet løype var det ytterligere en tidspoststasjon med to oppgaver. I internasjonale mesterskap teller fortsatt poengene på tidspost, på lik linje med poengene i løypa, slik at det første dag var mulig å oppnå 24 poeng. Løypa var variert med både kartlesings- og bedømingsposter, hvor skjermene stedvis stod betydelig tettere enn hva vi er vant til fra Norge og Sverige.

Post 16, dag 1.
Tre skjermer med under en meters mellomrom plassert ved ei grop.

2. tidspost stasjon dag 1, sett fra åpen sin stasjonsplassering.

Løypa viste seg å være krevende da det kun var to stykker i åpen klassen som greid å avgi korrekt svar på alle de 24 oppgavene. Raskest på tidspost av disse var Jari Turto, Finland, 50 sekunder foran Martin Fredholm, Sverige. Beste nordmann i åpen klassen første dag ble Martin Jullum på en 7. plass, 2 poeng bak. Geir Myhr Øien hadde 3 bom og lå med det på delt 12. plass med Guntars Mankus, Latvia, mens Lars Jakob Waaler hadde 4 bom (2 av disse på tidspost), og havnet med det helt nede på en 23. plass.

I paralympic klassen var det Jana Kostova (23 poeng) fra Tsjekkia som ledet med 2 poeng på nr. 2 Pavel Dudik, også han fra Tsjekkia. Beste blant de norske para utøverne etter første dag lå Egil Sønsterudbråten på en 8. plass (20 poeng), mens Arne Ask og Knut Terje Ovesen kom på henholdsvis 14. og 16. plass (18. og 17. poeng).

Andre dag av pre-o konkurransen gikk i Sotkamo noen kilometer øst for Vuokatti. Dag 2 av pre-o konkurransen, er i tillegg til å være finaledagen i pre-o, også lagkonkurransedag. Hver nasjon kan stille med et lag i lagkonkurransen som skal bestå av minimum en person fra hver av klassene åpen og paralympic. Egil, Lars Jakob og Martin utgjorde det norske laget. 

Det var tilsammen mulig å kjempe om 21 poeng dag 2, da det var 19 poster i løypa og en tidspoststasjon med 2 oppgaver. For de som var med i lagkonkurransen var det ytterligere en tidspoststasjon, men svarene på denne stasjonen teller kun i lagkonkurransen, da åpen og para har ulike tidsposter i den ordinære konkurransen.

Tidspost dag 2, oppga

Dag 2 ble også innledet med tidsposter, og her var det spesielt første oppgave i åpen klassen, og andre oppgave i para klassen, som skapte problemer for mange. Oppgaven var nese i ei li bestående av mange neser "etter hverandre", se bildene til høyre (klikk på bildene for å få kartene større). Her var det mange som svarte B-skjermen som satt nedenfor den angitte nesen, da det i farten var vanskelig å lese hvor langt ned i lia en skulle. 

Løypa bød dag 2 på mange forskjellige oppgavetyper. Enkelte av oppgavene var mulig å løse fra til dels meget kort hold (post 18), mens til andre oppgaver var avstanden ganske stor. Generelt var feilpostene under WTOC tydelige falske, men pre-o utøvere er ikke fremmede for å falske poster de mener at kan være feil, selv om avstanden fra den eventuelt aktuelle skjermen er relativ liten. Den posten som var falsk med minst margin var trolig 7. post, dag 2, tatt avstanden ut til skjermene i betraktning. Her var oppgaven "søkk nede i", mens skjermene satt på kanten av søkket, som det nesten kun var mulig å se sideveis inn i. 

I VM er det oppgavens ringsentrum som overstyrer postbeskrivelsen, slik at det er viktig å bestemme ringens sentrum, for å kunne si eksakt hvor skjermen skal stå, f.eks. på ei nese eller i et søkk.

I åpen klassen var det Lauri Kontkanen, Finland og Maria Krog Schulz, Danmark, som taklet dag 2 utfordringene best. Disse hadde alle de 21 oppgavene korrekt, og 11 sekunder på de to tidspostene, mens i paralympic klassen var Ivica Bertol, Kroatia, som gjorde det best dag 2, med 20 poeng og 33 sekunder på tidspostene.

Sammenlagt var det Jari Turto, Finland, som gjorde det best med en bom etter to dager, og tok med det innkassere gullet i åpen klassen. Sølvet gikk til Martin Fredholm, Sverige, også han med en bom, men med lengre tid på tidpostene. Bronsen gikk til Antti Rusanen, Finland. Nordmennene Martin Jullum, Geir Myhr Øien og Lars Jakob Waaler kom henholdsvis på plassene 10, 12 og 16 i åpen klassen.

De seks beste i åpen klassen

I paralympic klassen ble den en suveren sier til Jana Kostova, Tsjekkia. Hun var hele 3 poeng foran nummer to Pavel Dudík, også han Tsjekkia. Bronsen gikk til Søren Saxtorph, Danmark. De norske deltakerne i paralympic klassen; Egil Sønsterudbråten, Arne Ask og Knut Terje Ovesen kom på henholdsvis plassene 12, 15 og 24.

Pallen i paralympic-klassen

I lagkonkurransen vant Sverige, mens sølvet gikk til Kroatia, og bronsen gikk til Danmark. Det norske laget ved Lars Jakob Waaler, Martin Jullum og Egil Sønsterudbråten ble nummer 5. Finnene som for øvrig hadde et meget godt mesterskap klarte "bare" en fjerde plass i lagkonkurransen. Lagkonkurransen gjenspeiler i stor grad resultatene fra 2 dag av pre-o konkurransen da det er samme løypa-resultat som benyttes, men lagkonkurransen har egne tidsposter. Det norske laget hadde litt for mange bom i løypa, men hadde suverent raskest tid på tidspostene. I fremtiden vil kanskje lagkonkurransen erstattes med en stafett? Flere stafettkonsepter er testet ut, men en pre-o stafett har ennå ikke helt funnet sin form. En form for stafett hvor laget har en felles makstid vil gi stafettlaget en taktisk utforming i tillegg til de o-tekniske. Bør den normalt raskeste utøveren starte først eller sist? Legg gjerne inn dine synspunkter om hvordan en lagkonkurranse / stafett bør avvikles i kommentar feltet under.

Pallen i lagkonkurransen

Det norske laget tok en 5. plass i lagkonkurransen

Fredag 12. juli var det den nye VM-øvelsen TempO som stod på programmet. I år er første gang TempO er en offisiell VM øvelse, men det har blitt arrangert World TempO Trophy øvelser i forbindelse med WTOC siden VM i Trondheim i 2010. Nordmennene har vist at dette er en øvelse som de behersker godt og forventningen var derfor store foran mesterskapets siste konkurransedag.

Konkurransen ble innledet med kvalifisering, hvor samtlige utøvere (kun 3 fra hver nasjon ettersom årets WTOC arrangør har fått dispensasjon fra IOF til kun å tillate 3 utøvere fra hver nasjon, selv om regelverket sier maks 4 utøver) hadde de samme 8 stasjonene med 3 oppgaver per stasjon. De 24 beste fra kvalifiseringen gikk videre til en finalen som ble arrangert på ettermiddagen. Med seg inn i finalen tok utøverne med seg sekundene fra kvalifiseringen, slik at sluttresultatet ble summen av kvalifiseringstiden og finalen. I følge regelverket skal ikke tiden fra kvalifiseringen være en del av sluttresultatet, men årets arrangør har fått dispensasjon til å legge sammen tiden.

Oppgave 2 på stasjon 3 i kvalifiseringen

Kvalifiseringen bestod som nevnt av 8 stasjoner med 3 oppgaver per stasjon. Terrenget som kvalifiseringen gikk i var åpen furuskog med meget god sikt, med relativt store men slake terrengformasjoner, slik at det å "legge kurvene rett" ble meget utfordrende. En av de største utfordringene i finalen var å finne ut hvor man satt på de forskjellige tempo stasjonene. Terrenget inneholdt et stort antall stier, så her gjaldt det å følge med på hvordan terrenget så ut også mellom stasjonene.
Det var mye bomming i kvalifiseringen, da det var en meget krevende kvalifiseringsløype. Pinja Mäkinen fra Finland taklet disse utfordringene på en mesterlig måte, og hadde kun en feil på de 24 oppgavene, og hadde dermed en solid ledelse foran finalen. Alle de tre nordmennene gikk videre til finalen, og best av disse var Martin Jullum så lå på en 6. plass etter kvalifiseringen, mens Geir Myhr Øien og Lars Jakob Waaler lå på henholdsvis 9 og 15 plass.

Oppgave 1 på stasjon 3 i kvalifiseringen

TempO finalen fikk i et totalt annerledes terreng enn hva kvalifiseringen hadde gått i. Finalen gikk på toppen av slalombakken i Vuokatti, og bød på et meget småknudrete og detaljert terreng, med både steiner og skrenter. Totalt skulle 15 oppgaver løses i finalen med 5 stasjoner med 3 oppgaver på hver, akkurat som i kvalifiseringen. Resultatlisten fra kvalifiseringen var snudd, slik at nummer 24 fra kvalifiseringen startet først, og lederen Pinja Mäkinen, startet til slutt. Etter hvert som utøverne var ferdig med de 5 stasjonene måtte de vente i et karanteneområdet til siste utøver var ferdig med den siste oppgave. I karantene området ble svar sammenlignet, men det var ikke lett å danne seg et bilde av fasiten, da svarende spriket i alle retninger. Det ble med andre ord bommet en hel del også i finalen, men de sist startende var også denne gangen de med færrest feil.

Arrangøren fikk denne gangen meget raskt opp en uoffisiell resultatliste, all honnør til arrangøren for dette. Resultatlisten viste at det ble noe endringer, men topplasseringen ble uforandret. Dermed ble det en klar seier til Pinja Mäkinnen, Finland, foran Marit Wiksell, Sverige og Lauri Kontkanen, Finland. Beste nordmann ble Martin Jullum som i finalen klatret en plass til femte, mens Geir Myhr Øien og Lars Jakob Waaler til slutt havnet på henholdsvis 12. og 15. plass. 

Podiet i historiens første TempO VM.

Autografjegerne var på plass...

...men alle hadde ikke husket papir.....

Lørdag 13. juli var WTOC over, men løperne hadde igjen stafetten. Vi overvar stafettene, og fikk med oss at de norske damene løpet en meget god stafett, slik at Anne Margrethe Hausken Nordberg kunne løpe Norge inn til en flott gullmedalje og mesterskapet første norske medalje. Vi gratulerer stafettdamene med gullet!

Alt i alt så ble ikke de norske plasseringen under WTOC 2013 helt i henhold til ambisjonene, men det er nye medaljemuligheter allerede i april 2014 under ETOC i Portugal, og senere på året under WTOC i Italia. Noen nordmenn har allerede vært på samling for å forberede seg til neste års WTOC i Italia. 

Årets WTOC arrangement gikk greit, selv om arrangøren kun ha vært noe bedre på å gi informasjon under mesterskapet, at starten første dag måtte utsettes med 15 minutter. Også i år tok det lang tid før resultatene forelå under pre-o konkurransene (spesielt dag 2). Arrangøren fikk riktignok mange klager og protester under begge dagene, men samtlige klager og protester ble avslått enten av arrangøren eller juryen. Alle klagene og protestene medførte at det tok lang tid før endelige resultatlister forelå. 

Kart og resultater fra WTOC 2013 er å finne i arkivet.

Redaktøren av den portugisiske orienteringsbloggen, Joaquim Margarido, har laget en fin stemningsvideo fra WTOC 2013.

Ingen norsk VM-suksess

Det norske laget landet tidligere i går noe skuffet på norsk jord igjen, etter pre-o-VM i Dundee, Skottland. Nedenfor følger en liten rapport fra forrige ukes opphold.

De norske utøverne kom seg, til tross for vekterstreik, trygt til Edinburgh flyplass i vertslandet Skottland allerede mandag kveld. Tirsdagen ble brukt til avslapping og oppladning til det kommende mesterskapet.

Noen av de norske utøverne benyttet tirsdagen til å besøke Dunnottar Castle

Stasjon 1, World TempO Trophy

Onsdag startet om ikke selve mesterskapet, så i hvert fall alvoret. World TempO Trophy som regnes som et uoffisielt VM i temp-o ble arrangert for tredje året på rad i forbindelse med pre-o-VM. Konkurransen som høyst trolig får VM-status fra neste år innehar stor prestisje i miljøet. Til forskjell fra den europeiske versjonen European TempO Trophy som ble avholdt i forbindelse med EM i Falun ble denne konkurransen arrangert uten kvalifisering. Konkurransen bestod av 8 post klynger med 3 oppgaver på hver klynge, og straffen for å svare feil var satt til 30 sekunder, hvilket innbød til raske svar. Parkterrenget ved Camperdown Park viste seg som meget utfordrende, spesielt områdene med haugevis med inntegnede enkelttrær på lengre avstand ble svært krevende. De tre utøverne Geir Myhr Øien, Lars Jakob Waaler og Martin Jullum, som representerte Norge i konkurransen hadde alle gjort det godt i øvelsen både tidligere i år og i tidligere versjonen av øvelsen, og det var høye forventninger til nordmennene. Martin, som vant konkurransen i fjor, gjennomførte en god konkurranse og tok en sterk tredjeplass. Vant gjorde EM-vinner Marit Wiksell, Sverige med 2 feil og totalt 220.5 sekunder, mens andreplassen gikk til Guido Michelotti fra Italia, 13 sekunder bak med en feil mindre. Martin var ytterliggere 34.5 sekunder bak der igjen, også han med 2 feil. Lars Jakob Waaler hadde noen feil for mye, men med raske svar havnet han på en finfin 6.plass. Geir Myhr Øien fikk en dårlig start, med tre feil på første stasjon, men gjennomførte etter det en grei konkurranse hvilket resulterte i en 20.plass.

Selve WTOC konkurransene var lagt til sanddynene i Tentsmuir, litt sørøst for Dundee. Vårt første møte med dette området fikk vi i forbindelse med modellen, torsdag. Modellen bestod av 10 poster, som hadde som formål og demonstrere noen av de oppgavetypene som vi kunne forvente oss å møte de neste to dagene. Modellen gav også et innblikk i hvilket terreng vi ville møte, og hvordan karttegneren hadde valgt å fremstille dette på kartet.

Post 18, dag 1
Foto: WTOC 2012, Nick Barrable

Første konkurransedag var fredag. Samlingsplassen var den samme alle de tre dagene vi var i Tentsmuir, noe som gjorde at vi den første dagen ble kjørt i mini-busser tur/retur start og mål. Den første konkurransedagen gikk langs nordkysten av Tentsmuir Forest, noen kilometer nord for samlingsplassen. Løypa ble innledet med to tidsposter, før vi fikk 20 ordinære poster å bryne oss på. Løypa var lagt på en litt uvant måte for oss som er vant til nordisk kartlesing. Her måtte en del av postene løses ved hjelp av linjer, og ringsentrering var veldig viktig, men dette var noe vi var forberedt på.
Etter at løsningskartene ble frigitt, ble det lagt inn flere klager og til slutt en protest på post 1. Dette medførte at juryen måtte ut i skogen, og at vi ikke fikk vite den endelige resultatliste, før etter lagledermøtet, senere på kvelden.
Juryen kom til den beslutningen at de tok protesten til følge, noe som førte til at første posten ble strøket, og at det dermed kun ble 21 tellende poster fra dag 1. Etter strykningen ledet Antti Rusanen, Finland, åpen klassen med 20 poeng og 26 sekunder, mens Ola Jansson, Sverige, ledet paralympic-klassen med 18 poeng og 41,5 poeng. Beste nordmann i åpen klassen ble Martin Jullum på en 5. plass, ett poeng bak Antti, men med bedre tid på tidspostene. De andre nordmennene plasserte seg som følger første dag av VM: nr. 18 Knut Terje Ovesen (Para), nr. 20 Arne Ask (Para), nr. 22. Geir Myhr Øien (Åpen), nr. 29 Lars Jakob Waaler (Åpen).

Dag 2 av VM-konkurransen gikk litt nærmere samlingsplass enn dag en. Her ble vi skysset til start i mini-busser, mens mål kun var noen hundre meter fra samlingsplass. Denne dagens løype bestod av to avskilte deler. Lagkonkurransen i VM avgjøres også i forbindelse med dag 2 av VM, og her er det egne tidsposter for de utøverne som representerer lagene, uavhengig av om de er åpen eller paralympic utøvere. I år var disse lagtidspostene lagt til oppholdet mellom del 1 og del 2 av løypa. Dagens løype inneholdt mer ren kurvelesning, enn dag 1. Terrenget var et sanddyneterreng og inneholdt mange små terrengformasjoner som måtte leses inn.
Det var mange som måtte vente lenge i spenning på hvordan det hadde gått, da resultatene heller ikke under årets pre-o-VM kom særlig fort.
Etter to dager var konkurransene avgjort og gullet i åpen klasse gikk til Stig Gerdtman, Sverige, sammenlagt 44 poeng og 118,5 sekund. Sølv og bronse gikk til henholdsvis Vitaliy Kyrychenko og Sergiy Stoian, begge fra Ukraina. Disse hadde henholdsvis 44 og 43 poeng etter to dager.
Gullet i paralymic-klassen gikk til Ola Jansson, Sverige, 42 poeng og 138 sekunder, mens sølvmedaljen gikk til Pekka Seppä, Finland, og bronsen til Dmitry Kucherenko, Russland.

Podiet åpen klasse

Podiet paralympic klasse

Pallen lagkonkurransen

De norske resultatene ble ikke helt som håpet:
Åpen klasse:

• Nr. 8: Martin Jullum
• Nr. 13: Geir Myhr Øien
• Nr. 39: Lars Jakob Waaler

Paralympic klassen:

• Nr. 14: Knut Terje Ovesen
• Nr. 16: Arne Ask

Lagkonkurransen ble vunnet av Finland, med Sverige på sølv plass. Finland og Sverige hadde begge 72 poeng i lagkonkurransen, men Finland slo Sverige med 57,5 sekunder på tidspostene. Bronsen i lagkonkurransen gikk til Kroatia. Norge endte på en skuffende 10. plass i lagkonkurransen, etter å ha tatt sølv i lagkonkurransen under fjorårets VM i Frankrike.

Neste år går pre-o VM i Finland, Vuokatti, 8. - 12. juli. Det norske laget håper på bedre plasseringer da.

Takk til lagleder Ole-Johan Waaler og reiseleder/ass.lagleder Egil Sønsterudbråten for å ha loset laget med gode og trygge hender igjennom VM.

Kart og resultater fra VM er å finne i kart- og resultat arkivet, samt på WTOC 2012 sine hjemmesider.

WTOC 2010, Trondheim

For godt og vel en uke siden ble VM i Trondheim avsluttet.

Norge stilte med følgende lag i Trondheim:

Åpen klasse: Martin Jullum, Halden SK, Kjetil Waaler, Porsgrunn OL, Lars Jakob Waaler, Porsgrunn OL
Paralympic-klassen: Egil Sønsterudbråten, OL Vallset/Stange, Arne Ask, Lierbygda OL, Jan Erik Haug, Østmarka OK.
Lagledere: Ole-Johan Waaler og Geir Myhr Øien.


Her følger et sammendrag av de norske utøvernes uke i Trondheim.

EM ble avsluttet på fredag, men lørdag morgen var de uttatte VM-deltakerne på vei til Trondheim for nye eventyr. Lørdagen ble stort sett tilbragt i bil for VM-deltakerne, mens Kjetil som hadde stått over EM for å lade opp til VM i hjemlig omgivelser, var oppe tidligere på lørdagen. Da vi ankom Quality Hotel Panorama lørdag kveld kunne Kjetil ivrig fortelle at han allerede hadde testet ut den lokale Mac'n og triplet hans tidligere totale antall besøk på City Syd. Søndagen ble stort sett brukt til avslapping, samt en tur innom sprinten i sentrum.

Mandag var det klart for model-løype for første dag av VM, som var lagt til Fredriksten Kristiansten Fort. Løypa startet med 2 tidsposter av det enkle slaget (i forhold til EM). Deltakerne som kom rett fra EM og var vant med 100% kartlesingsposter med skjermer på forskjellige detaljer fikk seg nok en liten aha-opplevelse da de kom til 1. post:

1.post model dag 1.

Post 1 med skjermplasseringer model dag 1.

Posten lot seg imidlertid løse greit når man var kommet over at skjermene ikke kom til å ha like stor innbyrdes avstand som de hadde under EM, og at det her ikke holdt å orientere seg fram til riktig detalj. De fleste norske utøverne greide relativt raskt å omstille seg til denne typen poster, og kom greit fra model-løypa, selv om det selvfølgelig også her ble endel diskusjoner. 

Den norske troppen var dermed positivt innstilt til dag 1av VM. For selv om de fleste kunne ønsket seg mer orientering istedet for teknisk pre-o med linjer, ringsentrering og avstandsmåling, slik det ut fra erfaringene fra modellen tydelig var lagt stor vekt på, så hadde Geir (som for anledning var laglederassistent) fullstendig rett i at "løypa er lagt, og da er det vel revende likegyldig hvordan vi mener det burde vært".

Nervøs stemning i den norske troppen før starten på model dag 1.

Fullstendig kart med løyper og skjermplasseringer finnes her, tidspostene her.

Tirsdag gikk første dag VM-konkurransen av stabelen på ærverdige Sverresborg. Sprint-kvalikken til løperne gikk her 2 dager tidligere, så de nye kartene var blitt nøye studert. Første start var kl 9, hvilket karakteriseres som tidlig for de fleste pre-o-utøvere. De norske utøverne med unntak av morgenfuglene Kjetil og Egil var heldige med trekningen av starttider og startet forholdsvis sent.

På Sverresborg fikk vi servert gode løyper og et meget nøyaktig kart. Undertegnede har selv ikke vært borti et kart som gjennom hele løypa stemte så godt som dette, så her gikk det virkelig an å bruke hele kartet til å løse oppgavene. Linjer og kompasskurser stemte godt, men denne nøyaktigheten var selvfølgelig utnyttet til det fulle av løypelegger i form av tette skjermer, så det gjaldt virkelig å være nøyaktig ved trekking av linjer og måling av ringsentrum. Feilposter var imidlertid lagt klart, og det var på ingen måte noe tull med løypa. Det gode løypene og kartet gjorde at det var svært tett etter første konkurransedag. 8 mann klarte alle 20+2 oppgavene (4 i åpen og 4 i para). Best var Søren Saxtorph, Danmark med 22.5 sekunder på tidspostene (para). I åpen klasse delte Libor Frost, Tsjekkia og Stig Gerdtman, Sverige ledelsen med 27 sekunder på de to tidspostene.

De norske utøverne klarte seg generelt godt på Sverresborg. Lars-Jakob var for alvor med i kampen om medaljene med 1 feil i løypa og 18 sekunder på tidspostene (6.plass). Martin hadde også kun en feil, dog på tidspost, slik at han plasseringsmessig var et godt stykke etter (19. plass). Kjetil hadde en mindre god dag og endte på 3 feil (34.plass). Det var med andre ord meget jevnt, og ingenting var avgjort. I para-klassen var  Egil og Jan-Erik brukbart med med 3 feil (14.og 15.plass), mens Arne (26.plass) hadde en dårlig dag og havnet et stykke etter.

Arne i aksjon på 6.post (kart nedenfor)

Skjermplasseringer post 6.

Fullstendig kart med løyper og skjermplasseringer finnes her, tidspostene her (åpen) og her (para)

Onsdag var igjen klart for modell, denne gangen på Saupstad skistadion, der både NM gikk i 2009 og Prøve-VM i juni. Spesielt de som deltok på prøve-VM var godt kjent i både traseen og med postene som var brukt. Treningseffekten ble dermed ganske begrenset for endel. Likevel ble det en ok gjennomkjøring, og det ga en følelse av overlegenhet å gå rett forbi store klynger med folk som jobbet med posten, et blikk mot skjermene og gå bort å klippe. Det er vanskelig å konsentrere seg skikkelig når man har hatt samme poster tidligere, hvilket tydelig ble vist ved at både Lars-Jakob og Martin klarte det kunststykket å svare feil på en oppgave de hadde hadde klart under prøve-VM.

1. post ga en myk start.

1. post med skjermplasseringer

Fullstendig kart med løyper og skjermplasseringer finnes her, (tidsposter dessverre ikke tilgjengelig).

Torsdag var dagen det hele skulle avgjøres. Løypa var lagt til området sør for Granåsen skistadion, som forøvrig var arena for alle VM-finalene for løperne unntatt sprinten. Løypa målte 2.9km og maksimaltiden var satt til hele 2.45 for åpen-klassen og 2.53 for para-klassen. Denne løypa krevde virkelig sin mann, og kan karakteriseres som ekstrem når det kommer til tetthet av skjermer. Det har dessverre ikke lyktes redaksjonen å hoste opp noen terrengbilder fra avslutningsdagen, men kart med skjermplasseringer burde gi et greit inntrykk. Se f.eks 6. post nedenfor.

6. post dag 2 av VM. Omtrent 1m mellom postene.

Fullstendig kart med løyper og skjermplasseringer finnes her: del 1, del 2, tidsposter her (åpen) og her (para))

For de norske utøverne ble den en variabel dag i skogen. Vårt største håp Lars Jakob hadde ingen god dag i skogen, og med fire feil (inkludert en klippefeil) datt han ned til en 14. plass i sammenlagt. Martin, som også var bra med etter dag 1, hadde en bedre dag i skogen, og med to feil jogget han i vanlig stil inn 1 minutt før makstiden. 2 feil denne dagen viste seg å være meget bra, og Martin tok dermed steget opp til 5. plass i sammendraget, og tangerte dermed resultatet fra VM-debuten i Ungarn i fjor. Kjetil hadde også en bra dag i skogen, og med 3 feil hevet også han seg i sammendraget (22. plass). Seieren i åpen klasse gikk til Stig Gerdtmann som hadde alt rett også denne dagen, hvilket er meget sterkt på denne løypa. Sølvet gikk til Lauri Kontkanen, Finland, bronsen gikk til kroaten Ivo Tisljar. 

I para-klassen var det knyttet stor spenning rundt Egil Sønsterudbråtens prestasjon denne dagen. Egil hadde i lengre tid flagget at dette var dagen han skulle få sitt andre fulle hus i karrieren, da resultatet inngikk i lagkonkurransen. Som nevnt ovenfor så var ikke helt trivielt denne dagen, og Egil hadde dessverre ingen god dag i skogen. Med 6 feil falt han ned til 19. plass i sammendraget. For en debutant er ikke det så alt for "gæli", men kjenner vi Egil rett så er han ikke fornøyd med dette. Standardutsagnet om at han skal legge opp hørte vi derimot ikke denne gangen. Jan-Erik, som lå fint plassert etter tirsdagens konkurranse presterte brukbart også idag, og med 4 feil havnet han til slutt på 13.plass i sammendraget. Arne, som ikke hadde noen god førstedag, hevet seg noe og med 3 feil klatret han en plass, og havnet på en 25. plass i sammendraget. Også i para-klassen ble det svensk seier, Ola Jansson vant foran landsmann og EM-løypelegger Lennart Wahlgren. Bronsen gikk til den gladeste dansken i hele Norge denne dagen, Søren Saxtorph.

2. dag av VM teller også i lagkonkurransen. De to beste resultatene i hver av de to klassene teller her for hver nasjon. Med Kjetils 19 poeng og Martins 20, lå det norske laget brukbart an ganske tidlig (bronsemedaljen var innenfor rekkevidde), og da Jan-Erik kom inn med 18 poeng i para-klassen, så det virkelig lyst ut med tanke på bronsemedaljen. Det var en spent gjeng som intenst regnet etter hvert som resultatene tikket inn. Dessverre holdt ikke resultatet helt inn. Sverige tok gullet klart foran Finland og Kroatia, Norge endte som i fjor på den sure 4. plassen. I år slapp vi i hvert fall å sende tilbake noen medalje...

I fjor ble bronsen tildelt Norge, men utøverne kom hjem til en beskjed om at medaljen måtte sendes tilbake grunnen regnefeil. Dette slapp vi i år.

Det er verdt å merke seg Ola Jansson har blitt dobbelt verdensmester og dobbel europamester i løpet av en uke. Det er det få i verden som kan skilte med uansett idrettsgren. Presisjonsorienteringsgutta gratulerer!

Blomstervaser og større medaljeskap står trolig på ønskelisten til premiehaien Ola Jansson.

Torsdagskvelden ble brukt til premieutdeling og bankett. Banketten ble av det rolige slaget da det fredag ble arrangert World Tempo Trophy. Dette var et slags prøveprosjekt for pre-o-varianten der løypa kun består av tidsposter. Konkurransen ble arrangert uten feilpostmuligheten. Etter 2-3 uker med mye pre-o var nok mange slitne, men de norske utøverne holdt hodene kalde og var totalt sett klart beste nasjon. I åpen-klassen ble det 2. plass til Lars Jakob, 4. plass til Kjetil og 8. plass til Martin. I para-klassen har vi fortsatt litt å hente med 21. plass til Arne, 34. plass til Jan-Erik og 35. plass til Egil. Vår utmerkede lagledere fikk også prøvd seg denne dagen, og med seier til Ole Johan og 3. plass til Geir i gjesteklassen viser disse at det skal bli hardt å komme med på det norske laget i Temp-o når det blir om ikke så mange år forhåpentligvis blir VM-øvelse. Løypa gikk på Kristiansten (nei, heller ikke denne gangen Fredriksten) festning og bestod av 6 klynger med tre til fire oppgaver på hver klynge. Totalt var det 20 poster. Dagens raskeste ble sølvmedaljør Lauri Kontkanen. Lauri hadde en gjennomsnittlig svartid på 4.75 sekunder per post, hvilket er meget imponerende over en løype på 20 poster. (Som en liten kuriositet opplyses det at samme mann hadde 90 sekunder på to tidsposter under første dag av EM.) Kart med skjermplasseringer er gitt nedenfor.

Temp-o-vinner Lauri Kontkanen, her med siktekompass fra VM 2009. Han hadde neppe tid til å bruke dette under Temp-o-en i Trondheim.

Alt i alt ble VM i presisjonsorientering i Trondheim en suksess. Norge står igjen med 5. plass individuelt og 4. plass i lag konkurransen, akkurat som i fjor. Det er ingen grunn til å være veldig skuffet med det. 4. plass i lagkonkurransen er selvfølgelig surt, men per dags dato så er det akkurat der vi hører hjemme. Det gjøres mye riktig, men det lille ekstra mangler i mange sammenhenger. VM-like konkurranser i hjemlig miljø er én måte å muligens kunne heve resultatene på. Å legge mer innsats i å forsøke å heve kvalitet på de norske konkurransene er et annet tiltak som kan bære frukter. Ser vi til f.eks Finland konkurreres det mye mindre enn vi gjør i Norge, men til gjengjeld er det tilsynelatende mesterskapskvalitet på de fleste konkurransene. Gode pre-o-reviderte kart ligger alltid til grunn og kart med skjermplasseringer etter målgang er en selvfølgelighet i finske pre-o-konkurranser. Finland har ikke stort flere pre-o-utøvere enn Norge, men presterer generelt mye bedre når det kommer til mesterskap...

Alle resultater og kart fra VM er gitt på følgende samleside: http://live.woc2010.com/wtoc/

Til slutt, gratulerer til deg som leser for at du har holdt deg våken gjennom hele dette innlegget. Det loves fra redaksjonelt hold at slike lengder på innleggene vil høre sjeldenhetene til.

Tre hektiske uker er unnagjort

Presisjonsorienteringsgutta har nå hvert igjennom 3 hektiske uker med konkurranser. Først var det O-ringen  i Örebro som stod på programmet, før turen gikk videre til EM (ETOC) i Bollnäs. Direkte fra Bollnäs gikk ferden til Trondheim hvor VM (WTOC) fant sted. Disse tre ukene har bydd på både opp- og nedturer, frustrasjon og gled, men ingen store uforutsette hendelser.  Vi vil i løpet av noen dager komme med grundigere berettelser, inkludert kart og bilder fra de ulike arrangementene.