Norwegian Spring pre-o 2012 - oppsummering

Helgen er over, og pre-o-utgaven av Norwegian Spring likeså. Det er svært gledelig å se så mange prøve seg på løypene, men samtidig er hele prosessen fryktelig slitsom og så tidkrevende at det er godt det er lenge til neste gang. Som løypelegger hadde jeg på forhånd gjort meg opp en del tanker om konkurransen, hvilke poster ville være vanskelig og hva som ville avgjøre konkurransen. På forhånd hadde jeg tippet at 5 stk skulle gå fullt dag 1 og 10 stk dag 2, og med 5+11 med fullt hus traff jeg rimelig bra der. Etter samtaler med utøverne og noe studering av resultatlistene ble imidlertid ikke alt slik jeg hadde sett for meg. Noen kommentarer følger:

Den første posten dag 1 må jeg ærlig innrømme at jeg hadde trodd flere skulle bomme på. Jeg trodde flere skulle falle for det psykologoiske trikset med at skjermene var plassert i samme formasjon som høydepunktene, men ikke på de inntegnede høydepunktene. 93 % av utøverne greide denne. 88 % treff på post 9, en kolle i nærmest paddeflatt terreng var videre over forventing. Post 13 forventet jeg skulle være av de vanskeligste i løypa og 66 % treff viser at den var utfordrende. Vinkelen på kollen var kanskje noen grader skjev hvilket kan ha spilt noen et puss, men det er snakk om svært lite i mine øyne og de som mente posten hang på nesa lenger vest har definitivt ikke målt ta avstanden bort dit med i beregningen. 

Post 14E, dag 1.

14. post var årets overraskelse i mine øyne. En falsk post, 180 grader feil på et avlangt høydepunkt. 51 % treff er fryktelig lavt på en oppgave som har nivå B dersom man henger ut en skjerm til på rett plass. Greit nok at dette ikke er en tradisjonell falsk post og ingen hadde vel forventet at jeg skulle legge noe sånt, men at nesten halve startfeltet likevel går på denne hadde jeg aldri trodd. Jeg vet ikke om jeg selv hadde likt posten særlig godt om jeg hadde blitt servert denne i konkurranse jeg hadde deltatt i. Jeg var lenge svært i tvil om jeg skulle ha med denne posten og jeg håper inderlig ikke dette genererer en masse slike oppgaver i fremtidige konkurranser, for det er jo ikke orientering. Jeg tok den likevel med til slutt fordi den akkurat her passet godt, det var svært oversiktlig i området og marginen var stor. Oppgaven straffer de som slurver og ikke sjekker postbeskrivelsen, og slurve skal man ikke gjøre i pre-o. Tanken med oppgaven var at de som leser postbeskrivelsen umiddelbart skal kunne se at den aktuelle skjermen helt klart ikke er i nærheten av å ligge på rett del uansett hvordan man definerer høydepunktets utstrekningen. At posten var forkledd som en tilsynelatende enkel kartlesingsoppgave på samme klynge som en mer tidkrevende oppgave var også et pluss i mine øyne. 

Post 16 har en treffprosent på 29 %, også langt mindre enn jeg hadde forventet. Det er mulig at lesbarheten rundt posten må ta noe av skylden for det og det kan hende at treffprosenten hadde blitt noe høyere om kartet hadde vært oppforstørret til 1:2500 også her, men jeg det skal være fullt mulig å lese grensene mellom hvitt og gult i 5000-utgaven. Jeg regnet med at denne oppgaven ville bli utfordrende og det var også derfor jeg tviholdt på denne oppgaven da TD Ovesen var noe skeptisk. Avstanden fra skjerm A til optimal skjermplassering var 7m og med den marginen hadde jeg trodd flere skulle løse oppgaven selv om det var et krevende område.

Post 17 trodde jeg skulle være mer krevende og hadde forventet noe flere Z-er her. Post 18 hadde jeg egentlig sett for meg at skulle bli en mer avgjørende post, men de fleste skjønte nok her hvordan jeg hadde tenkt denne skulle løses (følg kurvene fra øst). Det samme gjelder post 19. Dette var en britisk-inspirert falsk post som tidlig kom inn i løypene og som jeg trodde flere skulle bomme på. De fleste greide imidlertid å holde hodet kaldt her på slutten. Noe dårlig sikt til de første tidspostene gjorde nok sitt til at svartiden gikk noe opp her, men ellers var disse som forventet.

Erik Stålnacke ved post 14 dag 2

Den andre dagen bestod av mer ren kartlesing og kompasset skulle ikke være et like viktig verktøy her. Den første posten strøk vi ved siste sjekk av løypene på morgenkvisten da et par kurser jeg ikke hadde sjekket ut bommet noen meter, og vi ønsket ikke at noe slikt skulle avgjøre i tetkampen, spesielt ikke siden det var vanskelig å lese noe særlig på den avstanden. Mange Z-er i starten var kanskje noe overraskende for noen denne dagen. Det var faktisk ikke min intensjon å ha det slik, det bare ble slik da jeg summerte opp oppgavene. Jeg må si meg imponert over at hele 93% greide den falske 3.posten, men samtidig overrasket over at kun 82 % greide den i falske 4.posten som i mine øyne var langt enklere. Når det gjelder den lange avstandsposten (post 9) så må jeg bare beklage at sikten her var for dårlig. Hadde jeg visst at man så skjermene så dårlig som man gjorde til tider, hadde jeg aldri tatt den med. Alle de tidligere gangene jeg hadde vært i skogen, hadde disse skjermene vært helt uproblematiske å se, mens post 12 dag 1 var langt mer problematisk (Ja, jeg har vært der på samme tid av døgnet.) Post 14 så jeg på som en avgjørende oppgave. Den falske posten som kun lå i overkant av 3 meter feil var krevende, men det er godt å se at de aller beste løste denne selv om marginen ikke var så stor. Resten av løypa skulle være rimelig grei kartlesing og tidspostene til slutt ble som ventet en hurtighetskonkurranse. At det ikke var flere svartider på rundt 10 sekunder her kan ha noe med at telling av skjermer ikke var helt rett fram her.

Mattias Karlsson ved post 20.

Norwegian Springs løyper ble forøvrig benyttet til trening for Halden SKs eliteutøvere tirsdag morgen, uka før pre-o-arrangementet. Utøverne gikk nøyaktig den samme løypa som eliteklassen hadde på søndagens konkurranse og avsluttet med de samme tidspostene. Tirsdagstreningens åtte deltakere løp først en kort fellesstart med ordinær orientering før de fikk en kort innføring i pre-o og så ble sendt ut på løypa. Resultatene var noe variable, noen tok denne formen for orientering raskt, mens andre ikke riktig forstod dette med pre-o. Med fjorårets vinner av dag 1 av Norwegian Spring og verdensmester Olav Lundanes på startstreken var det (selvoppbygde) høye forventninger. Ingen av utøverne greide tirsdag å gå feilfritt gjennom løypa slik 11 av utøverne greide søndag. Med kun 1 feil gjorde både Per Harald Havnan Johansen (Lillomarka) og Olav Lundanes det godt. 14 sekunder på de 3 tidspostene for tirsdagsvinner Per Harald er slettes ikke verst. Nå skal det sies at disse fikk noe mer tid foran tidspostene enn deltakerne under konkurransen søndag, men det er likevel imponerende raskt til å være første gangen. Blant deltakerne på treningen var det ikke overraskende post 14 som skapte mest problemer, da kun en av disse klarte denne. I rettferdighetens navn skal det nevnes at det ble gjort en kartjustering ved post 12. Fullstendige resultater finnes her.

Nå som alt har roet ser jeg tilbake på en god helg. Det har vært mange timer med arbeid for å komme i mål med løypene, spesielt på kartbiten. Jeg så meg tidlig ut terrenget ved å se på aktuelle kart. Det største problemet med dette områrdet var imidlertid at kartet var noe gammelt og at det ikke fantes nyere grunnlag å basere revidering på. I tilleggg er det gode to og en halv mil unna Halden (der jeg heller ikke bor), noe som gjorde det til solid prosjekt å få til konkurranse her. Området var imidlertid såpass interessant at jeg valgte å gå for dette. 

Som en kuriositet legger jeg her ut løypa lagt over kartet jeg startet med. Dette for å vise veien fra et ordinært godt orienteringskart til et kart brukbart til pre-o-formål. Poenget er å vise at det kreves en god del jobb for å få til et konkurransekart i pre-o. 

Eliteløypa dag 1 på det originalkartet.

Eliteløypa dag 1 på konkurransekartet.

Eliteløypa dag 2 på originalkartet

Eliteløypa dag 2 på konkurransekartet.

Det har i hvert fall gått med 100 timer på kart og løyper i Aremarkskogene. I tillegg kommer det digitale etterarbeidet. Det er viktig for meg å få fram at kartet jeg startet med er et kart av topp standard i fot-o-sammenheng; hadde kartet holdt dårlig kvalitet ville nok dette tatt enda lengre tid. Samtidig er jeg på ingen måte noen karttegner, så jeg bruker definitivt mye lengre tid enn en dreven synfarer til å få til de ønskede korreksjonene og jeg har helt sikkert mye å lære når det gjelder synfaringsteknikk. Samtidig hadde et grunnlag av nyere dato gjort jobben så mye enklere. Uansett er ofte veien lang å gå fra et fot-o-kart til pre-o-kart. 

Til slutt vil jeg gratulerer Martin Fredholm, OK Linné med seieren i eliteklassen sammenlagt. At de normalt beste løser alt tar jeg som et godt tegn. Jeg forsøkte virkelig å gjøre løypene mer krevende i år enn i fjor, og jeg tror jeg lyktes brukbart med det. Å legge vanskelige løyper er definitivt mer krevende enn å legge enkle løyper da rettferdigheten og gode og konsistente løsningsmetoder hele tiden må ligge i bunnen.

Tusen takk også til alle andre deltakere, alle utenlandske venner som tok turen, til teknisk delegert Knut Ovesen for utmerket samarbeid og det mannskap som har hjulpet til i løpet av helgen. 

Jeg håper å kunne ønske velkommen igjen til Norwegian Spring pre-o også neste år.

- Martin Jullum