 |
Martin Jullum og Knut Ovesen gikk i 2016 til topps i kåringen
årets norske pre-o-post. Her med beviset på at de også vant
kåringen i 2012. |
For et par uker tilbake kunne vi fortelle at juryen hadde kåret den
fjerde posten under første dag av nordiske landskampen i Halden til årets pre-o-post 2016. Løypelegger under landskampen var Martin Jullum, og dette er ikke første gang en av postene til Martin har vunnet kåringen årets pre-o-post. Martin vant også kåring i
2011 med den tredje posten under første dag av Norwegian Spring, og i
2012 med den fjortende posten under andre dag av Norwegian Spring.
Martin er en rutinert løypelegger som er kjent for fine, spennende og krevende og rettferdige løyper.
Vi har stilt den rutinerte løypeleggeren noe spørsmål rundt årets pre-o-post og nordisk landskamp i 2016. Martin kommer også med noen tips til andre løypeleggere.
Aller først, gratulerer så mye din tredje seier som løypelegger i kåringen av årets norske pre-o-post siden 2011. Så da må vi jo spørre, hvordan du vil rangere årets vinnerpost opp mot vinnerpostene i 2011 og 2012?
Tusen takk, det er alltid hyggelig å få anerkjennelse for jobben man gjør. På sett og vis lignet vel denne oppgaven litt på vinnerposten i 2012 ved at det var en nese hvor det ikke hang noen skjerm. Marginen var denne gangen mindre, men denne gangen satt også alle alternative poster på detaljer man kunne lese ut fra kartet. Jeg synes derfor denne var noe bedre. Jeg likte område for 2011-posten svært godt, og siden det er to ganske så forskjellige poster, som er vanskelige å sammenligne, så får vel de to postene dele «førsteplassen» på min egen liste :-)
Årets pre-o-post var en klassisk feilpost hvor den rette skjermen var plassert litt nedenfor den korrekte plasseringen. Slike poster har man gjerne flere av i løpet av en sesong, og feilmarginen på denne posten var ikke mer enn ett par meter. Hvorfor tror du likevel at denne posten gikk av med seieren i kåringen?
Jeg tenker vel at det betyr at jeg fant en god balansegang mellom vanskelighetsgrad og løsbarhet. En post som denne krever ren kartlesing. Jeg tør påstå at det rett og slett ikke mulig å løse posten med kun kompass og avstandsbedømming. Det var kun 2 skjermer her, og det var nok relativt lett å se at den B-skjermen i dette tilfellet i hvert fall ikke var riktig. Og siden man «bare skulle litt ovenfor denne», så havnet nok mange relativt raskt ned på A-skjermen. De som imidlertid leste terreng og kart mer presist skulle med høy grad av sikkerhet kunne avgjøre at skjermen satt på den heltrukne kurva på nedsiden, og at det var den tydelige formasjonen ovenfor skjermen som dannet hjelpekurva. Dette var i hvert fall min hensikt. Jeg hadde også trukket ringsentrum et lite stykke inn på nese for å unngå at noen mente posten var så nære ringsentrum at de likevel godtok den.
Så kanskje var det nettopp dette at stemplet man uten presis kartlesing, så ville man høyst sannsynligvis ende på galt svar, som gjorde at denne posten ble godt tatt imot.
 |
| Kartutklipp av det originale preo-kartet slik det så ut før noe revidering til
konkurransen i 2014 |
 |
| Kartutklipp av konkurransekartet i 2014 |
 |
| Kartutklipp av konkurransekartet i 2016 |
Vi som deltok på årets nordiske landskamp i Halden registrerte jo hvor meget detaljerte og eksakte kartene var i løypetraséen. Alle som har lagt pre-o løyper vet jo hvor mye tid det tar å pre-o revidere kartene. Gjorde du det meste av kartrevisjonen selv og hvor mye tid vil du estimere at gikk med til kartrevisjonen (tilrettelegging av grunnlag + synfaring + rentegning)?
Til forskjell fra tidligere arrangementer, baserte jeg meg denne gangen utelukkende på eksisterende kart. Således kom jeg jo litt til dekket bord. Lørdagens konkurranse gikk på kart tegnet til pre-o av Morten Dalby til Norwegian Spring 2014. Starten av årets løype overlappet noe med slutten av løypa den gang. Til tross at kartet var tegnet til pre-o, at det ikke hadde skjedd noe i området, og at jeg selv hadde gjort en god del ekstra pre-o-revideringer i akkurat dette området som overlappet, var det nok her jeg brukte mest tid på å flikke på kartet for å få det så presist som jeg ønsket. Jeg gjorde også om målestokken fra 1:5000 til 1:4000 for å få plass til litt flere smådetaljer uten å ødelegge lesbarheten.
Søndagens konkurranse gikk på festningen hvor det ble tegnet nytt kart til verdenscupen i sprintstafett i 2015. Kartet var vesentlig mer detaljert enn det gamle sprintkartet, men her så jeg imidlertid nødt til å gå helt ned i 1:3000 for at lesbarheten ikke skulle bli svekket.
Det eksakte antall timer vet jeg, men det gikk nå i hvert fall over 100 timer til kartarbeid og løypelegging i skogen.
Kan du kort beskrive hvordan du gikk frem når du synfarte området rundt den 4. posten dag 1? Ble området synfart før/etter at du hadde bestemt deg for oppgaven?
Jeg fant ganske raskt ut at jeg ville ha en post her, mest fordi det har var et lite område mellom to oppgaver fra 2014-løypa som jeg ikke hadde brukt. Jeg hadde egentlig tenkt å bruke den helt øverste nesa som postdetalj og at posten skulle leses mer rett nordfra, men når jeg begynte å flikke på småting og fikk inn den ekstra nesa hvor A-skjermen stod, endte jeg etter hvert på denne varianten istedet, som jeg syntes ble mye bedre.
 |
| Enkelte brukte kort (kanskje for kort?), mens andre lang, tid på fjerde posten |
Løypelegging krever gjerne mye «løping» frem og tilbake mellom veien/stien og terrenget for å få de beste skjermplasseringene. Hadde du med deg en medhjelper i forbindelse med løypeleggingen eller gjorde du alt alene?
Jeg gjorde all jobben alene. Jeg jobber best med kart og løyper når jeg får jobbe i fred, så for meg så er det en bra løsning, selv om det noen ganger kan bli litt vel mange turer frem og tilbake mellom sti og terreng.
Teknisk delegert har en sentral rolle i et pre-o arrangement i forhold til å kontrollere og kvalitetssjekke trasévalg, kart, løyper, skjermplasseringer mv. I hvilke faser av forberedelsene var teknisk delegert Knut Terje Ovesen involvert?
Knut var først innom og godkjente terrengområder og omtrentlig trasé før jeg satte inn støtet i kart og løypearbeidet. I uka før konkurransen gikk han å så gjennom alt av oppgaver og kart med pinner/skjermer i terrenget. Han sjekket også alt av løypekart rett før printing. På morgenen før konkurransen gikk han så også gjennom løyper for å sjekke at alt utstyr var på plass. Knut var således til uvurderlig hjelp, spesielt var det god å ha en person jeg stoler på og vet er nøye i den siste og avgjørende uka før arrangementet, der det ble veldig mye jobb og svært lite søvn med påfølgende høye risiko for feil fra min side.
 |
Martin hadde mange oppgaver under
landskampen. Foto: Halden SK |
Tre konkurranser på to dager er et tøft program for en arrangør. Spesielt på lørdag hvor dere hadde to konkurranser fra to forskjellige arenaer. Traséen fra Mo gård ble også delvis benyttet i forbindelse med Norwegian spring i 2014. Området som den fjerde posten lå i ble også benyttet den gang. Hva tenker du rundt gjenbruk av tidligere brukte pre-o områder, og hva er evt. viktig å passe på når et område gjenbrukes?
Ja, programmet var veldig tøft, og det visste jeg på forhånd. Til tross for at det ble litt rot i forkant av tempoen av diverse grunner, synes jeg det totalt sett gikk bra. Med tanke på hvor mye jobb det er å tegne/preparere kart til preo, tenker jeg at det er greit med gjenbruk av terreng, så lenge man forsøker å minimere fordelen av å ha vært der før ved at de viktige detaljene for løsning av oppgavene ikke overlapper. Nettopp dette tror jeg er hovednøkkelen til suksessfull gjenbruk av terreng.
Halden SK skal arrangere NM i september 2017. Er du involverte i dette arbeidet?
Ja, etter en del om og men, så klarte Marianne Dæhli, som er løypelegger, å overtale meg til å ta løypekontroll. Ved tidligere kontrollarbeid har jeg ikke vært så flink til å være «bare kontrollør», men her skal jeg virkelig være «bare kontrollør».
Hvis du skal trekke frem tre ting som det er viktig at en pre-o løypelegger tenker på i forbindelse med forberedelsene til en konkurranse, hva ville det være?
Det aller viktigste er nok å sette av god tid til kart- og løypearbeidet. Videre synes jeg man bør ha en klar tanke med oppgaven og skjermplasseringene, og hvordan utøveren skal løse oppgaven,
fra stien/veien. Til sist vil jeg anbefale og prøve å forestille alle mulige måter en utøver kan tankes å tilnærme seg oppgaven, og så sørge for at kart og skjermer er slik at ingen av metodene tilsier at et annet svar er korrekt.
Antallet pre-o utøvere i Norge er lavt, og det er sterkt behov for rekruttering. Hvilke tanker har du rundt hvordan få flere til å delta på pre-o?
Dette er selvsagt en utfordring for sporten, men det viktigste er nok å ha tilrettelagte opplegg der de potensielle deltakerne befinner seg, nemlig på o-løp – gjerne med kjøring til start opp 6-7 kilometer unna om nødvendig for å få til gode løyper. Og så rett og slett tvinge bekjente til å delta!
I tillegg til å vinne årets pre-o-post 2016, tok du to flott sølv medaljer fra EM i TempO og VM i PreO. Etter sølvet i VM overrasket du nok de fleste med å annonsere du at du skulle legge opp pre-o satsingen. Etter å kanskje ha vært Norges beste pre-o utøver de siste årene, hva ser du tilbake på som de største høydepunktene?
Jeg har veldig mange gode opplevelser gjennom min pre-o-tid. Det største høydepunktet var nok uten tvil
VM-gullet i TempO i Italia. Det var rett og slett en fantastisk opplevelse. De store mesterskapene har definitivt vært det som virkelig har betydd noe for min del de siste årene. Så selv om jeg resultatmessig er tilfreds med min bronse i VM i Kroatia, mine to sølv i EM i Tsjekkia, og fortsatt tror jeg kommer til å bli fornøyd med mitt sølv i Strømstad en dag, så er det jo det å vinne og prestere helt maksimalt som gir meg gode minner og følelser. Jeg sitter f.eks. med gode minner fra mitt første
NM-gull (2011, arrangert av Raumar), som jeg tok etter å ha slått Lars Jakob på tid (7 mot 9. sekunder på 3 oppgaver).
Hat-tricken i Skåne i 2013 (slo hele den skandinaviske eliten 3 ganger på 3 konkurranser) gir også gode vibber, samt den nesten perfekte uka da jeg vant 3 av 5 etapper + sammenlagt på O-ringen i 2014. Mitt aller første VM, i Ungarn i 2009 var også en minnerik opplevelse, det var da jeg virkelig ble kjent med folk i pre-o-miljøet internasjonalt.
Mange o-utøvere som har lagt opp har kommet tilbake når trangen etter kartlesing har blitt for stor. Hvilke planer har du for eventuell pre-o og o-løper satsning fremover?
Jeg har ingen planer om satsing fremover. Nå får andre saker være i sentrum i tiden fremover, så får jeg heller se hvordan lysten er om noen år igjen. Foreløpig klør det ikke veldig. Når det er sagt så blir det sikkert litt tøft når det braker løs med
VM i Litauen, med en type løypelegging jeg har hatt godt taket på, og hvor jeg helt sikkert kunne ha sparket godt fra meg, men sånn er det nå bare.
 |
| Martin tok en klar sammenlagt seier i PreWTOC i Litauen |
Hvis du avsluttningsvis skulle se inn i krystallkula med tanke på hvordan pre-o ser ut i Norge og verden forøvrig i 2025, hva vil du se da?
Jeg vil se en sport som bedrives av de beste kartleserne der ut, der en stor andel av deltakerne driver med både pre-o og ordinær orientering. Konkurransene arrangeres også på meget presise kart, med kun kartlesingsoppgaver, og der flaksfaktoren er redusert helt til 0.
Avslutningsvis vil jeg takke deg for et kjempebra arrangement under Nordisk landskamp og gratulerer med de gode prestasjonene i 2016!
 |
| Hyggelig samlingsplass på Mo gård. Foto: Halden SK |
.jpg)
.jpg){kind=spacer}
