US Champs

In the occasion of Martin spending his autumn in the US, here is a blog post written in english for a change.

The date was August 9th, the place was M Lazy C Ranch say 40 miles west of Colorado Springs, Colorado, the elevation was 2500m (higher than all of Norway!) and the event was the US TrailO championships. It was organized together with the US Classic Orienteering Championship.

Map from US Classic champs day 1

In total 53 competitors took part in the TrailO champs, another 13 people did the recreational course. That certainly is an impressive amount of people we can only dream about getting to the national champs in TrailO in e.g. Norway in the near future. It is certainly worth mentioning that most of the competitors also did the FootO, actually also the planner and main organizer, Sharon Crawford, ran the same day she organized the competition. I had realized this upon making my entry, so of course I entered as well. A day before the event I did however realize that the course I had entered was way to though considering my training hours the last month, the elevation and that I really didn't want to be exhausted when doing the TrailO -- after all that was why I was there. So I chickened out and managed to change class, sort of... Something went wrong so I ended up running the same course as "the elderly" (F65 and M75 and beyond) and being placedin the F95+ class as the only competitor, and disqualified (I did punch everything correctly, but they didn't want to make a hazzle for the prize givings etc.) The course was 4.3 km long, flat, extremely good visibility and only one route choice to each control: straight! I did it running 4.458m, in 24'27'' and had 14 minutes down to the second best time, which in their defence really isn't who I should compare myself to...

Nice terrain! Hard to the the difference between the knolls
and boulders (both on the map and in the terrain)

Here most scandinavian planners would have used a
with 3-4 controls, here there were only 1 unfortunately.

Let's return to the TrailO. The competition started off with something new for me: Timed controls using SportIdent! You punch to start when you are ready and may then remove the cover sheet, you solve the controls and punch in the right boxes as you go. There might be some problems if you want to say the same flag consecutively, but otherwise it worked out well. The terrain was well suited for trailo, the map was eeh, far from perfect, but I was perfectly aware of that before I started and adjusted my technique according to that. I finished the 16 control course just below the time limit, as usual. This time I was a little lucky in terms of the timing as when I realized there was no additional puncher to start the timing for the course, I had taken it for granted that the timing started when I punched the last control on the timed control, but actually it was suppose to start when I punched the starter BEFORE the timed controls. Anyway, I had a 16 seconds margin and everything turned out fine. I was not overly enthusiastic when I realized I had 3 mistakes, but speaking to people I turned out I was not alone doing these mistakes -- and most people had done some additional ones as well. Sooo, complaints were made, not one, not two, not three.... A LOT! Apparently this was not an uncommon sight at US events. As I was only experienced TrailO competitor not competing for the US Champs trophy (only US citizens are allowed to do so) I was asked to replace a protesting jury member.

Planner Sharon Crawford (to the left) with a pile of complaints

I had never been in a jury before, and this was certainly a good time to do it as it was an important event for the others, but not for me, hence I accepted it. I was sent out in the forest with 3 other jury members to check out 5 of the 16 controls on the course. I don't think any of us expected that we would be out in the forest for more than 3 hours, missing the whole banquet and being interrupted by the darkness. The jury process was interesting -- much harder than I expected and I we could certainly have argued well for other solutions to the protests in the end. I certainly got more respect for jury decisions after this experience. We ended up voiding 2 of the controls. Also, a new rule for US trailo events (probably introduced to decrease the number of protests) says that those making a control protest that does not lead to a voided control should get half a point penalty if the jury does not decide to waive it. We ended up waiving the penalty for two of the unvoided controls, as we were close to ending up voiding them, but upholding it for the last unvoided control as the majority of us though that it was unnecessary and unreasonable to protest on this control. I think the idea behind this rule is good, even though I am not sure whether it is the way to go. It will however be very interesting to see if it actually gives the intended effect -- and not just that protests are only signed by the poorer placed competitors...

Anyway, I had a very nice time in the forest and it was very nice getting to know the other members in the jury and discussing mapping issues and solution techniques with them onsite. One thing that really caught my mind working in the field was that on a map that was upscaled from 1:15000 the compass seemed to be very frequently used. Personally I did not use a single bearing (I did one just to test and it was completely off), but put my compass in my pocket and read the map, and I think that worked out fairly well.

In the final results I ended up on a fine second place. I always want to win, but I was happy with a second place over here in my first TrailO event outside Europe, and I did fortunately beat Marc Laurenstein. The winner of the US Champs in TrailO 2014 was Mike Poulsen, CROC.

On the top of Pikes Peak at elevation 4305m

To wrap it up, it was a very nice weekend, I did meet a lot of very friendly TrailO people and it certainly was a pleasure taking part in the competition. In order to catch my flight on Sunday I did make it to the Sundays FootO event, which was supposed to be more challenging (there was no TrailO on Sunday). By the way, I visited Pikes Peak 4300m above the day before the competition -- it was simply amazing!

Maps and results from the trailO event are as usual available in our map archive.

Back in California I have an uspecified plan of arranging a TempO training/small competition/something at the Stanford campus. There exists a map of the campus which actually is well suited for sprint, but it is drawn in 1:7500 and then obviously generalized to much for trailo. Also, the campus is being rebuilt continuously, so even if the map is just 4 years old, some area are unusable.  Hopefully I will have time to do some mapping in order to make it work for the purpose. Only time will tell...

1:7500 scaled ISSOM map of the Stanford campus.

(Next weekend it is time for the Norwegian Champs in TrailO, which I will not compete in for the first time since I started doing TrailO 6 years ago. It is hard to guess a result, but somebody have to get the pressure. I think the gold will go to Geir Myhr Øien in PreO and Vetle Ruud Bråten in TempO (after a really tough fight with Lars J. Waaler). And watch out for Sigurd Dæhli!

VERDENS(!)mester

Jeg får fortsatt en helt unik lykkefølelse inni meg når jeg lukker øynene og sier dette ordet, med godt trykk på første del av ordet. Smilet kommer automatisk.

Jeg har gått mye fram og tilbake, knasket og tygd om hvordan jeg skulle skrive dette blogginnlegget. Jeg har skrevet ord inn og ord ut om bakgrunn, veien dit, gjennomføringen og hvorfor jeg lyktes akkurat nå. Uansett hvordan jeg vendte og vridde på det ble det bare rot til slutt – en stor karriere som blogger får jeg nok aldri. Prosessen, valgene og oppskriften skyves på ingen måte under teppet – de er lagret trygt og godt, men det som først popper opp i hodet når jeg tenker tilbake på VM, nå, 7 uker etter den fantastiske dagen, den største dagen i mitt liv, dagen da jeg ble verdensmester i TempO; VERDENS. MESTER. Er to øyeblikk: Resultatannonseringen og medaljesermonien. Derfor blir det hovedsakelig det jeg skribler om.

Det å bli verdensmester og å stå øverst på pallen og høre nasjonalsangen har vært en drøm. Å se andre som har kjempet hardt over lengre tid endelig nå sitt mål og få oppleve nettopp dette har alltid gjort noe med meg, og jeg har mang en gang tenkt og sett for meg hvordan det ville være å oppleve dette selv. Det var stort, det var fantastisk stort å høre nasjonalsangen, det største jeg noen gang har vært med på og jeg vil aldri glemme det. Følelsen når jeg kunne strekke hendene i været med medaljen jeg har drømt om så lenge var helt ubeskrivelig. Endelig! At mamma og pappa, en stor delegasjon med venner og bekjente fra Halden, alle de norske løperne og gutta på pre-o-laget, en Helen P i klemmehumør og en mengde andre folk, gjorde det hele bare enda større. Jeg hadde nesten gruet meg litt til nasjonalsangen. Et par dager senere møtte jeg på Gaute H. Steiwer som kommenterte «Du viste følelser, det var rått å se» (Så helt Janne Ahonen var jeg visst ikke :-) ) selv om jeg hadde trodd det hele skulle bli vesentlig styggere følelsesmessig enn hva det ble.

Medaljeseremoni (Foto: Geir Myhr Øien)

Grunnen til at medaljeseremonien ikke ble så våt som fryktet var kanskje at det hele kom så brått på. Jeg har vist og visst at det har vært mulig i flere år, men jeg hadde vel ikke tenkt at det skulle skje som det gjorde. Før finalen var det medalje jeg skulle greie; gullet var egentlig utenfor rekkevidde og ikke i mine tanker en gang. Å ta inn 68 sekunder på Antti Rusanen på en ParkTempO skal nesten ikke være mulig. Følelsen når jeg kom i mål på finalen og slapp fokus var veldig rar. Jeg hadde gjort en god finale, hatt optimalt fokus, jeg hadde gjort ting slik jeg skulle, svart når jeg var sikker, fulgt «back to basics» taktikken til prikke og levert varene. Likevel ble tankene umiddelbart negative og rettet mot det faktum at jeg kunne vært raskere, jeg visste jeg hadde to feil og så for meg at jeg sikkert kunne hatt flere. Jeg tenkte aldri dette under konkurransen, men når jeg var ferdig kom alt dette på en gang. Jeg var følelsesmessig helt på felgen og var overbevist om at det skulle bli en 4. plass. Jeg hadde vært overlykkelig med en hvilken som helst medaljevalør. Kontrasten var derfor helt enorm da speaker ropte ut «… and we have a new Norwegian World champion». Det var per da et totalt utenkelig scenario, et fantastisk øyeblikk og noen etterfølgende minutter som sitter som støpt. Den kjappe «JA!»-lanken fra Lars Jakob, bamseklemmen fra Owe, en mamma og pappa som ikke skjønte helt hva som hadde skjedd, og en masse gratulasjoner og klemmer. Det føltes virkelig ikke bare som om det var jeg som vant.

Sekunder etter annonsering av vinneren! (Foto: Bosse Sanstrøm)

Finnene annonserte riktignok etter en liten stund at det ville bli lagt inne en protest, men etter å ha forhørt meg om innholdet som i hovedsak var et utspring for egen utur og manglende fokus, følte jeg meg ganske så sikker på at det ikke ville bli noen endringer. Den lille timen i vente på juryavgjørelse skulle jeg selvsagt vært foruten, men det gikk nå som ventet og resultatet ble offisielt. Det er nå også godt for egen del at dersom protesten hadde gått gjennom hadde jeg fortsatt stått igjen som vinner.

PreOen under VM gikk ikke som ventet for min del. Jeg mener da jeg var fullt og helt «re-loaded» igjen, men det er mulig det likevel hang litt igjen. Jeg hadde en god følelse begge dager og trodde jeg presterte topp, men følelsen var visst ikke helt på lag med hvordan det faktisk var. Dag 2 var jeg rett og slett ikke oppmerksom nok – det var plutselig langt mindre marginer enn ellers i mesterskapet og det var jeg rett og slett ikke forberedt eller oppmerksom nok på. Gøy var det uansett at Geir virkelig knallet til og tok bronse! Det var både moro og viktig både for ham og for laget. I lagkonkurransen ble det en kjedelig 5. plass etter litt for dårlig laginnsats.

Geir Myhr Øien tok en fantastisk bronse i PreO!

En svært stor takk etter mitt gull rettes til coach Arne Vilberg. Han har vært en veldig god samarbeidspartner, stilt de gode spørsmålene, utfordret og støttet meg de siste to årene spesielt i forhold til det mentale. Det samme gjelder den fantastiske støtten fra Halden SK. Selv om jeg ikke har anledning til å være så mye til stede på klubbarrangement osv. som jeg skulle ønske, så er jeg stolt og veldig fornøyd med å være en del av klubben i mitt hjerte – en gang haldenser, alltid haldenser! Takk også til de andre gutta på laget. Det var perfekt stemning og giv i troppen i dagene før, Egils magefølelse og beretning om det kommende gullet forrige gang han spiste Calzone med et landslag dagen før konkurranse gjorde susen – historien gjentok seg. Og den lagmedaljen kommer neste år, gutta, da er det vår tur sammen!


Nå befinner jeg meg for øvrig sånn rundt regnet i San Francisco, California, USA. Her er jeg såkalt Visiting Student Researcher ved Department of Statistics på Stanford University og skal være det fram til jul. Jeg storkoser meg så langt. På veien hit tok jeg med meg blant annet det amerikanske mesterskapet i PreO i Colorado. Det var en flott opplevelse å konkurrere i et fint terreng høyere enn Norge. En liten rapport om opplevelsen av det kommer forhåpentligvis også med tider og stunder (resultatmessig ble det en andreplass). Før jeg reiste vestover tok jeg for øvrig med meg en helt utrolig uke på O-ringen: 3 etappeseiere, klar sammenlagt seier og en ledelse i Europacupen som blir svært vanskelig å ta igjen -- da er det helt greit å avslutte sesongen tidlig, la de andre slåss om NM-medaljene og lade motivasjonsbatteriene til neste år med VM i Kroatia som det store høydepunktet.

- Martin

Feirer på toppen av Pikes Peak, Colorado, 4305 moh. 

Lenker:
Halden SK: Martin Jullum - kongen av TempO
Pre-o-sportens venner: Martin Jullum verdensmester i TempO
IOF: Martin Jullum takes TempO Crown
Halden Arbeiderblad: Martin Jullum vant VM-gull
Portugese Orienteering Blog: WTOC 2014: Martin Jullum is the new World Champion of TempO
Portugese Orienteering Blog: Martin Jullum: A moment, a comment...
Pre-Ole:  WTOC 2014: Gull til Martin Jullum

IOF - Athlete of the month: Martin Jullum: Athlete of the month
Pre-o-sportens venner: Geir Myhr Øien tok bronse i VM i PreO i Italia
NOF: Ny norsk pre-o-medalje (Geir Myhr Øien)
NOF: Jullum med sammenlagtseier i O-ringen

Kart og resultater ligger på sedvanlig vis i arkivet.

Pre-o-våren

Til tross for at det ut aktiviteten på denne bloggen kan se ut som pre-o-verdenen har stått bom stille, så har det faktisk skjedd et og annet.

Det ble en ganske brå sesongstart med EM i Portugal som en av de aller første konkurransen. Noen benyttet anledningen til å delta både på GMOKs åpne klubbmesterskap i slutten av mars og FK Boken/Örkeljungas konkurranser i Skåne, men EM kom uansett tidlig på sesongen.

Hvordan gikk det så på EM? 
I åpenklassen i PreO tok regjerende verdensmester i samme disiplin, Jari Turto gullet foran Antti Rusanen, begge med full pott. Marit Wiksell med en feil. Det samme hadde Stig Gerdtman og Martin Jullum som ble henholdsvis nummer 4 og 5. De øvrige norske havnet noe lenger ned på lista med 20. plass på Lars Jakob Waaler, 29. plass på Widar Taxth Løland og 49.plass på Geir Myhr Øien. I para-klassen ble det dobbelt svensk med gull til Michael Johansson (1 feil) og sølv til Ola Jansson (2 feil), mens Pekka Seppä tok bronsen. De to norske, Egil Sønsterudbråten og Arne Ask ble henholdsvis nummer 13 og 18. I TempO ble det et etterlengtet gull til Antti Rusanen. Lennart Wahlgren tok sølvet, mens Marit Wiksell tok bronsen (og Stig Gerdtman en ny 4.plass). Med norske øyne var det heller laber innsats der Martin Jullum, Geir Myhr Øien og Lars Jakob Waaler var de tre eneste som kom til finalen og disse plasserte seg på henholdsvis 13, 15. og 16. plass, som må sies å være godt under pari. Mesterskapet ble for øvrig preget av at det som kjent var fryktelig mye rot med løpernes konkurranser og det hele, noe som smittet over på pre-o-arrangementet i form av forsinkede kartleveranser og resultatservice til strykkarakter. Kart og løyper, som jo er det aller viktigste på arrangementet var imidlertid godt på stell. PreO-konkurransene bestod hovedsaklig av lesing av et grovt kurvebilde i åpen mark der finjustering ble foretatt ved hjelp av mye linjer samt avstand og retning i forhold til nærliggende detaljer. Da det var et veldig åpent terreng var det nærmest ingen grenser for hva slags obskure linjer man kunne benytte seg av og dermed blir det også en vurdering hvilke linjer man skal stole på og hvor pirkete man skal være på at disse skal stemme kontra andre faktorer.

Europamester i TempO Antti Rusanen i vannet!

Når det gjelder TempO så gikk både kvalifisering og finale på en golfbane. Det var en golfbane med ganske mange småkoller og bunkerser noe som gjorde området godt egnet til TempO. Løypene i kvalifiseringen var meget gode med et passende vanskelighetsnivå og marginer på de falske postene, mens marginene dessverre var krympet betraktelig til finalen. Dette medførte svært mye bomming siden de fleste hadde tilpasset tempoet til kvalifiseringsløypene. Egentlig var det vel kun en person som gjorde en god temp-o-konkurranse og det var europamester Antti Rusanen som kom seg gjennom med et bra tempo kun tre feil.

Hva har ellers skjedd?

Fra ungdomskonkurransen på Norwegian Spring

Uka etter EM var det klart for norsk sesongåpning med Norwegian Spring i Halden. Martin Jullum stod for løyper, mens Arne Vilberg var teknisk delegert. I år ble det arrangert to pre-o-konkurranser fra samme samlingsplass som løperne og det var følgelig noen løpere som benyttet anledningen til å delta. I Eliteklassen ble det seier første dag samt sammenlagtseier til Geir Myhr Øien som altså virkelig reiste kjerringa etter en laber innsats under EM. Dag 2 stakk pre-o-debutant Sondre Ruud Bråten meget overraskende av med seieren. Som ifjor ble det også arrangert en egen gratis ungdomskonkurranse, et tilbud som 40 ungdommer benyttet seg av.
Egentlig skulle Lierbygda også arrangert konkurranse uke etterpå, men den måtte arrangøren dessverre avlyse på noe tynt grunnlag. De ivrigste benyttet da anledningen til å delta i PreO i Surahammar istedet.
Helga etter var det Europacupåpning med klassisk FinTrailO, denne gangen med base fra Helsinki. Det ble konkurrert i PreO og TempO på lørdag og kun PreO på søndag, hvor andre og tredje konkurranse inngikk i Europacupen. Og tre nordmennene sparket godt fra seg i disse konkurransene: Martin ved å vinne de to PreO-konkurransene og bli nummer to sammenlagt, Lars Jakob ved å bli nummer 4 i TempO og Geir Myhr Øien ved en 3. plass på søndag og 4.plass sammenlagt. Martin leder med det Europacupen etter de to første konkurransene.
17.mai-helga var også en gjeng Waalere over i Uppland for å delta i 4 pre-o-konkurranser. Her ble Lars Jakob Waaler nummer 3 i delkonkurransen i Elitserien som ble vunnet av Ola Wiksell, mens Martin Aa. Waaler gjorde en god prestasjon ved å bli nummer 2 på nattkonkurransen. Mer om konkurransen hos Pre-Ole her.

Hva nå?
Til helga står tradisjonsrike PreO i Väst for tur med tre konkurranser rundt Kungälv/Stenungsund. 14 dager senere blir det O-treffen med en temp-o og en pre-o-konkurranse. Alle konkurransene disse to helgene er blant de sekundære uttakskonkurransene til VM i Italia i juli. Europacupen fortsetter så med to delkonkurranser i Litauen (inngår i Falco-Takas 2014 med totalt 6 konkurranser og to treninger) og to delkonkurranser i Latvia. Det vil også være et pre-o-arrangement rettet mot o-løpere i tilknytning til O-festivalen på Norefjell. Sesongens store høydepunkt blir så VM i Italia 6.-11. juli. Under O-ringen der det er 5-dagers pre-o-konkurranser vil det for øvrig også være to delkonkurranser i Europacupen.

De som trodde at det nå skulle bli masse liv på denne bloggen fremover etter et lite opphold må vi nok dessverre skuffe. Det er hovedsaklig tidshensyn som gjør at vi fremover neppe kommer til å ha ukentlige referat fra hver konkurransehelg. Istedet vil vi forsøke å komme med resultatoppdateringer på vår Twitterkonto @preoliten som også dukker opp i høyre kolonne her på bloggen. Kart- og resultatarkivet (som nå er flyttet til ny og mer stabil server og adresse -- vennligst oppdater ev. bokmerker) vil vi også fortsette å oppdatere som før. For resultater og rapporter utenom våre Twitter-profil og grovere oppdateringer som denne anbefales Ole-Johans pre-ole.blogspot.com, PreO-sportens venners preo.no (som nå er oppdatert igjen etter lengre tids dvale) og Bosse Sandströms orienteringochfoto.blogspot.se.

God pre-o-sen-vår-og-sommer!

EM-oppkjøring i Skåne

Med EM allerede tidlig i April så var det begrenset med konkurransetilbud i Skandinavia for å komme inn i pre-o-modus før EM. Siden PAN-Kristianstad arrangerer O-ringen i år, utgikk også deres tradisjonelle sesongåpning, men FK Boken – Örkelsjunga OK hadde tatt over helgen og arrangerte 2 dagkonkurranser og en nattkonkurranse i PreO i helga. Som nye arrangører hadde de riktignok slitt litt med løypeleggingen og måtte kun en liten måned før arrangementet ta en ringerunde for å «hyre inn» løypeleggere på kort varsel. Inga Gunnarson, Roger Andersson og Ivan Persson stilte dermed opp og la løyper på svært kort varsel -- all honnør til dem for det. 

Fredagens nattkonkurranse ble lagt av Inga Gunnarson og gikk i et fint område på et meget detaljrikt kart  der steiner og skrenter ned mot halvmeteren var tegnet inn. Det ble en fin konkurranse klassisk Inga-stil der kartlesingen stod i førersetet. 5. post skapte riktignok problemer for de fleste da den hang langt nærmere stien enn hva den skulle ha gjort i følge kartet. Det ble lagt inn protest på posten, men denne ble avvist av juryen som mente at skjermen hang på riktig nese, og at kartfeilene ikke var store nok. Dermed kunne noe overaskende Ingemar Gidenstam strekke armene i været som vinner av den første delkonkurransen i den svenske Elitserien og den eneste med alle rett. Nr 2 ble Marit Wiksell, og nr 3 og beste norske ble Martin Jullum.

På lørdag var det et langt rundere terreng og grovere kart man fikk servert, denne gangen med Roger Andersson som løypelegger. Midtveis i løypa var det lagt inn et A-cluster der deltakerne fikk lov å gå inn i et område for å løse postene, men når de første hadde gått inn der så var det ikke lov å gå ut igjen. Det er forsåvidt greit nok; man har hatt lignende opplegg tidligere, men da har det stått ettertrykkelig i løpsinformasjonen og vært markert klart og tydelig med både skilt og bånd over stien når man går inn i et slikt område. Denne gangen stod det ingenting om dette i PM og det var ikke informert om på annet vis på forhånd heller, og det var heller ikke noe skilt eller bånd som fortalte at man entret et slikt område. De som hadde flaks og så at andre ble nektet å gå ut igjen fra området ventet dermed selvsagt med å gå inn her og kunne fritt gå utenfor området og lese å jobbe på de samme postene. Da blir det åpenbart helt ulike forhold for utøverne og slikt går det ikke an å ha det; grunnmomentet i pre-o er jo nettopp like forhold for alle, så dette var svært lite gjennomtenkt. En av postene i dette området var en falsk post som skulle vært mellom to steiner, men stod 40cm unna eksakt riktig punkt, og 70cm mellom steinenes senterpunkter. Avstanden fra stien var, ja, hold deg fast: 80m (!). Her var det god hjelp i å betrakte de to steinene utenfor det avsperrede området for å få større vinkel på mellomrommet. Unormalt liten margin var det også på post 4. Der satt aktuell skjerm 1 meter utenfor en fure som knapt var synlig fra stien og definitivt var umulig å se fra sittende posisjon. Den som taklet de små marginene og den øvrige løypa best var Marit Wiksell som var den eneste som hadde alle rett. Michael Johansson og Stig Gerdtman fulgte på andre og tredjeplass. Widar Taxth Løland hadde også kun en feil og ble med det beste norske på 5. plass.

Blå sirkler markerer "riktige" punkter,
rød sirkel markerer skjermplassering.

Søndagens konkurranse gikk også på et ganske så grovt kart, denne gangen med Ivan Persson som løypelegger. Om det ble bommet en del på lørdagen, så var det vanvittig mye bomming på søndagen. Om man ser på treffprosentene er det ganske opplagt at flere oppgaver aldri burde vært brukt og at mange oppgaver hadde tvilsomme løsninger. Den som fikk best match mot fasit var Jens Andersson med sine fire feil, nr 2 ble Michael Johansson med en feil mer og nr 3 og minst dårlige nordmann ble Martin Jullum med ytterligere en feil.

Arrangementene var for øvrig godt organisert, fløt godt og hadde spesielt en meget god og rask resultatservice, et eksempel til etterfølgelse. At løypene inneholdt noen poster som ikke alle var helt fornøyde med får den korte tiden løypeleggerne hadde til rådighet ta deler av skylden for. Uansett veldig flott at løypeleggerne stilte opp på så kort varsel slik at det ble tre konkurranser der nede. Det er vel likevel på sin plass å nok en gang nevne at de beste løypene tar hensyn til både kvaliteten på det kartet man har, samt sikt/avstand i forhold til marginer og skjermtetthet.

Helgen ble uansett en fin oppkjøringen til EM i Portugal som drar igang med modell på lørdag, TempO-kvalikk på søndag, PreO på mandag og tirsdag før det blir TempO-finale på onsdag.

GMOKs pre-o klubbmesterskap

Lørdag 22. mars inviterte Göteborg-Majorna OK til tidens første klubbmesterskap i pre-o. Ideen om å arrangere et klubbmesterskap i pre-o fikk Christian Tingström etter å ha deltatt på fjorårets pre-o konkurranser under O-ringen og SM. Arrangøren hadde som målsetning å få med 50 deltakere, men god markedsføring førte til at hele 115 person fikk prøve seg i pre-o løypa denne solfylte lørdagen i mars.

EM i presisjonsorientering (ETOC) arrangeres i år i Portugal under første del av påskeuka. Det er begrenset med pre-o konkurranser i Norden før ETOC, så for å være best mulig forberedt så gjelder det å benytte de mulighetene man får til å gå et par pre-o løyper før avreise til Portugal. 4 pre-o-hungrige nordmenn tok derfor turen til Göteborg for å delta på GMOKs åpne klubbmesterskap.

Arrangørens hovedmålsetning med klubbmesterskapet var å introdusere flest mulig for denne teknisk utfordrende orienteringsgrenen. Deltakerne hadde muligheten til å delta i en av følgende tre klasser; Pre-A, Pre-B eller Pre-C. De fleste deltok i A-klassen, men deltakelsen i B- og C-klassen var også god.

A-klassen hadde ei løype på 700 meter bestående av 17 poster, etterfulgt av en tidspoststasjon med 3 oppgaver. Christian hadde lagt en krevende, variert og god løype, som i hovedsak bestod av kartlesningsposter, men noen av postene kunne også karakteriseres som bedømmingsposter, noe som er litt uvanlig i Sverige, men som deltakerne nesten garantert vil møte i ETOC.

Post 2 i A-løypa var en typisk falsk post.
Foto: Bosse Sandström

Det var ingen av de i underkant 70 deltakerne som greide å svare rett på samtlige 17 poster, men alle postene var rettferdige og fullt løsbare. Post 2 og 5 hadde lavest treffprosent. Post 2 var tradisjonell falsk post, hvor den aktuelle skjermen var satt for lagt fram. Fra siktepinnen kunne det se ut som om skjermen satt på høydepunktet, men beveget man seg litt forbi siktepinnen var det liten tvil om at skjermen ikke satt midt på høydepunktet. Post 5 var en post hvor 2 av 3 skjermer var satt nedover en nese hvor det gjaldt å bestemme hvilken av de to skjermene som satt riktig i henhold til kart og postbeskrivelse.
Kartet som ble benyttet var et pre-o-revidert kart, hvor laserkurver hadde vært en vesentlig del av revideringsgrunnlaget. Christian hadde gjort en god jobb med kartrevideringen, slik at kartet fremstod som meget presist og godt. Arrangementstidspunktet passet meget bra for bruk av dette terrenget, da terrenget i hovedsak bestod av løvskog som hadde redusert sikten betraktelig om konkurransen hadde blitt avholdt etter løvsprett.

Vinner av A-klassen ble Martin Jullum, Halden SK. Martin viser dermed at han har holdt den gode pre-o formen gjennom vinteren. Martin var den eneste som gikk igjennom løypa med kun en feil. Nummer to ble Tomas Karlsson, OK Skogsmunken, mens nummer tre og fire ble henholdsvis Egil Sønsterudbråten og Geir Myhr Øien. På 5. plass kom Daniel Martinsson, Göteborg-Majorna OK, som dermed ble klubbmester i A-klassen.

Martin Jullum vant GMOKs åpne klubbmesterskap

Selv om nordmennene gjorde det bra i selve konkurransen, så kan ikke det samme sies om prestasjonene på tidsposten. Alle de 3 ETOC uttatte utøverne bommet på en eller to av tidspostoppgavene, og hadde heller ikke gode svartider. Å svare raskt og riktig på tidsposter er meget viktig i en pre-o konkurranse, så her må det trenes frem mot ETOC! Den som var best på tidspost denne dagen var Vetle Ruud Bråten, IFK Göteborg med en svartid på 16. sekunder. Vetle kommer fra Romerike, så sånn sett "vant" også en nordmenn tidspostkonkurransen.

I tillegg til klubbmesterskapet tilbøy GMOK også ei o-teknisk kurveøkt samme dag. Martin og Geir benyttet anledningen til å få testet o-teknikken når pulsen øker, og løp den 4,4 km lange kurveløypa. Under kan kart, løype og veivalg studeres. Begge bommet på andre post ellers gikk det "greit".

Trykk på kartet for større kart

Les mer om konkurransen her:
Bosse Sandstöm: 120 anmälda till GMOK:s KM i PreO!
GMOK: Historisk PreO-KM
Orientering.se/preo: 120 anmälda till GMOK:s KM i PreO!

Kart og resultater er å finne i arkivet.

Takk til Christian, og resten av GMOK, for en flott konkurranse. Vi håper at GMOK gjentar suksessen og inviterer til åpent klubbmesterskap også neste år!



TempO trening i Halden

For ytterligere forberedelse til ETOC, ble det søndag 23. mars arrangert en treningssamling på Høiåshytta i Halden. Dessverre var det ikke flere enn 4 personer som hadde anledningen til å delta på samlingen, men disse fikk en skikkelige o-teknisk treningsøkt.

Deltakerne møttes på Høiås kl. 10 (en halvtime etter opprinnelig avtale :-) ). Plan var å få gjennomført både en TempO-økt og en kurvelesingsøkt. Det viste raskt at å rekke begge disse øktene skulle bli vanskelig. Etter lørdagens begredelige innsats på tidspost ble det bestemt å starte med TempO-økta. Økta ble gjennomført ved at hver deltaker fikk tildelt et område hvor det skulle etableres 3 TempO-stasjoner med 5 oppgaver per stasjon. Det å etablere 3 brukbare TempO stasjoner i et ukjent terreng på relativt kort tid viste seg å være mer utfordrende enn først antatt. Selv om man på denne økten ikke trengte å tenke på fremkommelighet, var det utfordrende nok å finne 3 områder hvor kart og sikt var god nok til å lage en TempO-stasjon.

Etter at TempO-stasjonene var etablert var det klart for å begynne kontorarbeidet. Det å tegne 15 TempO-kart for hånd viste seg å ta betydelig mer tid enn hva som var forutsatt. Selv om ikke alle kart ble like store, ikke 100% riktig rotert, riktig postbeskrivelse, m.m., var de greie nok til trening.

TempO oppgavene ble løst ved at vedkommende som hadde ansvaret for stasjonen, presenterte de 3 andre deltakerne for sin stasjon. Til sammen fikk alle prøvd seg på ca. 45 oppgaver. Som det seg hør og bør ble det en del diskusjon på de enkelte stasjonene, noe som gjorde at kvelden kom fort på… Deltakerne var ikke tilbake på Høiåshytta før klokka hadde passert 18.

Egil i action på en av TempO-stasjonene

Martin noterer flittig svar og tid, mens Jan Erik løser oppgavene

Eksempel på oppgavene fra en av TempO stasjonene

Eksempler på kart fra flere av TempO-stasjonene kan sees her:
- Eksempel 1
- Eksempel 2
- Eksempel 3
- Eksempel 4
- Eksempel 5

Etter 8 timer med TempO-oppgavearbeid, ble den planlagte kurveøkta droppet. Selv med få deltakerne ble dette en bra samling for de fremmøtte.

Den siste finpussen før avreise til ETOC blir de tre konkurransene i Skåne kommende helg. Uansett hvor relevant terrenget i Skåne blir i forhold til hva som vil møte deltakerne i Portugal, så vil dette bli en viktig konkurransehelg.

Lærerikt synfaringskurs i regnfritt Bergen

I helgen arrangerte Norges Orienteringsforbund synfaringskurs på Frekhaug i Meland kommune utenfor Bergen. De erfarne synfarerne Gunnar Gytri og Leif Roger Hultgren var instruerte rundt 30 deltakere i karttegning i felt, mens kartkonsulent i NOF, Ivar Haugen holdt i trådene. Blant deltakerne som både aldersmessig og erfaringsmessig varierte stort, befant det seg blant annet to karer med pre-o som primærtilknytning, Geir og Martin.

Kurset bestod i all hovedsak av synfaring i felt. Det ble synfart både på grunnlag kontruert på tradisjonelt vis av Roar Forbord og på algoritmisk generert grunnlag basert på rådataene fra laserscanningen som Terje Mathisen hadde laget med sin spissfindighet på datafronten. (Se f.eks. Terjes kart for Jukolaterrenget 2014: http://news.worldofo.com/2014/01/03/jukola-2014-two-maps-of-the-terrain/)

Etter en liten introduksjon og praktisk informasjon for helga, bar det ganske raskt ut i skogen for å synfaring. Til tross for begrenset synfaringserfaring, spesielt for sistnevnte, var ambisjonene såpass høye at de hadde meldt seg på varianten for de "viderekomne" og ikke kurset for "nybegynnere". Det viste seg imidlertid at gruppen for viderekomne hovedsaklig bestod av karttegnere med en god mengde synfarte kvadratkilometer på samvittigheten, mens størsteparten av de som valgte nybegynnervarianten kun hadde et par-tre skolekart og sprintkart på samvittigheten -- altså kanskje ikke nybegynnere i ordets rette forstand. Dermed hadde nok  de to gutta bommet ørlite allerede før kurset hadde startet, men med frisk pågangsmot ble de med den viderekomne gruppa første dag. Apropos bom, så kan det neves at det å komme seg til området som skulle synfares ikke gikk like lett som man kanskje kunne regnet med når 10-15 erfarne kartfolk, der attpåtil noen hadde vært i terrenget på forhånd, vandret av gårde. Kartutsnittet nedenfor viser ruta til oppstartssted på synfaringen... Vi var nå flere som stusset litt, men likevel valgte å holde tyst.

Veivalg til oppstartssted for synfaring lørdag.

På den viderekomne gruppa bar det mer eller mindre rett uti synfaringen. De erfarne diskuterte en del seg i mellom rundt alt fra vegetasjon, vegetasjonsgrenser, høydekurver, skrenter og vannpytter. For de som brukte litt mer tid på å få plassert detaljer på kartet (les Geir og Martin) gikk man kanskje litt raskt fram (men det var jo et kurs for viderekomne!). Geir og Martin valgte å prøve seg litt mer på egenhånd en periode slik at de i hvert fall fikk forsøkte å kartlegge noen sammenhengende områder. Etter en velfortjent matpause i fellesskap ble det en titt på noen hogstflater før alle, i lys av viktigheten av å faktisk gå inn å se i alle grøntområder, ble oppfordret til å dra seg gjennom 100m med grøntareal av den mørkeste typen. Etter økta ble noen momenter gjennomgått i plenum og Terje Mathisen og Roar Forbord pratet litt om generering og bruk av deres grunnlagskart. På kvelden var det sosial sammenkomst med middag på den lokale kinarestauranten.

Synfaringsprat i skogen

Søndagen bestod i stor grad av samme opplegg bortsett fra at det nå var meningen at man skulle synfare litt mer på egenhånd. Geir og Martin hoppet da enkelt og greit ned til nybegynnergruppa for å også prøve å få inn litt mer basisferdigheter. Det ble en ny lærerik dag i skogen der man også fikk synfart et par sammenhengende områder om man var litt effektiv. Nedenfor er Geirs og Martins ganske så forskjellige rentegnede utgaver av et område som ble synfart på søndagen. Det bør nå nevnes at tiden var nokså begrenset, og som uerfarne kartegnere så ble nok ikke alle områdene viet like mye tid og presisjon. De to ulike kartene illustrerer imidlertid godt et av helgens hovedpoeng, nemlig at det ikke finnes noe fasitkart. Ulike karttegnere vil tegne områder forskjellig, men stort sett så finner man fram når man løper uansett. For to pre-o-karer som regner seg som relativt oppgående hva gjelder kurvelesing og -tolkning, så var nok klassifisering av vegetasjon noe av det mest krevende, sammen med generaliseringen av kartbildet. Spesielt sistnevnte ble det lagt solid vekt på da det med dagens presise grunnlag kan være svært så fristende å ta med mange detaljer. En ble da minnet på viktigheten om at løperen skal finne fram og kunne lese kartet klart og tydelig i fart. Også for pre-o-anvendelser er generalisering viktig, men selvsagt på et helt annet nivå. Vi ønsker jo å ha med langt flere detaljer på 1:4000/1:5000-kart for å kunne lage mer utfordrende kartlesingsoppgaver, men det finnes selvsagt en grense også for pre-o-kart.

Geir og Martins rentegnede kart over samme område.

Måten man bruker kartgrunnlaget på var også et moment som i hvert fall undertegnede virkelig fikk øynene opp for. Selv med presise grunnlag må det synfares grundig, men det er stor hjelp i at man langt enklere kan vite nøyaktig hvor man er, og "lukte" hvor det er detaljer. Det er f.eks. som regel en skrent der tre eller flere 1-meterskurver sammenfaller. Manuelt lagde grunnlag basert på flyfoto har også markert små og store steiner og spesielle eller enkeltstående trær. Disse er ikke bare til hjelp for å plassere detaljene på kartet om de faktisk skal være med, men vel så mye for å få referansepunkt i områder der det ikke er så mange detaljer å forholde seg til.
'Ut av pakken' er nok de tradisjonelt konstruerte grunnlagene fortsatt hakket bedre å jobbe med da de har flere helt sikre referansepunkter, men det er også flere fordeler med Terjes metode. Den ene er at klassifiseringsalgoritmene hans kan lære terrengtypen slik at man kan oppdatere grunnlaget etter en tur i skogen der man klassifiserer forskjellige punkter i terrenget som lysegrønt/grønt/mørkegrønt slik at områder med lignende laserrefleksjon blir klassifisert med samme vegetasjon. En annen er at Terje er såpass ivrig og behjelpelig med dette at han kan lage grunnlag for de som er interesserte så og si gratis. I tillegg tviler ikke undertegnede på at metodikken vil bli bedre og enda mer presis i årene som kommer.

Mat og prat med Martin, instruktør Leif  Roger Hultgren og hånda til Ole Nyhagen.

For revidering av kart til pre-o er det å ha et presist og godt grunnlag tilgjengelig når man skal "pre-o-revidere" en kjempefordel. Undertegnede vil derfor anbefale arrangører av pre-o-konkurranser å benytte seg av denne muligheten. Finnes det ikke grunnlag av nyere sort over konkurranseområdet kan man gjennom avtale med kommunen få tilgang på laserdataene om det har vært foretatt laserscanning i området. (Henvis til http://www.orientering.no/arrangor/kart/Sider/Kartdata.aspx når kommunen kontaktes så skal man få gratis tilgang.) Om man er ute i god tid og spør pent først så kan man så sende eller levere disse datafilene til Terje Mathisen (de er som regel for store til å sendes som vedlegg i vanlig e-post) som så mater disse inn i programmet sitt og genererer et topp grunnlag. Stort enklere blir det ikke.

Synfaringsgrunnlag med bøttevis ned detaljer

Nok pjatt! Som overskriften allerede har avslørt, så viste Bergen seg fra sin aller beste side i helga og ga oss optimale synfaringsforhold ved å vente med regnet og vinden til mørket hadde kommet. Takk til kursholdere og arrangører for et flott og meget lærerikt synfaringskurs. Respekten for synfarere har tatt noen kraftige byks. Det å tegne et kart fra bunnen av er definitivt noe helt annet enn å revidere og i hvert fall lese et kart -- selv med pre-o-brillene på!

OCAD-workshop for pre-o gjennomført i Halden

I helgen ble det arrangert workshop i OCAD med hovedfokus på hvordan programmet kan benyttes i forbindelse med planlegging av pre-o arrangementer. Det var Geir Myhr Øien og Martin Jullum som gjentok bedriften fra ifjor. Etter ønske fra interesserte om å knytte innholdet i kurset noe mot løypelegging i praksis, ble workshopen lagt til et ønskelig snøknapt Halden.

Snøforholdene var gode fredag kveld, men i løpet av lørdagsnatten og morgenen kom det noen solide snøfiller som gjorde at deltakerne måtte finne seg i å se på kart i et snødekt terreng. Etter noe forfall de siste dagene, var det imidlertid ikke mer enn fire deltakere som møtte på opp workshopen, men de oppmøtte fikk en forhåpentligvis god innføring i hvordan programmet kan benyttes som verktøy i et pre-o-arrangement.

Programmet bestod av presentasjoner, demonstrasjoner og praktiske øvelser. Til forskjell fra ifjor ble det også lagt inn en utendørsøkt der deltakerne fikk i oppgave og lage to PreO-oppgaver og to tidspost-/TempO-oppgaver med tilhørende kartrevidering og avmerking av tenkte skjermplasseringer og siktepinner.

Jan Erik Haug i gang med løypelegging og pre-o-revidering i snøværet.

Første dag av workshopen bestod hadde hovedfokus på basisferdigheter i OCAD, omdanning av et ordinært o-kart til et pre-o-kart klart for kartrevidering, litt om bruk av kartgrunnlag, løypelegging og kartrevidering utendørs og innføring av kartrevidering i OCAD. Andre dag var fokus på løypesetting og hvordan lage tidspostkart og løsningskart i OCAD.

Etter at instruktørene hadde presentert og demonstrert temaene som skulle gjennomgås, fikk deltakerne øvelser som de skulle prøve seg på. Til å løse oppgavene fikk deltakerne hjelp av det fyldige kompendiet som ble utarbeidet til fjorårets workshop. For at oppgavene skulle bli enklest mulig å løse (og å repetere for egne arrangement i ettertid), ble også en rekke intruktørlagde OCAD-maler benyttet. Intensjonen med malene er at disse skal forenkle de ulike kartprosessene forbundet med et pre-o arrangement.

Deltakerne og én instruktør i full sving

Som nevnt ble det til workshopen utarbeidet et kompendium som stegvis beskriver de mest relevante og viktigste funksjonene i OCAD, med tanke på bruk av programmet i forbindelse med pre-o. Dette kompendiumet, samt presentasjonene som ble benyttet og OCAD-malene kan lastes ned herfra fra denne mappa, eller fra de individuelle linkene nedenfor:

Alle presentasjoner
Kompendium (oppdatert 22.02.2014)
Malfiler: OCAD9, OCAD10, OCAD11

Instruktørene var godt fornøyd med gjennomføringen av workshopen, og det virker som den ble tatt vel imot. Deltakerne viste også god stå-på-vilje og flere imponerte med rask læringsevne.

Likevel; det nå er litt underlig og synd at det ikke er flere som ønsker å benytte seg av en slik mulighet. Det skulle nå ikke stå på antall påminnelser, oppfordringer og muligheter til å forme både innhold, tidspunkt og sted for det norske pre-o-miljøet. Undertegnede er av den klare oppfatning av basisferdigheter i OCAD er helt avgjørende for å kunne arrangere skikkelige konkurranser i pre-o -- og det må vi om ikke sporten skal falle helt sammen! Det koster ganske mye tid å forberede og avholde et slikt kurs, og selv om de få kursdeltakerne forhåpentligvis fikk god nytte av dette, så sier det seg selv at man ved en senere anledning ikke vil arrangere 2-dagerskurs for fire personer.

Vi håper de som deltok hadde en lærerik helg, og får muligheten til å benytte det de lærte i forbindelse med kommende pre-o arrangementer.