søndag 11. august 2013

Pre-o på Finnskogen

I helgen arrangerte OL Vallset/Stange med det velkjente løypeleggerteamet Odd Håkensen og Ole-Arnt Skaaraas tre pre-o-konkurranser på Finnskogen med base på Finnskogen Turist- og Villmarkssenter etter kart lånt av den lokale klubben Grue IL.
Tidsposter dag 2
Lørdag formiddag var det individuell pre-o-konkurranse halvannnen kilometers gang fra Villmarkssenteret. Løypa gikk i et hytteområde på et forholdssvis ferskt sprintkart. Til tross for at kartet var ganske nytt var det på forhånd opplyst om at det ikke holdt helt topp standard. Det var en variert løype både med noen kartlesingsposter, men også en god del bedømmingsposter da terrenget ikke hadde så mange gode kartlesingsområdet å by på. Det ble en krevende affære der, den som klarte utfordringene best på denne konkurransen var svenske Erik Lundkvist  med alle rett og 6 sekunder på de to tidspostene. Nr 2 ble Arne Ask med samme poengsum og 11 sekunder. På 3 og 4. plass fulgte Martin Jullum og Lars Jakob Waaler med 1 feil og henholdsvis 4 og 5 sekunder. A-klassen ble vunnet av Gun Andersson, mens B/N-klassen ble vunnet av Kristin Karlsstad.

På ettermiddag var det klart for 2-mannsstafett. Her var det i tillegg til rene klubblag satt opp en del mikslag. Hver etappe bestod av samme løype på 10 poster etterfulgt av 2 tidsposter og gikk i likhet med konkurransen tidligere på dagen på et sprintkart i et hytteområde. Her var det Rehns BK med Elisabeth og Rolf Karlsson som gikk til topps, etterfulgt av mikslagene Falkenbergs OK/ Kungälvs OK og Lia IL/ Skärmen OK, alle med 17 poeng av 18 mulige etter at post 2 ble strøket av arrangøren da kartet var svakt slik at ulike løsningsmetoder ga ulike svar selv om det var god avstand mellom skjermene - en ryddig avgjørelse. Konseptet fungerte godt og det ble en fin ettermiddagsøkt. Det er lenge siden det ble arrangert stafett i pre-o i Norge, så det var moro at Vallset/Stange prøvde seg på dette! En avskjerming slik at man ikke så tidspostene når man står i tidspostkøen eller flytting av køen lenger bak og opproping av en og en til venteplass der man kan se tidspostene er dog et tips til fremtidig arrangører da det fort kan bli ulike forutsetninger ut i fra hvor lenge man står i tidspostkø.

Sammenlagtvinner Erik Lundkvist
På søndag hadde arrangørene lovet en helt annen terrengtype og mer ren kartlesing - og det fikk vi også! I en kompakt løype på kun 700m (som startet med et 300 meters transportstrekk til førstepost) ble vi møtt av et flott pre-o-terreng med mye fin kurvelesing. Kartet som var fra 1999 og hadde 5m ekvidistanse var naturlig nok noe grovt. Kartet var pre-o-revidert, men det var fortsatt en del skjevheter slik at det ikke var det lureste å legge særlig vekt på retninger og linjer, noe som skapte problemer for en del. I den kompakte og krevende løypa var det flere som fikk problemer med tiden og det var heller ingen som greide alle de 20 oppgavene. Den som greide seg best i Eliteklassen var denne dagen Jan-Erik Haug med én feil. På 2. plass kom Erik Lundkvist, mens 3. plassen gikk til Torbjørn Lentz, begge med 2 feil. I A-klassen gikk Gun Andersson til topps igjen, mens Berit Wiik vant B/N-klassen. Arrangørene hadde lagt opp til sammenlagtpremiering og der gikk Erik Lundkvist til topps foran Jan Erik Haug og Arne Ask på delt 2.plass. Martin Jullum ble nr 4 og Lars Jakob Waaler nr 5. I A-klassen vant ikke overaskende Gun Anderson, mens B/N-klassen ble vunnet av Daniel Stålnacke.

Løypelegger 1 og teknisk delegert
Vi takker OL Valsett/Stange med Skaaraas, Håkensen og Sønsterudbråten i spissen for en fin pre-o-helg på Finnskogen. Spesielt var søndagens terreng meget flott - all honnør til Vallset-gjengen for å ha funnet fram til sånt terreng. Det er liten tvil om at det er fint pre-o-terreng på Finnskogen, men kartkvaliteten er som så ofte ellers en utfordring. For arrangørene som hadde 3 områder å legge løyper og revidere kart i, halvannen time kjøring hver vei og forrige arrangørjobb for kun 2 måneder siden under Mjøs pre-o så blir det selvsagt ekstra vanskelig å få tid til alt.

Kart og resultater fra helgens konkurranser finnes i arkivet (vil bli oppdatert når dagens resultater er på nett).

fredag 2. august 2013

Marko Määttälä vant O-Ringen 2013

Marko Määttälä vant
Pre-Elit
Etter 5 etapper var det Marko Määttälä fra Kaustisen Pohjan-Veikot, Finland, som kunne strekke armene i været å feire seieren i klassen Pre-Elit under O-Ringen 2013. Har var ett poeng foran nummer to, Jens Andersson fra OK Roslagen.

Årets utgave av O-Ringen ble arrangert i Boden i Nord-Sverige. Sist O-Ringen ble arrangert i Norrbotten var i 1982, og da var det Luleå, ca. 30 kilometer sør for Boden, som huset C-orten.

Første etappe av O-Ringen pre-o 2013 gikk i Sävastklinten, ca. 6 kilometer sør for o-campen. Her fikk vi servert ei meget krevende kartlesningsløype i et meget detaljrikt terreng. Kartet var et "vanlig" o-kart som var noe pre-o revidert og forstørret til 1:5000. Dette medførte at kartet ikke fikk fram alle detaljene i terrenget like godt som man kanskje kunne ønske seg. En av utfordringene var derfor å finne ut av hvilke detaljer som var med på kartet og ikke. Løypa var kuppert til å være ei pre-o-løype, og gikk stort sett i en lang motbakke. På grunn av mye stigning hadde deltakerne fått et tillegg på 10 minutter på makstiden, som i utgangspunktet kun var på 83 minutter, da løypa kun på 740 meter. Selv med dette tillegget var det mange som hadde problemer med å greie maksimaltiden.
Åpningssermonien

Post 16 og 17 under 1. etappe
bød på krevende kartlesing
Mange av deltakerne begynte nok å stusse når den en falske posten etter den andre kom på rad og rekke. Ikke mindre enn 9 falske poster på rad er ikke vanlig, i ei løype som hadde hele 11 falske poster. Postene 16 og 17 var to av postene som bød på spesielt krevende kartlesing. Disse postene satt på en meget bratt og knudrete kolle, noe som gjorde det vanskelig å bestemme hvor skjermene satt, eller skulle sitte.

Ingen greide å prikke inn alle de 20 postene, men Martin Fredholm var den som taklet utfordringene best, og var den eneste med 19 poeng. Tre stykk hadde 18 poeng: Marko Määttälä, Anna Råberg og Jens Andersson. Det ble ingen god dag for de norske deltakerne. Geir Myhr Øien ble beste nordmann på en 9. plass, med 17 poeng.

Etappe 2 ble gjennomført noen få kilometer lengre nordøst, nærmere bestemt på Åberget Fort. Åberget Fort var også arena for den tredje etappen. Terrenget for etappe 2 var ganske forskjellig fra første etappe, med slakere terreng formasjoner, åpnere terreng og enkelte forsvarsverk. Løypa hadde også denne dagen sine utfordringen, og det er nok den andre tidsposten og post 11 i elite-løypa som felte de fleste. Kartet rundt post 11 var ikke 100%, noe som gjorde at mange valgte å falske denne posten.

Mens det ikke var noen som greie å få full pott på den første etappen, var det under denne etappen fem stykker som hadde alle de 20 postene rett. Best av disse var Jens Andersson, som var den eneste med alle rett som hadde rett på begge tidspostene. Marit Wiksell ble nummer to, mens Lars Jakob Waaler ble nummer tre. Videre var det tre nordmenn som kun hadde en feil: Ole-Johan Waaler (10), Martin Aarholt Waaler (11) og Ole Arnt Skaaraas (17). Sammenlagt etter 2 etapper ledet Jens Andersson, mens Lars Jakob Waaler og Geir Myhr Øien var de to best plasserte nordmennene, med henholdsvis 8. og 11. plass.

Samlingsplass for etappe 2 og 3 var ved Södra Åbergsfortet
Etter en hvile-/aktivitetsdag var det klart for den tredje etappe som også gikk fra Åberget Fort. Terrenget på den tredje etappene var naturlig nok mye det samme som under andre etappe, men inneholdt en god del mer steiner og skrenter. Spesielt første halvdel av løypa var krevende, med kartlesing i et meget knudrete terreng, med noe begrenset sikt. Det strålende solskinnet gjorde at kontrasten mellom sol og skygge ble veldig stor, slik at skyggepartiene i skogen ble veldig mørke. Når man skulle avgjøre hva som var tegnet som stein, høydepunkt, o.s.v. i disse partiene ble dette ekstra krevende. Den siste halvdelen av løypa gikk i et mer oversiktlig terreng.

Etappeseieren i elite-klassen ble delt mellom til Marko Määttälä og Bosse Sandström, som var de eneste som hadde rett på alle de 20 postene. Begge hadde også 11 sekunder på de to tidspostene. Beste nordmann ble Widar Taxth Løland som kun hadde en feil, og ble med det nummer 4. Etter tre etapper tok Marko Määttälä over ledelsen, mens Jens Andersson nå lå på 2. plass.  Geir Myhr Øien og Lars Jakob Waaler lå etter to etapper på 8. og 10. plass, mens Martin Aarholt Waaler klatret til en 12. plass.

Fjerde etappe gikk på Rödberget fort, som er en av de fem store fjellfestningene rundt Boden. Samtlige fort rundt boden ble lagt ned i løpet 1990-tallet, og Rödberget fort er i dag et museum. Den fjerde etappe foregikk opp på selve fortet, og bød på en god del kartlesing av menneskeskapte installasjoner og formasjoner. Løypa var relativt kort, 800 meter, og med en 17 poster ble maksimaltiden kun 75 minutter. Det var veldig flott utsikt fra flere partier av løypa, riktignok for de som tok seg tid til å nyte denne. Første post i elite-løypa var noe så utradisjonelt som ende av et jernbanespor. Fra utøvernes posisjon var det ikke mulig å se selve jernbanesporet. Jernbanesporet sin funksjon hadde vært å forflytte en stor lyskaster.
Post 7 i elite-løypa under etappe 4 på Rödberg fortet.
Hele 8 stykker gikk fullt på en fjerde etappe, og raskest av disse på tidspost var Marit Wiksell, som var ett sekund foran Koji Chino fra Japan. Fire nordmenn hadde kun en feil i løypa, men alle disse bommet på den siste tidsposten og kom dermed et stykke ned på resultatlista. Beste nordmann ble Lars Jakob Waaler på en 15. plass. Etter fire etapper ledet fortsatt Marko Määttälä foran Jens Anderson, men Jens tok innpå et poeng på Marko, så foran finalen hadde begge 72 poeng. To nordmenn lå inn på topp ti foran finalen: Geir Myhr Øien på 9. plass og Lars Jakob Waaler på 10. plass.

Femte og siste etappe gikk Slumpberget, rett nord for Rödberg fortet. Terrenget her minnet mye om terrenget på den andre etappe, men inneholdt stedvis noe mer stein. Finale etappen ble gjennomført som omvendt jaktstart, slik at Marko Määttälä startet til slutt. Løypa inneholdt 20 poster, og var krevende. Dessverre var ikke kartet like godt alle steder, noe som gjorde oppgaveløsningen ekstra utfordrende. Spesielt tidspostene felte mange, da det man skulle tro var tegnet som steiner var tidvis var tegnet som høydepunkter, andre ganger steiner. Den største utfordringen var dermed å finne ut av hva som var stein og høydepunkt. Noe som førte til at ikke flere enn 5 stykker i eliteklassen greide å ha begge tidspostene korrekt.

Ole-Johan Waaler ble beste
nordmann under 5. etappe
I elite-klassen var det kun en som hadde alle de 20 oppgavene korrekte finaledagen, og det var sist startende Marko Määttälä, som med det sikret seieren i årets utgave av O-Ringen. Marko vant dermed med et poeng på Jens Andersson. Marko var en av de mange som slet med å få på plass tidspostene denne dagen, og fikk to bom på tidspost, men det holdt likevel til seier. Tredje plassen gikk til Marit Wiksell. Ole-Johan Waaler var den nordmannen som gjorde det best på finale etappe, med 2 bom, og ble med det nummer 8. Sammenlagt ble Lars Jakob Waaler beste nordmann på en 10. plass, mens Geir Myhr Øien fulgte på plassen bak. Martin Aarholt Waaler ble nummer 16, mens Ole-Johan Waaler gikk forbi Widar Taxth Løland med en god siste etappe, slik at disse tilslutt ble nummer 20 og 23.

I A-klassen ble det en meget klar sammenlagtseier til Kjell Larsson, OK Pan-Kristianstad. Han var hele 3 poeng foran Jouko Virta, Oskarströms OK, på andre plass. Nummer tre ble Göran Winblad, Rehns BK. Beste nordmann i A-klassen ble Per Stålnacke, Hølen IK på en 18. plass, mens Liv Horntvedt, Lia IL ble nummer 20.

Løypelegger Nils-Olov Andersson, og teknisk delegert Ove Fredholm har lagt ned et stort arbeid i forbindelse med årets O-Ringen. Disse to har vært løypelegger og teknisk delegert for alle de fem konkurransene. Det å legge løyper til 5 konkurranser på ei uke er meget krevende, men både Nils-Olov og Ove gjennomførte dette med glans. Det var fortsatt noe å hente på topp kartkvalitet, men kartene holdt jevnt over en OK standard. Flere og flere pre-o konkurranser avholdes i dag på sprintkart, da disse jevnt over er mer nøyaktige enn ordinære o-kart, men under O-Ringen fikk deltagerne bryne seg på kart etter ISOM standarden, med 5 meters ekvidistanse.  

Kart og resultater er å finne i arkivet.

Neste år arrangeres O-Ringen for femtiende gang, og stedet er Skåne, med Norra Åsum rett sør for Kristianstad som O-Ringenstad. Skåne er blant annet kjent for sitt flott kystterreng, så vi ser allerede nå med spenning frem til neste års utgave av O-Ringen.

mandag 22. juli 2013

WTOC 2013, Vuokatti

Vuokatti er nok mer kjent for
vintersport en orientering.
Vuokatti er kanskje mest kjent for sitt store sportssenter, og med verdens antatt første skitunnel som ble åpnet i oktober 2000. Den andre uken i juli 2013 var det ikke langrenn som stod i fokus i Vuokatti, for da var hele verdenseliten i orientering samlet i Vuokatti for å konkurrere om verdensmester titler. I år ble WOC og WTOC igjen arrangert sammen, etter at fjorårets konkurranser ble avholdt i henholdsvis Sveits og Skottland.

Mange av utøverne i WTOC gjorde unna de siste forberedelsen til mesterskapet ved å delta i Selkie Open Trailo i Kontiolahti helgen før WTOC. Remo Madella fra Italia vant begge konkurransene, mens både Martin Jullum og Pinja Mäkinen var på pallen begge dager. Disse tre viste med at formen var meget god form kun få dager før verdensmesterskapet startet. Mer om disse konkurransene kan blant annet leses på Pre-Ole sin blogg: Martin Jullum i VM form, Tre norske i finalen.

Diskusjon rundt post 7 etter avsluttet modell.
Foto: Ole Johan Waaler
Tirsdag den 9. juli ble WTOC-uka for pre-o utøverne innledet med modell. Her fikk utøverne prøve seg på både en tidspost- og en temp-o stasjon i tillegg til 8 vanlige poster som var lagt i terrenget tett opptil Event centeret. En modellen har ikke alltid de beste oppgavene, da formålet med modellen i hovedsak er å vise hva slags type poster utøverne kan forvente seg å møte i forbindelse med konkurransene, og hvordan prosedyrene på temp-o og tidspost stasjonene er. De ble noe bomming for enkelte, men jevnt over var det en helt OK modell i et relativt detaljfattig terreng.

Onsdag den 10. juli var første konkurransedag. Under lagledermøtet tirsdag kveld meldte arrangøren at første konkurransedag kanskje måtte avlyses (primært para-klassen) pga. at noen hadde kjørt med traktor(?) i løpstraséen slik at den hadde blitt ødelagt. Arrangøren lovet å gjøre alt de kunne for å få fikset traseen i løpet av natten. Når vi kom til frokostsalen onsdag morgen, stod det en stor plakat om at konkurransen ville bli gjennomført som planlagt, men at para-utøverne hadde fått et tillegg på 15 minutter på makstiden. Dermed var det klart for konkurranse.


Utøverne startet konkurransen med en tidspoststasjon med to oppgaver, før de gikk løs på ei løype som inneholdt 20 poster. Etter avsluttet løype var det ytterligere en tidspoststasjon med to oppgaver. I internasjonale mesterskap teller fortsatt poengene på tidspost, på lik linje med poengene i løypa, slik at det første dag var mulig å oppnå 24 poeng. Løypa var variert med både kartlesings- og bedømingsposter, hvor skjermene stedvis stod betydelig tettere enn hva vi er vant til fra Norge og Sverige.
Post 16, dag 1.
Tre skjermer med under en meters mellomrom plassert ved ei grop.
2. tidspost stasjon dag 1, sett fra åpen sin stasjonsplassering.
Løypa viste seg å være krevende da det kun var to stykker i åpen klassen som greid å avgi korrekt svar på alle de 24 oppgavene. Raskest på tidspost av disse var Jari Turto, Finland, 50 sekunder foran Martin Fredholm, Sverige. Beste nordmann i åpen klassen første dag ble Martin Jullum på en 7. plass, 2 poeng bak. Geir Myhr Øien hadde 3 bom og lå med det på delt 12. plass med Guntars Mankus, Latvia, mens Lars Jakob Waaler hadde 4 bom (2 av disse på tidspost), og havnet med det helt nede på en 23. plass.
I paralympic klassen var det Jana Kostova (23 poeng) fra Tsjekkia som ledet med 2 poeng på nr. 2 Pavel Dudik, også han fra Tsjekkia. Beste blant de norske para utøverne etter første dag lå Egil Sønsterudbråten på en 8. plass (20 poeng), mens Arne Ask og Knut Terje Ovesen kom på henholdsvis 14. og 16. plass (18. og 17. poeng).

Andre dag av pre-o konkurransen gikk i Sotkamo noen kilometer øst for Vuokatti. Dag 2 av pre-o konkurransen, er i tillegg til å være finaledagen i pre-o, også lagkonkurransedag. Hver nasjon kan stille med et lag i lagkonkurransen som skal bestå av minimum en person fra hver av klassene åpen og paralympic. Egil, Lars Jakob og Martin utgjorde det norske laget. 
Det var tilsammen mulig å kjempe om 21 poeng dag 2, da det var 19 poster i løypa og en tidspoststasjon med 2 oppgaver. For de som var med i lagkonkurransen var det ytterligere en tidspoststasjon, men svarene på denne stasjonen teller kun i lagkonkurransen, da åpen og para har ulike tidsposter i den ordinære konkurransen.

Tidspost dag 2, oppga
Dag 2 ble også innledet med tidsposter, og her var det spesielt første oppgave i åpen klassen, og andre oppgave i para klassen, som skapte problemer for mange. Oppgaven var nese i ei li bestående av mange neser "etter hverandre", se bildene til høyre (klikk på bildene for å få kartene større). Her var det mange som svarte B-skjermen som satt nedenfor den angitte nesen, da det i farten var vanskelig å lese hvor langt ned i lia en skulle. 
Løypa bød dag 2 på mange forskjellige oppgavetyper. Enkelte av oppgavene var mulig å løse fra til dels meget kort hold (post 18), mens til andre oppgaver var avstanden ganske stor. Generelt var feilpostene under WTOC tydelige falske, men pre-o utøvere er ikke fremmede for å falske poster de mener at kan være feil, selv om avstanden fra den eventuelt aktuelle skjermen er relativ liten. Den posten som var falsk med minst margin var trolig 7. post, dag 2, tatt avstanden ut til skjermene i betraktning. Her var oppgaven "søkk nede i", mens skjermene satt på kanten av søkket, som det nesten kun var mulig å se sideveis inn i. 
I VM er det oppgavens ringsentrum som overstyrer postbeskrivelsen, slik at det er viktig å bestemme ringens sentrum, for å kunne si eksakt hvor skjermen skal stå, f.eks. på ei nese eller i et søkk.

I åpen klassen var det Lauri Kontkanen, Finland og Maria Krog Schulz, Danmark, som taklet dag 2 utfordringene best. Disse hadde alle de 21 oppgavene korrekt, og 11 sekunder på de to tidspostene, mens i paralympic klassen var Ivica Bertol, Kroatia, som gjorde det best dag 2, med 20 poeng og 33 sekunder på tidspostene.

Sammenlagt var det Jari Turto, Finland, som gjorde det best med en bom etter to dager, og tok med det innkassere gullet i åpen klassen. Sølvet gikk til Martin Fredholm, Sverige, også han med en bom, men med lengre tid på tidpostene. Bronsen gikk til Antti Rusanen, Finland. Nordmennene Martin Jullum, Geir Myhr Øien og Lars Jakob Waaler kom henholdsvis på plassene 10, 12 og 16 i åpen klassen.
De seks beste i åpen klassen
I paralympic klassen ble den en suveren sier til Jana Kostova, Tsjekkia. Hun var hele 3 poeng foran nummer to Pavel Dudík, også han Tsjekkia. Bronsen gikk til Søren Saxtorph, Danmark. De norske deltakerne i paralympic klassen; Egil Sønsterudbråten, Arne Ask og Knut Terje Ovesen kom på henholdsvis plassene 12, 15 og 24.
Pallen i paralympic-klassen
I lagkonkurransen vant Sverige, mens sølvet gikk til Kroatia, og bronsen gikk til Danmark. Det norske laget ved Lars Jakob Waaler, Martin Jullum og Egil Sønsterudbråten ble nummer 5. Finnene som for øvrig hadde et meget godt mesterskap klarte "bare" en fjerde plass i lagkonkurransen. Lagkonkurransen gjenspeiler i stor grad resultatene fra 2 dag av pre-o konkurransen da det er samme løypa-resultat som benyttes, men lagkonkurransen har egne tidsposter. Det norske laget hadde litt for mange bom i løypa, men hadde suverent raskest tid på tidspostene. I fremtiden vil kanskje lagkonkurransen erstattes med en stafett? Flere stafettkonsepter er testet ut, men en pre-o stafett har ennå ikke helt funnet sin form. En form for stafett hvor laget har en felles makstid vil gi stafettlaget en taktisk utforming i tillegg til de o-tekniske. Bør den normalt raskeste utøveren starte først eller sist? Legg gjerne inn dine synspunkter om hvordan en lagkonkurranse / stafett bør avvikles i kommentar feltet under.
Pallen i lagkonkurransen
Det norske laget tok en 5. plass i lagkonkurransen
Fredag 12. juli var det den nye VM-øvelsen TempO som stod på programmet. I år er første gang TempO er en offisiell VM øvelse, men det har blitt arrangert World TempO Trophy øvelser i forbindelse med WTOC siden VM i Trondheim i 2010. Nordmennene har vist at dette er en øvelse som de behersker godt og forventningen var derfor store foran mesterskapets siste konkurransedag.

Konkurransen ble innledet med kvalifisering, hvor samtlige utøvere (kun 3 fra hver nasjon ettersom årets WTOC arrangør har fått dispensasjon fra IOF til kun å tillate 3 utøvere fra hver nasjon, selv om regelverket sier maks 4 utøver) hadde de samme 8 stasjonene med 3 oppgaver per stasjon. De 24 beste fra kvalifiseringen gikk videre til en finalen som ble arrangert på ettermiddagen. Med seg inn i finalen tok utøverne med seg sekundene fra kvalifiseringen, slik at sluttresultatet ble summen av kvalifiseringstiden og finalen. I følge regelverket skal ikke tiden fra kvalifiseringen være en del av sluttresultatet, men årets arrangør har fått dispensasjon til å legge sammen tiden.

Oppgave 2 på stasjon 3 i kvalifiseringen
Kvalifiseringen bestod som nevnt av 8 stasjoner med 3 oppgaver per stasjon. Terrenget som kvalifiseringen gikk i var åpen furuskog med meget god sikt, med relativt store men slake terrengformasjoner, slik at det å "legge kurvene rett" ble meget utfordrende. En av de største utfordringene i finalen var å finne ut hvor man satt på de forskjellige tempo stasjonene. Terrenget inneholdt et stort antall stier, så her gjaldt det å følge med på hvordan terrenget så ut også mellom stasjonene.
Det var mye bomming i kvalifiseringen, da det var en meget krevende kvalifiseringsløype. Pinja Mäkinen fra Finland taklet disse utfordringene på en mesterlig måte, og hadde kun en feil på de 24 oppgavene, og hadde dermed en solid ledelse foran finalen. Alle de tre nordmennene gikk videre til finalen, og best av disse var Martin Jullum så lå på en 6. plass etter kvalifiseringen, mens Geir Myhr Øien og Lars Jakob Waaler lå på henholdsvis 9 og 15 plass.

Oppgave 1 på stasjon 3 i kvalifiseringen
TempO finalen fikk i et totalt annerledes terreng enn hva kvalifiseringen hadde gått i. Finalen gikk på toppen av slalombakken i Vuokatti, og bød på et meget småknudrete og detaljert terreng, med både steiner og skrenter. Totalt skulle 15 oppgaver løses i finalen med 5 stasjoner med 3 oppgaver på hver, akkurat som i kvalifiseringen. Resultatlisten fra kvalifiseringen var snudd, slik at nummer 24 fra kvalifiseringen startet først, og lederen Pinja Mäkinen, startet til slutt. Etter hvert som utøverne var ferdig med de 5 stasjonene måtte de vente i et karanteneområdet til siste utøver var ferdig med den siste oppgave. I karantene området ble svar sammenlignet, men det var ikke lett å danne seg et bilde av fasiten, da svarende spriket i alle retninger. Det ble med andre ord bommet en hel del også i finalen, men de sist startende var også denne gangen de med færrest feil.

Arrangøren fikk denne gangen meget raskt opp en uoffisiell resultatliste, all honnør til arrangøren for dette. Resultatlisten viste at det ble noe endringer, men topplasseringen ble uforandret. Dermed ble det en klar seier til Pinja Mäkinnen, Finland, foran Marit Wiksell, Sverige og Lauri Kontkanen, Finland. Beste nordmann ble Martin Jullum som i finalen klatret en plass til femte, mens Geir Myhr Øien og Lars Jakob Waaler til slutt havnet på henholdsvis 12. og 15. plass. 

Podiet i historiens første TempO VM.
Autografjegerne var på plass...
...men alle hadde ikke husket papir.....
Lørdag 13. juli var WTOC over, men løperne hadde igjen stafetten. Vi overvar stafettene, og fikk med oss at de norske damene løpet en meget god stafett, slik at Anne Margrethe Hausken Nordberg kunne løpe Norge inn til en flott gullmedalje og mesterskapet første norske medalje. Vi gratulerer stafettdamene med gullet!

Alt i alt så ble ikke de norske plasseringen under WTOC 2013 helt i henhold til ambisjonene, men det er nye medaljemuligheter allerede i april 2014 under ETOC i Portugal, og senere på året under WTOC i Italia. Noen nordmenn har allerede vært på samling for å forberede seg til neste års WTOC i Italia. 

Årets WTOC arrangement gikk greit, selv om arrangøren kun ha vært noe bedre på å gi informasjon under mesterskapet, at starten første dag måtte utsettes med 15 minutter. Også i år tok det lang tid før resultatene forelå under pre-o konkurransene (spesielt dag 2). Arrangøren fikk riktignok mange klager og protester under begge dagene, men samtlige klager og protester ble avslått enten av arrangøren eller juryen. Alle klagene og protestene medførte at det tok lang tid før endelige resultatlister forelå. 

Kart og resultater fra WTOC 2013 er å finne i arkivet.

Redaktøren av den portugisiske orienteringsbloggen, Joaquim Margarido, har laget en fin stemningsvideo fra WTOC 2013.

søndag 7. juli 2013

På plass i Vuokatti

Etter to oppkjøringskonkurranser i Joensuu på fredag og lørdag er størstedelen av  det norske preolaget på plass i VM-byen Vuokatti. De to siste deltakerne Geir Myhr Øien og Egil Sønsterudbråten ankommer imorgen, mandag. Les mer om de to konkurransene i Selkie Open på lagleder Ole Johans blogg
www.pre-ole.blogspot.com.

På den bloggen blir det trolig også hyppigere oppdateringer enn her på bloggen - eller hva Ole-Johan? Oppdateringer kommer  forhåpentligvis også på @preoliten på Twitter og orientering.no.

Det norske laget er i god rute. Det er model på tirsdag, preo dag 1 på onsdag, preo dag 2 på torsdag og tempo kvalifisering og finale på fredag.

mandag 24. juni 2013

Norsk storeslem i prøve-VM

I helgen deltok fire nordmenn i prøve-VM for neste års VM i Italia. I prøve-VM som gikk over to dager var det også lagt inn Italiensk mesterskap og to delkonkurranser i europacupen.

Tre stk Waaler og ett stk Jullum reiste ned torsdag ettermiddag for å få en dag med trening i de italienske skoger. Den norske delegasjonen fikk da allerede før konkurransene prøvd seg på både italienske løyper med utgangspunkt i Folgaria i Nord-Italia - rett i nærheten av der VM skal gå neste år. En pre-o-trening og en temp-o-trening ble gjennomført som oppvarming til helgens to konkurranser. En ekstra takk går til Renato Bettin for å henge ut poster til temp-o-trening for det norske og finske laget kun 7 stk.

Fredag kveld ble brukt til oppladning i form a
litt fotballsparking med en liten trikseball.
Med sen start på lørdagens konkurranse ble det en rolig formiddag med plasking i hotellets basseng og oppladning til konkurransene. Grunnet uvante værforhold på senvåren i Nord-Italia (inkludert store snømengder!) var konkurransen for dag 1 flyttet til et annet sted enn opprinnelig tenkt. Terrenget hadde ikke veldig mange interessante postdetaljer å by, så løypa bestod derfor av kun 15 ordinære poster og to tidsposter. Med over 70 deltakere var det et stort startfelt som konkurrerte denne helgen. Den som klarte seg best av disse var nok en gang Lars Jakob Waaler. Etter at post 5 ble strøket fra konkurransen hadde Lars Jakob full pott og var raskest på tidspostene - kun et sekund foran Hannu Niemi fra Finland og ytterliggere 20 sekunder foran den italienske overaskelsesmannen Davide Gazetto. Ole-Johan Waaler imponerte også stort og tok hånd om fjerdeplassen. Det ble forøvrig lagt inn protest på post 8, som kun 26% hadde riktig, men denne forble stående.

Dag to gikk bare noen solide Thorkildsen-kast fra utøverhotellet der de fleste nasjonene bodde. Med en to-delt løype med tidsposter midtveis, men likevel kun 1 min startintervall så ble det en veldig lang venteperiode på midten av løypa for noen. De sist startende ventet i godt og vel 90 minutter - med store mengder mygg i venteområdet ble det en tålmodighetsprøve av de sjeldne. Den som hadde lært leksa si best fra dag 1 var Martin Jullum. Martin løftet seg helt opp til toppen av lista etter en beskjeden 37.plass første dag. Etter at post 5 ble strøket også denne dagen var Martin den eneste som hadde alle rett. Nummer to ble Erik Lundkvist, mens tredjeplassen gikk til Renato Bettin. (De siste to setninger er skrevet med forbehold om feil da de offisielle resultatene ikke er publisert enda og den norske delegasjonene dro før de ble opplyst på samlingsplass)

Sammenlagt vant Erik Lundkvist til tross for at han gjorde en klippefeil hver av dagene, Daniele Danieli ble nummer to og med det italiensk mester, mens Martin Jullum klatret helt opp til tredjeplass.

Utsikten fra fjellheimen var det ingenting å si på.
Mange forbinder italienske pre-o-løyper med siktelinjer, høy presisjon og gode kart. Det var derfor noe overraskende dårlig presisjon i mange av skjermplasseringene denne helgen. I forhold til nordisk standard var det vel helt på det jevne, det var heller det at forventningene til presisjonen i den terrengtypen var noe høyere. Konkurransenekartene var vel stort sett ganske bra, med noen unntak. At det var lagt inn en del lureri av ymse slag i konkurransene er heller ikke hva man ønsker seg, men det får man vel bare leve med. Treningene, som var lagt av VM-løypeleggere ga nyttige erfaringer, men kartene som ble benyttet her var nok en en god del dårligere kvalitet enn det vi får på VM. Informasjonen rundt konkurransen var også meget begrenset, og i skrivende stund er enda ikke offisielle resultater offentliggjort fra arrangøren. Den norske delegasjonen fikk uansett med seg noen gode erfaringer som kan være nyttige til neste års VM - samt nok en porsjon med selvtillit da verdenseliten ble satt på plass.

Kart fra helgens konkurranser finnes i kartarkivet, som også vil bli oppdatert når resultater fra helgen blir publisert.

PS: Italiensk TV var på plass begge konkurransedager for å lage en 30min lag reportasjon fra helgen. Et 4 minutters klipp kan ses her: http://www.youtube.com/watch?v=FhuxyBc8zmw. Om vi får tak i mer TV-materiale vil det også bli lenket opp til fra kommentarfeltet nedenfor.

mandag 10. juni 2013

Topp konkurranser i Mjøs Pre-o

På lørdag og søndag ble Mjøs pre-o avholdt med konkurranser på Stange arrangert av henholdsvis OL Vallset/Stange og Eidsvoll o-lag.

Gunnar Olsen og Widar Taxth Løland i tenkeboksen.
På lørdag stod tradisjonell pre-o på programmet. Her hadde de erfarne løypeleggerne Odd Håkensen og Ole Arnt Skaaraas lagt en variert og meget god løype, kontrollert av Geir Myhr Øien. Her var det variasjon både i vanskelighetsgrad (fra ganske greie poster til meget krevende kartlesingsposter) og posttype (fra flere poster på samme kolle og detalj til mer utspredde skjermer på forskjellige detaljer).

Av de mer krevende postene var post 15 som hadde beskrivelse kolle, mens som var plassert helt framme på kanten og ikke midt på kollen slik den skulle. Denne var altså falsk, men satt vel kun omtrent 2.5m feil. Når poengene skulle summeres opp var det til tross for en krevende løype tre stk som hadde alle de 20 postene rett - det takket være et presist kart og selvsagt gode prestasjoner av de tre utøverne. Martin Jullum var raskest av disse og vant dermed eliteklassen, mens Widar Taxth Løland og Lars Jakob Waaler var de to andre med full pott på 2. og 3. plass. I den for dagen ekstra krevende A-løypa vant Gerd Yttervik med hele to poengs margin, mens B/N-klassen ble vunnet av Emmy Skavdal.
Den omtalte falske krevende 15.post på lørdag

På søndag var det klart for temp-o og andre dag av Mjøs pre-o. Denne gangen stod Geir Myhr Øien for løypene, mens Ole Arnt Skaaraas var teknisk delegert. Konkurransen inneholdt hele sju stasjoner, mens med begrenset med mannskap ble konkurransen delt opp slik at alle gjennomførte tre stasjoner først, før mannskapet fikk forflyttet seg til de neste fire stasjonene før man fortsatte konkurransen. Metoden fungerte fint og kan utmerket godt benyttes for å kunne få inn litt flere stasjoner i en temp-o-løype. Temp-o-konkurranser er uansett såpass raskt unnagjort at litt venting midtveis ikke er noe problem. Også denne dagen var variasjon et stikkord når det gjaldt løypene. Alt fra urbant terreng, park og grustak til tradisjonelt skogsterreng var representert i løypa. Eliteklassen ble også denne dagen vunnet av Martin Jullum
Stasjon 4 på søndagens temp-o
som var feilfri på temp-o-løypa. Lars Jakob Waaler ble nummer to med 115 sekunder lenger svartid, mens Ole Johan Waaler var ytterligere 52 sekunder lenger bak. Dessverre var det to utøvere som etter alt å dømme hadde fått kartene i feil rekkefølge på klynge tre. Det er alltid vanskelig å bevise noe slikt, og det er heller ikke opplagt hvordan noe sånt skal håndteres om det skulle oppstå. I dette tilfellet var det veldig klare indikasjoner på at dette hadde skjedd for to utøvere på rad. Videre var pallen helt upåvirket av dette og det var minimale rokkeringer uansett hva slags avgjørelse man endte opp med. Arrangøren valgte etter nøye vurderinger å stryke hele stasjonen. Et alternativ hadde vært å kun endre svarrekkefølgen for de to utøverne. Da ville det ikke påvirket andre enn de nevnte to, bortsett fra at ulik rekkefølge på postene kan gi noe ulik vanskelighetsgrad på klyngen. Ved å stryke stasjonen kunne man imidlertid ende opp med å snu om på rekkefølgen blant utøvere som ikke hadde hatt helt like vilkår uten noen som helst form for arrangørfeil. Som nevnt hadde det imidlertid liten betydning hva som ble gjort i dette tilfellet. Det aller beste hadde uansett vært om dette ikke hadde inntruffet, men med dagens system der det må være postmannskapets ansvar å rokkere om på rekkefølgen og noen utøvere kaster tidspostkortene både hit og dit etter at de er besvart dem, er det ikke til å unngå at slikt kan skje en gang i blant- vi er bare mennesker. Løsninger på problemet ble selvsagt diskutert i ettertid, og et system med overdekkende fliker på siden med tall for hver stasjon som utøveren selv er ansvarlig for å sjekke (mannskap spør om postrekkefølgen er godkjent) var vel blant de beste forslagene. Et slikt system bør i så fall også innføres som standard også på tidsposter i ordinær pre-o. Om noe blir innført som standard gjenstår imidlertid å se - vi i pre-o-miljøet er flinke til å diskutere løsninger, men langt fra like gode til gjøre noe med problemet som i dette tilfellet er å formalisere retningslinjer og innføre dem som standard.  Har du spesifikke forslag til hvordan nettopp dette problemet kan løses, skriv gjerne en kommentar i kommentarfeltet nedenfor og bring saken videre. 

Stor takk til helgens arrangører, og spesielt kart- og løypeteamet Odd Håkensen, Ole Arnt Skaaraas og Geir Myhr Øien for en konkurransehelg med topp kvalitet på kart og løyper, samt arrangementet som helhet. Vi håper alle vi kan komme tilbake til Mjøs pre-o også neste år med like gjennomarbeidede kart og løyper fra dette eminente løypeteamet! Som gjentakelse fra forrige ukes O-treffen ble resultatene lagt raskt ut på Eventor. Flott!

Kart og resultater fra helgens konkurranse ligger som vanlig i kartarkivet.

søndag 2. juni 2013

Waaler junior til topps i O-treffen

I helgen ble den 30. utgaven av O-treffen arrangert med pre-o fra Skedsmo kirke på lørdag og temp-o fra Marikollen (samme sted som Nordisk landskamp ifjor).

På lørdag hadde løypelegger Egil Sønsterudbråten og teknisk delegert Kjell Ingvaldsen fått til en fin løype på et detaljert og for anledningen spesialtegnet kart. Egil hadde på forhånd lovet løyper i internasjonal stil delvis i parkterreng med siktelinjer osv. Første del av løypa gikk i et skoleområde med mange trær, lekestativer o.l. Det var både muntlig og via PM flagget at kartet var nøyaktig og at det var rikelige muligheter for siktelinjer. Det er liten tvil om at løypeteamet har jobbet godt med kartet, men dessverre var ikke kartet nøyaktig nok for at siktelinjer kunne brukes med særlig suksess. Utover i løypa skiftet løypa karakter og gikk i større grad over i mer brunbildeorientering. Konkurransen ble avsluttet med tidsposter.

Martin Waaler håper nok å få fylt opp
premieskapet i tiden fremover.
Den som behersket denne løypa best var uten tvil yngste Waaler som hadde alle de 20 postene riktig. Etter hva undertegnede kjenner til så var dette også yngste Waalers aller første seier i eliteklassen i pre-o. Og hvilken måte han gjorde det på! Ned til nestemann på lista skilte det hele 2 poeng. Det var 4 stk som hadde to feil: Martin Jullum, Lars Jakob Waaler, Widar Taxth Løland og Jan Erik Haug som hadde henholdsvis 7,11,31 og 81 sekunder på de tre tidspostene. En stor prestasjon av unge Waaler som vi håper vi får se mer av i fremtiden. I A-klassen var det Liv Horntvedt som gikk av med seieren, mend Aase Ingvaldsen vant B-klassen.

På søndag var det klart for temp-o. Løypelegger var Jan Erik Haug og formatet var 5 stasjoner med 5 oppgaver på hver stasjon med 30 sekunder tillegg per bom på kart i målestokk 1:2000. Utøverne fikk her servert utmerkede temp-o-løyper. De var krevende, men alle oppgavene var fullt løsbare fra stolen - akkurat slik det skal være i temp-o. I et noe glissent startfelt så var det ingen som stod for noen spesielt store prestasjoner denne dagen. Vant gjorde Europacupleder Lars Jakob Waaler med fire feil og en totaltid på 242 sekunder. 31 sekunder bak med like mange feil fulgte Martin Jullum. Ytterliggere kun 8 sekunder bak var Egil Sønsterudbråten som hadde færrest feil av alle idag med sine 3 feil. I A-klassen var det Torbjørn Næss som gikk til topps.

Summasummarum så var det en flott pre-o-helg med gode løyper på pre-o-reviderte kart, med løsningskart til utøverne og særdeles raskt opplastede resultater på Eventor. Spesielt sistnevnte skal arrangøren ha honnør for. Det er et eksempel til etterfølgelse at resultater lastes rett opp på Eventor fra samlingsplass med en gang de er offisielle.

Kart og resultater ligger i kartarkivet som vil bli oppdatert med noe mer kartsnacks fra helgens konkurranser i løpet av den kommende uka.

MERK: For øyeblikket foregår den andre utgaven av ITT (Internet TempO Trophy) fra trailo.it. Fristen for å spille er på tirsdag, så om man vil prøve seg på dette så gjelder det å hive seg om. Det er flott trening!