WTOC 2013, Vuokatti

Vuokatti er nok mer kjent for
vintersport en orientering.

Vuokatti er kanskje mest kjent for sitt store sportssenter, og med verdens antatt første skitunnel som ble åpnet i oktober 2000. Den andre uken i juli 2013 var det ikke langrenn som stod i fokus i Vuokatti, for da var hele verdenseliten i orientering samlet i Vuokatti for å konkurrere om verdensmester titler. I år ble WOC og WTOC igjen arrangert sammen, etter at fjorårets konkurranser ble avholdt i henholdsvis Sveits og Skottland.

Mange av utøverne i WTOC gjorde unna de siste forberedelsen til mesterskapet ved å delta i Selkie Open Trailo i Kontiolahti helgen før WTOC. Remo Madella fra Italia vant begge konkurransene, mens både Martin Jullum og Pinja Mäkinen var på pallen begge dager. Disse tre viste med at formen var meget god form kun få dager før verdensmesterskapet startet. Mer om disse konkurransene kan blant annet leses på Pre-Ole sin blogg: Martin Jullum i VM form, Tre norske i finalen.

Diskusjon rundt post 7 etter avsluttet modell.
Foto: Ole Johan Waaler

Tirsdag den 9. juli ble WTOC-uka for pre-o utøverne innledet med modell. Her fikk utøverne prøve seg på både en tidspost- og en temp-o stasjon i tillegg til 8 vanlige poster som var lagt i terrenget tett opptil Event centeret. En modellen har ikke alltid de beste oppgavene, da formålet med modellen i hovedsak er å vise hva slags type poster utøverne kan forvente seg å møte i forbindelse med konkurransene, og hvordan prosedyrene på temp-o og tidspost stasjonene er. De ble noe bomming for enkelte, men jevnt over var det en helt OK modell i et relativt detaljfattig terreng.

Onsdag den 10. juli var første konkurransedag. Under lagledermøtet tirsdag kveld meldte arrangøren at første konkurransedag kanskje måtte avlyses (primært para-klassen) pga. at noen hadde kjørt med traktor(?) i løpstraséen slik at den hadde blitt ødelagt. Arrangøren lovet å gjøre alt de kunne for å få fikset traseen i løpet av natten. Når vi kom til frokostsalen onsdag morgen, stod det en stor plakat om at konkurransen ville bli gjennomført som planlagt, men at para-utøverne hadde fått et tillegg på 15 minutter på makstiden. Dermed var det klart for konkurranse.


Utøverne startet konkurransen med en tidspoststasjon med to oppgaver, før de gikk løs på ei løype som inneholdt 20 poster. Etter avsluttet løype var det ytterligere en tidspoststasjon med to oppgaver. I internasjonale mesterskap teller fortsatt poengene på tidspost, på lik linje med poengene i løypa, slik at det første dag var mulig å oppnå 24 poeng. Løypa var variert med både kartlesings- og bedømingsposter, hvor skjermene stedvis stod betydelig tettere enn hva vi er vant til fra Norge og Sverige.

Post 16, dag 1.
Tre skjermer med under en meters mellomrom plassert ved ei grop.

2. tidspost stasjon dag 1, sett fra åpen sin stasjonsplassering.

Løypa viste seg å være krevende da det kun var to stykker i åpen klassen som greid å avgi korrekt svar på alle de 24 oppgavene. Raskest på tidspost av disse var Jari Turto, Finland, 50 sekunder foran Martin Fredholm, Sverige. Beste nordmann i åpen klassen første dag ble Martin Jullum på en 7. plass, 2 poeng bak. Geir Myhr Øien hadde 3 bom og lå med det på delt 12. plass med Guntars Mankus, Latvia, mens Lars Jakob Waaler hadde 4 bom (2 av disse på tidspost), og havnet med det helt nede på en 23. plass.

I paralympic klassen var det Jana Kostova (23 poeng) fra Tsjekkia som ledet med 2 poeng på nr. 2 Pavel Dudik, også han fra Tsjekkia. Beste blant de norske para utøverne etter første dag lå Egil Sønsterudbråten på en 8. plass (20 poeng), mens Arne Ask og Knut Terje Ovesen kom på henholdsvis 14. og 16. plass (18. og 17. poeng).

Andre dag av pre-o konkurransen gikk i Sotkamo noen kilometer øst for Vuokatti. Dag 2 av pre-o konkurransen, er i tillegg til å være finaledagen i pre-o, også lagkonkurransedag. Hver nasjon kan stille med et lag i lagkonkurransen som skal bestå av minimum en person fra hver av klassene åpen og paralympic. Egil, Lars Jakob og Martin utgjorde det norske laget. 

Det var tilsammen mulig å kjempe om 21 poeng dag 2, da det var 19 poster i løypa og en tidspoststasjon med 2 oppgaver. For de som var med i lagkonkurransen var det ytterligere en tidspoststasjon, men svarene på denne stasjonen teller kun i lagkonkurransen, da åpen og para har ulike tidsposter i den ordinære konkurransen.

Tidspost dag 2, oppga

Dag 2 ble også innledet med tidsposter, og her var det spesielt første oppgave i åpen klassen, og andre oppgave i para klassen, som skapte problemer for mange. Oppgaven var nese i ei li bestående av mange neser "etter hverandre", se bildene til høyre (klikk på bildene for å få kartene større). Her var det mange som svarte B-skjermen som satt nedenfor den angitte nesen, da det i farten var vanskelig å lese hvor langt ned i lia en skulle. 

Løypa bød dag 2 på mange forskjellige oppgavetyper. Enkelte av oppgavene var mulig å løse fra til dels meget kort hold (post 18), mens til andre oppgaver var avstanden ganske stor. Generelt var feilpostene under WTOC tydelige falske, men pre-o utøvere er ikke fremmede for å falske poster de mener at kan være feil, selv om avstanden fra den eventuelt aktuelle skjermen er relativ liten. Den posten som var falsk med minst margin var trolig 7. post, dag 2, tatt avstanden ut til skjermene i betraktning. Her var oppgaven "søkk nede i", mens skjermene satt på kanten av søkket, som det nesten kun var mulig å se sideveis inn i. 

I VM er det oppgavens ringsentrum som overstyrer postbeskrivelsen, slik at det er viktig å bestemme ringens sentrum, for å kunne si eksakt hvor skjermen skal stå, f.eks. på ei nese eller i et søkk.

I åpen klassen var det Lauri Kontkanen, Finland og Maria Krog Schulz, Danmark, som taklet dag 2 utfordringene best. Disse hadde alle de 21 oppgavene korrekt, og 11 sekunder på de to tidspostene, mens i paralympic klassen var Ivica Bertol, Kroatia, som gjorde det best dag 2, med 20 poeng og 33 sekunder på tidspostene.

Sammenlagt var det Jari Turto, Finland, som gjorde det best med en bom etter to dager, og tok med det innkassere gullet i åpen klassen. Sølvet gikk til Martin Fredholm, Sverige, også han med en bom, men med lengre tid på tidpostene. Bronsen gikk til Antti Rusanen, Finland. Nordmennene Martin Jullum, Geir Myhr Øien og Lars Jakob Waaler kom henholdsvis på plassene 10, 12 og 16 i åpen klassen.

De seks beste i åpen klassen

I paralympic klassen ble den en suveren sier til Jana Kostova, Tsjekkia. Hun var hele 3 poeng foran nummer to Pavel Dudík, også han Tsjekkia. Bronsen gikk til Søren Saxtorph, Danmark. De norske deltakerne i paralympic klassen; Egil Sønsterudbråten, Arne Ask og Knut Terje Ovesen kom på henholdsvis plassene 12, 15 og 24.

Pallen i paralympic-klassen

I lagkonkurransen vant Sverige, mens sølvet gikk til Kroatia, og bronsen gikk til Danmark. Det norske laget ved Lars Jakob Waaler, Martin Jullum og Egil Sønsterudbråten ble nummer 5. Finnene som for øvrig hadde et meget godt mesterskap klarte "bare" en fjerde plass i lagkonkurransen. Lagkonkurransen gjenspeiler i stor grad resultatene fra 2 dag av pre-o konkurransen da det er samme løypa-resultat som benyttes, men lagkonkurransen har egne tidsposter. Det norske laget hadde litt for mange bom i løypa, men hadde suverent raskest tid på tidspostene. I fremtiden vil kanskje lagkonkurransen erstattes med en stafett? Flere stafettkonsepter er testet ut, men en pre-o stafett har ennå ikke helt funnet sin form. En form for stafett hvor laget har en felles makstid vil gi stafettlaget en taktisk utforming i tillegg til de o-tekniske. Bør den normalt raskeste utøveren starte først eller sist? Legg gjerne inn dine synspunkter om hvordan en lagkonkurranse / stafett bør avvikles i kommentar feltet under.

Pallen i lagkonkurransen

Det norske laget tok en 5. plass i lagkonkurransen

Fredag 12. juli var det den nye VM-øvelsen TempO som stod på programmet. I år er første gang TempO er en offisiell VM øvelse, men det har blitt arrangert World TempO Trophy øvelser i forbindelse med WTOC siden VM i Trondheim i 2010. Nordmennene har vist at dette er en øvelse som de behersker godt og forventningen var derfor store foran mesterskapets siste konkurransedag.

Konkurransen ble innledet med kvalifisering, hvor samtlige utøvere (kun 3 fra hver nasjon ettersom årets WTOC arrangør har fått dispensasjon fra IOF til kun å tillate 3 utøvere fra hver nasjon, selv om regelverket sier maks 4 utøver) hadde de samme 8 stasjonene med 3 oppgaver per stasjon. De 24 beste fra kvalifiseringen gikk videre til en finalen som ble arrangert på ettermiddagen. Med seg inn i finalen tok utøverne med seg sekundene fra kvalifiseringen, slik at sluttresultatet ble summen av kvalifiseringstiden og finalen. I følge regelverket skal ikke tiden fra kvalifiseringen være en del av sluttresultatet, men årets arrangør har fått dispensasjon til å legge sammen tiden.

Oppgave 2 på stasjon 3 i kvalifiseringen

Kvalifiseringen bestod som nevnt av 8 stasjoner med 3 oppgaver per stasjon. Terrenget som kvalifiseringen gikk i var åpen furuskog med meget god sikt, med relativt store men slake terrengformasjoner, slik at det å "legge kurvene rett" ble meget utfordrende. En av de største utfordringene i finalen var å finne ut hvor man satt på de forskjellige tempo stasjonene. Terrenget inneholdt et stort antall stier, så her gjaldt det å følge med på hvordan terrenget så ut også mellom stasjonene.
Det var mye bomming i kvalifiseringen, da det var en meget krevende kvalifiseringsløype. Pinja Mäkinen fra Finland taklet disse utfordringene på en mesterlig måte, og hadde kun en feil på de 24 oppgavene, og hadde dermed en solid ledelse foran finalen. Alle de tre nordmennene gikk videre til finalen, og best av disse var Martin Jullum så lå på en 6. plass etter kvalifiseringen, mens Geir Myhr Øien og Lars Jakob Waaler lå på henholdsvis 9 og 15 plass.

Oppgave 1 på stasjon 3 i kvalifiseringen

TempO finalen fikk i et totalt annerledes terreng enn hva kvalifiseringen hadde gått i. Finalen gikk på toppen av slalombakken i Vuokatti, og bød på et meget småknudrete og detaljert terreng, med både steiner og skrenter. Totalt skulle 15 oppgaver løses i finalen med 5 stasjoner med 3 oppgaver på hver, akkurat som i kvalifiseringen. Resultatlisten fra kvalifiseringen var snudd, slik at nummer 24 fra kvalifiseringen startet først, og lederen Pinja Mäkinen, startet til slutt. Etter hvert som utøverne var ferdig med de 5 stasjonene måtte de vente i et karanteneområdet til siste utøver var ferdig med den siste oppgave. I karantene området ble svar sammenlignet, men det var ikke lett å danne seg et bilde av fasiten, da svarende spriket i alle retninger. Det ble med andre ord bommet en hel del også i finalen, men de sist startende var også denne gangen de med færrest feil.

Arrangøren fikk denne gangen meget raskt opp en uoffisiell resultatliste, all honnør til arrangøren for dette. Resultatlisten viste at det ble noe endringer, men topplasseringen ble uforandret. Dermed ble det en klar seier til Pinja Mäkinnen, Finland, foran Marit Wiksell, Sverige og Lauri Kontkanen, Finland. Beste nordmann ble Martin Jullum som i finalen klatret en plass til femte, mens Geir Myhr Øien og Lars Jakob Waaler til slutt havnet på henholdsvis 12. og 15. plass. 

Podiet i historiens første TempO VM.

Autografjegerne var på plass...

...men alle hadde ikke husket papir.....

Lørdag 13. juli var WTOC over, men løperne hadde igjen stafetten. Vi overvar stafettene, og fikk med oss at de norske damene løpet en meget god stafett, slik at Anne Margrethe Hausken Nordberg kunne løpe Norge inn til en flott gullmedalje og mesterskapet første norske medalje. Vi gratulerer stafettdamene med gullet!

Alt i alt så ble ikke de norske plasseringen under WTOC 2013 helt i henhold til ambisjonene, men det er nye medaljemuligheter allerede i april 2014 under ETOC i Portugal, og senere på året under WTOC i Italia. Noen nordmenn har allerede vært på samling for å forberede seg til neste års WTOC i Italia. 

Årets WTOC arrangement gikk greit, selv om arrangøren kun ha vært noe bedre på å gi informasjon under mesterskapet, at starten første dag måtte utsettes med 15 minutter. Også i år tok det lang tid før resultatene forelå under pre-o konkurransene (spesielt dag 2). Arrangøren fikk riktignok mange klager og protester under begge dagene, men samtlige klager og protester ble avslått enten av arrangøren eller juryen. Alle klagene og protestene medførte at det tok lang tid før endelige resultatlister forelå. 

Kart og resultater fra WTOC 2013 er å finne i arkivet.

Redaktøren av den portugisiske orienteringsbloggen, Joaquim Margarido, har laget en fin stemningsvideo fra WTOC 2013.

På plass i Vuokatti

Etter to oppkjøringskonkurranser i Joensuu på fredag og lørdag er størstedelen av  det norske preolaget på plass i VM-byen Vuokatti. De to siste deltakerne Geir Myhr Øien og Egil Sønsterudbråten ankommer imorgen, mandag. Les mer om de to konkurransene i Selkie Open på lagleder Ole Johans blogg
www.pre-ole.blogspot.com.

På den bloggen blir det trolig også hyppigere oppdateringer enn her på bloggen - eller hva Ole-Johan? Oppdateringer kommer  forhåpentligvis også på @preoliten på Twitter og orientering.no.

Det norske laget er i god rute. Det er model på tirsdag, preo dag 1 på onsdag, preo dag 2 på torsdag og tempo kvalifisering og finale på fredag.

Norsk storeslem i prøve-VM

I helgen deltok fire nordmenn i prøve-VM for neste års VM i Italia. I prøve-VM som gikk over to dager var det også lagt inn Italiensk mesterskap og to delkonkurranser i europacupen.

Tre stk Waaler og ett stk Jullum reiste ned torsdag ettermiddag for å få en dag med trening i de italienske skoger. Den norske delegasjonen fikk da allerede før konkurransene prøvd seg på både italienske løyper med utgangspunkt i Folgaria i Nord-Italia - rett i nærheten av der VM skal gå neste år. En pre-o-trening og en temp-o-trening ble gjennomført som oppvarming til helgens to konkurranser. En ekstra takk går til Renato Bettin for å henge ut poster til temp-o-trening for det norske og finske laget kun 7 stk.

Fredag kveld ble brukt til oppladning i form a
litt fotballsparking med en liten trikseball.

Med sen start på lørdagens konkurranse ble det en rolig formiddag med plasking i hotellets basseng og oppladning til konkurransene. Grunnet uvante værforhold på senvåren i Nord-Italia (inkludert store snømengder!) var konkurransen for dag 1 flyttet til et annet sted enn opprinnelig tenkt. Terrenget hadde ikke veldig mange interessante postdetaljer å by, så løypa bestod derfor av kun 15 ordinære poster og to tidsposter. Med over 70 deltakere var det et stort startfelt som konkurrerte denne helgen. Den som klarte seg best av disse var nok en gang Lars Jakob Waaler. Etter at post 5 ble strøket fra konkurransen hadde Lars Jakob full pott og var raskest på tidspostene - kun et sekund foran Hannu Niemi fra Finland og ytterliggere 20 sekunder foran den italienske overaskelsesmannen Davide Gazetto. Ole-Johan Waaler imponerte også stort og tok hånd om fjerdeplassen. Det ble forøvrig lagt inn protest på post 8, som kun 26% hadde riktig, men denne forble stående.

Dag to gikk bare noen solide Thorkildsen-kast fra utøverhotellet der de fleste nasjonene bodde. Med en to-delt løype med tidsposter midtveis, men likevel kun 1 min startintervall så ble det en veldig lang venteperiode på midten av løypa for noen. De sist startende ventet i godt og vel 90 minutter - med store mengder mygg i venteområdet ble det en tålmodighetsprøve av de sjeldne. Den som hadde lært leksa si best fra dag 1 var Martin Jullum. Martin løftet seg helt opp til toppen av lista etter en beskjeden 37.plass første dag. Etter at post 5 ble strøket også denne dagen var Martin den eneste som hadde alle rett. Nummer to ble Erik Lundkvist, mens tredjeplassen gikk til Renato Bettin. (De siste to setninger er skrevet med forbehold om feil da de offisielle resultatene ikke er publisert enda og den norske delegasjonene dro før de ble opplyst på samlingsplass)

Sammenlagt vant Erik Lundkvist til tross for at han gjorde en klippefeil hver av dagene, Daniele Danieli ble nummer to og med det italiensk mester, mens Martin Jullum klatret helt opp til tredjeplass.

Utsikten fra fjellheimen var det ingenting å si på.

Mange forbinder italienske pre-o-løyper med siktelinjer, høy presisjon og gode kart. Det var derfor noe overraskende dårlig presisjon i mange av skjermplasseringene denne helgen. I forhold til nordisk standard var det vel helt på det jevne, det var heller det at forventningene til presisjonen i den terrengtypen var noe høyere. Konkurransenekartene var vel stort sett ganske bra, med noen unntak. At det var lagt inn en del lureri av ymse slag i konkurransene er heller ikke hva man ønsker seg, men det får man vel bare leve med. Treningene, som var lagt av VM-løypeleggere ga nyttige erfaringer, men kartene som ble benyttet her var nok en en god del dårligere kvalitet enn det vi får på VM. Informasjonen rundt konkurransen var også meget begrenset, og i skrivende stund er enda ikke offisielle resultater offentliggjort fra arrangøren. Den norske delegasjonen fikk uansett med seg noen gode erfaringer som kan være nyttige til neste års VM - samt nok en porsjon med selvtillit da verdenseliten ble satt på plass.

Kart fra helgens konkurranser finnes i kartarkivet, som også vil bli oppdatert når resultater fra helgen blir publisert.

PS: Italiensk TV var på plass begge konkurransedager for å lage en 30min lag reportasjon fra helgen. Et 4 minutters klipp kan ses her: http://www.youtube.com/watch?v=FhuxyBc8zmw. Om vi får tak i mer TV-materiale vil det også bli lenket opp til fra kommentarfeltet nedenfor.

Topp konkurranser i Mjøs Pre-o

På lørdag og søndag ble Mjøs pre-o avholdt med konkurranser på Stange arrangert av henholdsvis OL Vallset/Stange og Eidsvoll o-lag.

Gunnar Olsen og Widar Taxth Løland i tenkeboksen.

På lørdag stod tradisjonell pre-o på programmet. Her hadde de erfarne løypeleggerne Odd Håkensen og Ole Arnt Skaaraas lagt en variert og meget god løype, kontrollert av Geir Myhr Øien. Her var det variasjon både i vanskelighetsgrad (fra ganske greie poster til meget krevende kartlesingsposter) og posttype (fra flere poster på samme kolle og detalj til mer utspredde skjermer på forskjellige detaljer).

Av de mer krevende postene var post 15 som hadde beskrivelse kolle, mens som var plassert helt framme på kanten og ikke midt på kollen slik den skulle. Denne var altså falsk, men satt vel kun omtrent 2.5m feil. Når poengene skulle summeres opp var det til tross for en krevende løype tre stk som hadde alle de 20 postene rett - det takket være et presist kart og selvsagt gode prestasjoner av de tre utøverne. Martin Jullum var raskest av disse og vant dermed eliteklassen, mens Widar Taxth Løland og Lars Jakob Waaler var de to andre med full pott på 2. og 3. plass. I den for dagen ekstra krevende A-løypa vant Gerd Yttervik med hele to poengs margin, mens B/N-klassen ble vunnet av Emmy Skavdal.

Den omtalte falske krevende 15.post på lørdag

På søndag var det klart for temp-o og andre dag av Mjøs pre-o. Denne gangen stod Geir Myhr Øien for løypene, mens Ole Arnt Skaaraas var teknisk delegert. Konkurransen inneholdt hele sju stasjoner, mens med begrenset med mannskap ble konkurransen delt opp slik at alle gjennomførte tre stasjoner først, før mannskapet fikk forflyttet seg til de neste fire stasjonene før man fortsatte konkurransen. Metoden fungerte fint og kan utmerket godt benyttes for å kunne få inn litt flere stasjoner i en temp-o-løype. Temp-o-konkurranser er uansett såpass raskt unnagjort at litt venting midtveis ikke er noe problem. Også denne dagen var variasjon et stikkord når det gjaldt løypene. Alt fra urbant terreng, park og grustak til tradisjonelt skogsterreng var representert i løypa. Eliteklassen ble også denne dagen vunnet av Martin Jullum

Stasjon 4 på søndagens temp-o

som var feilfri på temp-o-løypa. Lars Jakob Waaler ble nummer to med 115 sekunder lenger svartid, mens Ole Johan Waaler var ytterligere 52 sekunder lenger bak. Dessverre var det to utøvere som etter alt å dømme hadde fått kartene i feil rekkefølge på klynge tre. Det er alltid vanskelig å bevise noe slikt, og det er heller ikke opplagt hvordan noe sånt skal håndteres om det skulle oppstå. I dette tilfellet var det veldig klare indikasjoner på at dette hadde skjedd for to utøvere på rad. Videre var pallen helt upåvirket av dette og det var minimale rokkeringer uansett hva slags avgjørelse man endte opp med. Arrangøren valgte etter nøye vurderinger å stryke hele stasjonen. Et alternativ hadde vært å kun endre svarrekkefølgen for de to utøverne. Da ville det ikke påvirket andre enn de nevnte to, bortsett fra at ulik rekkefølge på postene kan gi noe ulik vanskelighetsgrad på klyngen. Ved å stryke stasjonen kunne man imidlertid ende opp med å snu om på rekkefølgen blant utøvere som ikke hadde hatt helt like vilkår uten noen som helst form for arrangørfeil. Som nevnt hadde det imidlertid liten betydning hva som ble gjort i dette tilfellet. Det aller beste hadde uansett vært om dette ikke hadde inntruffet, men med dagens system der det må være postmannskapets ansvar å rokkere om på rekkefølgen og noen utøvere kaster tidspostkortene både hit og dit etter at de er besvart dem, er det ikke til å unngå at slikt kan skje en gang i blant- vi er bare mennesker. Løsninger på problemet ble selvsagt diskutert i ettertid, og et system med overdekkende fliker på siden med tall for hver stasjon som utøveren selv er ansvarlig for å sjekke (mannskap spør om postrekkefølgen er godkjent) var vel blant de beste forslagene. Et slikt system bør i så fall også innføres som standard også på tidsposter i ordinær pre-o. Om noe blir innført som standard gjenstår imidlertid å se - vi i pre-o-miljøet er flinke til å diskutere løsninger, men langt fra like gode til gjøre noe med problemet som i dette tilfellet er å formalisere retningslinjer og innføre dem som standard.  Har du spesifikke forslag til hvordan nettopp dette problemet kan løses, skriv gjerne en kommentar i kommentarfeltet nedenfor og bring saken videre. 

Stor takk til helgens arrangører, og spesielt kart- og løypeteamet Odd Håkensen, Ole Arnt Skaaraas og Geir Myhr Øien for en konkurransehelg med topp kvalitet på kart og løyper, samt arrangementet som helhet. Vi håper alle vi kan komme tilbake til Mjøs pre-o også neste år med like gjennomarbeidede kart og løyper fra dette eminente løypeteamet! Som gjentakelse fra forrige ukes O-treffen ble resultatene lagt raskt ut på Eventor. Flott!

Kart og resultater fra helgens konkurranse ligger som vanlig i kartarkivet.

Waaler junior til topps i O-treffen

I helgen ble den 30. utgaven av O-treffen arrangert med pre-o fra Skedsmo kirke på lørdag og temp-o fra Marikollen (samme sted som Nordisk landskamp ifjor).

På lørdag hadde løypelegger Egil Sønsterudbråten og teknisk delegert Kjell Ingvaldsen fått til en fin løype på et detaljert og for anledningen spesialtegnet kart. Egil hadde på forhånd lovet løyper i internasjonal stil delvis i parkterreng med siktelinjer osv. Første del av løypa gikk i et skoleområde med mange trær, lekestativer o.l. Det var både muntlig og via PM flagget at kartet var nøyaktig og at det var rikelige muligheter for siktelinjer. Det er liten tvil om at løypeteamet har jobbet godt med kartet, men dessverre var ikke kartet nøyaktig nok for at siktelinjer kunne brukes med særlig suksess. Utover i løypa skiftet løypa karakter og gikk i større grad over i mer brunbildeorientering. Konkurransen ble avsluttet med tidsposter.

Martin Waaler håper nok å få fylt opp
premieskapet i tiden fremover.

Den som behersket denne løypa best var uten tvil yngste Waaler som hadde alle de 20 postene riktig. Etter hva undertegnede kjenner til så var dette også yngste Waalers aller første seier i eliteklassen i pre-o. Og hvilken måte han gjorde det på! Ned til nestemann på lista skilte det hele 2 poeng. Det var 4 stk som hadde to feil: Martin Jullum, Lars Jakob Waaler, Widar Taxth Løland og Jan Erik Haug som hadde henholdsvis 7,11,31 og 81 sekunder på de tre tidspostene. En stor prestasjon av unge Waaler som vi håper vi får se mer av i fremtiden. I A-klassen var det Liv Horntvedt som gikk av med seieren, mend Aase Ingvaldsen vant B-klassen.

På søndag var det klart for temp-o. Løypelegger var Jan Erik Haug og formatet var 5 stasjoner med 5 oppgaver på hver stasjon med 30 sekunder tillegg per bom på kart i målestokk 1:2000. Utøverne fikk her servert utmerkede temp-o-løyper. De var krevende, men alle oppgavene var fullt løsbare fra stolen - akkurat slik det skal være i temp-o. I et noe glissent startfelt så var det ingen som stod for noen spesielt store prestasjoner denne dagen. Vant gjorde Europacupleder Lars Jakob Waaler med fire feil og en totaltid på 242 sekunder. 31 sekunder bak med like mange feil fulgte Martin Jullum. Ytterliggere kun 8 sekunder bak var Egil Sønsterudbråten som hadde færrest feil av alle idag med sine 3 feil. I A-klassen var det Torbjørn Næss som gikk til topps.

Summasummarum så var det en flott pre-o-helg med gode løyper på pre-o-reviderte kart, med løsningskart til utøverne og særdeles raskt opplastede resultater på Eventor. Spesielt sistnevnte skal arrangøren ha honnør for. Det er et eksempel til etterfølgelse at resultater lastes rett opp på Eventor fra samlingsplass med en gang de er offisielle.

Kart og resultater ligger i kartarkivet som vil bli oppdatert med noe mer kartsnacks fra helgens konkurranser i løpet av den kommende uka.

MERK: For øyeblikket foregår den andre utgaven av ITT (Internet TempO Trophy) fra trailo.it. Fristen for å spille er på tirsdag, så om man vil prøve seg på dette så gjelder det å hive seg om. Det er flott trening!

Course analysis Norwegian Spring

Almost one month has passed since Norwegian Spring. Here I bring some thoughts on the elite courses form my point of view as the course setter. I hope you have not forgotten all about the map, course and competition, and can bear the thought of reading this course summary even if it turned out way too long even after leaving out quite a lot and is written in my school english (Hopefully writing the article in english will make it slightly easier to understand for foregins than what Google translate offers.). If you have forgotten all of parts of the events you may refresh your memory e.g. by reading the two following blog articles:

Europacupåpning i Norwegian Spring
Norwegian Spring 2013

Maps, solutions and results may as ususal be found in the map archive.

Day 1, Varteig:

The final part of the day 1 course

The terrain for the first day was not chosen because it was an optimal terrain for trailo, since it is not, but in order to arrange trailo from the same arena as the main event for the runners. The area where you were looking over the fields in the end was the only part of the terrain I initially thought was challenging enough for an elite course, but for every hour spent in the terrain, other parts also become interesting. In the end I actually think the terrain suited quite well for trailo, even though the elite course more or less passed straight through the only real forest in the beginning of the course. In general I thought that the course this day was not very difficult and my guess was that 12 people would have all controls correct. 5 people made it and I am happy also with that number.

The event started with timed controls. The two controls should be fairly easy as the overview was very good. The contours were also drawn at natural places in the terrain - no trickery, just plain contour reading. What could confuse some was that the hill to the far right in the green area was not visible. A fairly good tactic here was probably also to use the parking area to locate the hill and the spur.

Egil Sønsterudbråten in action at control 16 to 18.

Starting on the course control 5 was the first zero control and the first really demanding control from my point of view. The first impression of the A flag could most certainly be that it was correctly placed, but carefully reading how the contour is drawn, and checking the distance from the cliff and from the path should show that the A flag was too close to the cliff. For control 7 and 8 I had some real problems with fitting the map to the terrain. At some point I considered to leave out these control as I could not figure out how to fix the map. Finally it turned out that the whole hill was too close to the houses, and I think I managed to fix it quite well (see the difference on the map in the bottom of the article). Control 9-11 demanded some precise map reading on distance, but it seems like most people managed that. The area of control 12 (as with control 4) was mapped in order to give some variety. I originally wanted a between-problem on no. 12 as well, but chose an international styled zero problem instead. Those which tried to solve the control from the decision point would probably miss this one, but those who moved along the road should quite easily see that the flag was too close to the well. Control 13 and 14 was supposed to be quite difficulty zero problems. 14 created problems, but as many as 87% solved 13. 14 could be solved either by reading that map and observing that flag B had to be on the spur and that flag C was on the same distance, or by walking far up the road, almost to the finish, to locate the correct knoll. 15 was an international styled control that was included in the course just a week before the competition. It was not intended as a very hard problem, but with only 43% correct answers, it most certainly was to the competitors. Sloppy control description reading is probably the reason for some of the mistakes (it was the middle of the spur, not the south-eastern). The control was intended to be solved by measuring the distance from the forest or the hill to the center of the circle. Then two quite easy controls followed - the 17th having 99% correct answers. On that distance I did not expect that only one person would miss that one.

The percentage that had control 17 correct was impressive, but the percentage that managed control 18 was not. Only 44% chose the correct flag here. Originally I did not have the D flag even close to the correct position, but it was included to make the problem more challenging. The D-flag was set almost one full contour higher, and I thought (and still think) that following the height from the B-flag and maybe also finding the boulder south of the control would show that the D flag was too high and the E flag was perfectly placed. However, I have no problem seeing that those trying to read from the right could possibly put the contour a bit higher and thus excluding the E-flag. It is however very hard to determine exactly were the contour goes in that area, so I would say it is an unwise decision from the competitor to rely on reading from the right instead of reading from the left were there was more distinct features. Looking at the problem now, I see that moving the D-flag up 1m to the next contour and maybe moving the correct E flag up half a meter could have given a raised the number of correct answers. To me it is however nice to see that even if the map probably was not 100% perfect with the height of the contour through the green area north of the circle, almost all of the "big names" answered E. The rest of the course was fairly easy.


Day 2, Kjeøya
While I initially was not perfectly happy with the terrain the first day, I was perfectly sure right from the start of the planning process that the second day was a very nice area for trailo. There were plenty of complex "black and brown features" in a quite small area, and the view was fairly good in most areas as well, making it possible to set a few distance controls as well. My guess was that this day was more difficult than the first one and guessed that 6 people would get 20 points this day. I felt that there were several quite tricky controls and also the maximum time was only 96 minutes. The course was once again slightly more challenging than I thought, leaving only 3 competitors with full score.

Overall winner William Rex on the 8th control at Kjeøya

The course started out with a quite challenging control. If you were not focused enough here, it would be easy to go for the C flag right away and not spotting the correct knoll behind. Control 5 was in an area with very complex ground details. It was one of the first areas I spotted in the planning process and still is one of the controls I am most happy with. It is hard area to map correctly, but I feel that the end result of the map was good. The 6th control was the hardest control, as expected. I did however not expect it to be that hard. Only 29% of the competitors answered Z, as was the correct answer. That could maybe have been OK if it was mostly the upper half that had this one correct (as was the case with control 1), but the Z-answers were spread out over almost the entire results list. The A-flag was placed 7m from the correct position, but the flag was placed such that most bearings would pass the flag anyway since the angle of view was limited. Further, the flag was placed on the top of a steep section with the contour below passing in the bottom of this steeper part. That is, the A-flag was not more than say 1m too low in terms of height. The third reason why I think this control was so hard was that you could not see very much behind the flag. My idea to solving the control was to determine the top of the hill behind the control (you should easily see it when going back towards the start). Then you should be able to see that the A-flag was too far from the upper part of the hill. Secondly, distance estimation from the clearly marked spur by the tree 30m south of the control should indicate that the flag was too far down. Finally one should be able to spot that there was no area of bad runability with spread out boulders below the A-flag as there should have been according to the map. When checking the controls after the competition I could agree that bearings from east were a few degrees wrong - pointing slightly more towards the flag than they ought to. By adjusting this bearing in some way, it is likely that some more people would have concluded that the flag was too far down. That being said I still think the control was solvable, but I have no problem seeing that the combination of a few degrees skewness and long distance unfortunately made the control a bit too hard.

Control 6 day 2 was a though one.

The 7th control was an international inspired control with all flags in a row down a single longer re-entrant and the problem was to determine the center of the circle from the surrounding features. The three next controls required accurate map reading on distance. The 9th was a zero control were the control placement was used to give the illusion of there being one flag at each of the three cliffs while all of them actually was on the same one passing through several curves. The area around control 15 and 16 was quite nice, but the bad visibility from the path made it hard to make the controls here challenging. For a timed control or tempo station the area would however have been well suited. Even though it should be fairly easy, quite a few missed the clear zeroed 16 control. On the way back there were two controls in a very complex cliff area with limited visibility, which I am quite happy with. I could probably have enlarged the map to 1:2000 scale here to improve the readability, but honestly did not think it was necessary here. The course finished off with a control with complex contour details in an area with limited visibility. I originally intended to put out more flags on this control, but the changed my mind when seeing the visibility some week before the event.

After the course there were three timed controls at the arena at some distance. I knew that reading the cliffs on the second task would be difficult, but still almost all the top competitors answered correct, just at different speed - just the consequence I would like to see on a time control.
The intention of leaving the last 6 competitors for a "grand finale" on the timed controls was that everybody could see them in action at the timed controls. Unfortunately, that intention was not communicated to the competitors - that I will hopefully remember in a similar situation.

The mapping process
Since I live in Oslo, an did not have much time to travel to Halden/Sarpsborg to revise the map in addition to the additional precise trailo revision around the control sites, I needed help with preparation of the map. Therefor Morten Dalby (which has mapped most of Halden SKs maps) was hired to make a new trailo map at Kjeøya (day 2) with 2.5m contours (the original map had 5m contours) and to revise the existing sprint map in Varteig (day 1). Although the mapping work started a bit late due to some misunderstandings, and the cold and snowy winter complicated the mapping work, Morten manage to do an excellent job at Kjeøya, making my job with the final adjustments easier. Unfortunately he got some back problems during the winter, making him unable to revise the map in Varteig. Therefore the job was transferred to Bjørn Paulsen just some weeks before Easter. Bjørn's work helped me, but as he was not used to the accuracy demanded in elite level trailo maps, I had to do quite a lot of both the general revision in addition to the control specific trailo revision. To show some mapping work that has been done three versions of each of the two maps are included below: Version 1: Original map, version 2: Final map from hired mapper, 3: Competition map with my adjustments. Click the images to enlarge the maps.

Summary

All in all I think the event turned out fairly well and I hope most competitors left the competitions happy, even if some of you got quite many mistakes. I want to make courses for the top level trail orienteers, and did that by demanding precise map reading both on shorter and long distance. That being said, I don't like correct decision rates under 40% especially when mistakes occur as often on the first page as the second page of the result list. I know for sure that I have reached the upper limit for difficulty and do not need to push the difficulty in the courses any further to "make it challenging enough," which for sure is relieving as it is much harder to make difficult courses that are perfectly solvable and not involve any chance games compared to making easier controls.

As those of you that were present at the event, I was "slightly (!)" stressed during the weekend. I had started my work early, spent a lot of hours both in the forest and in front of the computer to organize the event and from my point of view I did what I could regarding the preparation. I still don't understand how other organizers manages to arrange big events without working 20 hours a day the last week and running around on the arena like stressed monkey. If you got some advice on how to avoid such an over-stressing situation, I would really love to hear them.

Finally, if you have comments on the courses, maps or anything else regarding the event, please don't hesitate to write a comment below send me an email or talk to me at some event - in a language you assume I understand. Did you use a natural solution method that gave a different answer - please tell me! The only way for course setters to know what was good and not is to get constructive criticism and feedback on the courses.

- Martin Jullum (email: martin.jullum [at] gmail.com)

Hektisk helg i Finland

Den tradisjonelle FinTrailO helgen ble i år arrangert pinsehelgen, i området litt nord og øst for Turku (Åbo). Årets konkurranse hadde samlet et stort antall utenlandske deltakere. Totalt var det over 90 startende i eliteklassen fra 9 ulike nasjoner. Den store deltakelsen skyldtes at to av konkurransene inngikk i europacupen, og at mange benyttet konkurransene som trening foran sommerens VM i Finland.

9 nordmenn deltok i de til sammen 4 konkurransene. Det var to konkurranser lørdag og to konkurranser søndag. Det var både en klassisk pre-o-konkurranse og en tempokonkurranse begge dager. På lørdagen var det tempokonkurransen som inngikk i europacupen, mens det på søndag var pre-o-konkurransen som var den 4 delkonkurransen i europacupen.

Lørdagens konkurranse ble avholdt rett utenfor Kokemäki. Det var pre-o konkurransen som stod som første post på programmet. Deltakerne ble inndelt i 5 startpuljer, som startet med 15 minutters mellomrom. Når 15-20 utøvere starter samtidig blir det folksomt på de første postene, før startfeltet etter hvert strekker seg ut. Lars Jakob Waaler som starten i den første pulja, og lå blant de fremste i løypa, kunne fortelle at han nesten hadde tråkket på hoggorm to ganger underveis i løypa. Egil Sønsterudbråten som startet i den siste startpulja, fikk også øye på en fin hoggorm som lå i vegen like ved 6. post. Disse ormobservasjonene, pluss at det ble observert en hoggorm rett utenfor dametoalettet på samlingsplass, indikerte at vi befant oss midt i et skikkelig ormeterreng.

Lørdagens pre-o-konkurranse bestod av 20 poster som var en blanding av bedømmings- og kartlesingsposter, i et småkuppert terreng, med noe varierende sikt. Trettende post var den som fleste svarte feil på. Denne posten hadde den noe utradisjonelle postbeskrivelsen "nedre del av nese". Denne posten var falsk da den mest aktuelle skjermen lå utenfor sentrallinja til nesa, noe den skal gjøre i følge regelverket. Noe som var svært krevende å se på denne oppgaven.

13. post lørdag felte mange

Etter gjennomført pre-o løype, kunne deltakerne bevilge seg en liten pause, før de gikk direkte videre ut i tempoløypa. Pausen ble tilbrakt i skogen, da mål for pre-o-konkurransen var omtrent 2 kilometer unna samlingsplass. Arrangøren hadde ordnet med bagasjetransport og fint vær, så dette var ikke noe problem.
Lørdagens tempokonkurranse bestod av 8 stasjoner med 3 oppgaver på hver stasjon. Noe utradisjonelt ble den første tempo stasjonen benyttet som tidspost i pre-o-konkurransen. Det vil si at det ikke var feilposter på den første tempostasjonen, mens de resterende 7 stasjonene hadde mulige feilposter. Tempo løypa gikk i småkupert furuskog, med god sikt. Det ble noe kø i forbindelse med gjennomføringen av tempokonkurransen, noen som var uunngåelig når 90 deltakere startet i løpet av en time.

Martin Jullum fortsatte sin sterke sesongstart, og vant lørdagens pre-o-konkurranse med ett sekund foran Antti Rusanen og 7 sekunder for Lauri Kontkanen på tredje. Ingen deltakere hadde alle de 20 postene rett. Ytterligere 2 nordmenn hadde kun en feil og dette var Geir Myhr Øien og Arne Ask. Disse bommet begge på en tidspost, og ble henholdsvis nummer 7 og 11. Seier i årets FinTrailO er meget sterkt, da en stor del av verdens beste pre-o utøvere var på plass. Se alle resultatene fra lørdagens pre-o konkurranse her.

Her studeres lørdagens resultater

Martin hadde litt for mange bom i tempo konkurransen til å gå helt til topps her. Vant tempo konkurranse gjorde Antti Rusanen foran Lennart Wahlgren og Lauri Kontkanen. Disse tre var i en klasse for seg, og var de eneste som hadde under 200 sekunder når svartid og eventuelle straffesekunder var summert. En bom gav 30 sekunder i straff. Nummer 4 og 5 ble henholdsvis Martin Jullum og Lars Jakob Waaler.  Se alle resultatene fra lørdagens tempo konkurranse her.

Søndag var det klart for to nye konkurranser, denne gangen i Nousiainen. Søndagens konkurranser (pre-o + tempo) ble gjennomført etter samme modell som på lørdag, men nå var det pre-o-konkurransen som var europacup og ikke tempokonkurransen.

1. post søndag

Pre-o-konkurransen fulgte ei godt tilrettelagt lysløype, med passe mykt underlag. Terrenget bestod av åpen furuskog med god sikt. Utøverne fikk 20 poster å bryne seg på, som også denne dagen var en miks av bedømmings- og kartlesingsposter. Løypa var fin, og hadde mange krevende, men også noen lette, poster. Allerede på første post fikk utøverne noe å gruble på. Her var posten "oppe i søkk", og det var plassert en skjerm helt nederst i søkket og en skjerm helt i toppen av søkket. Ettersom postbeskrivelsen sa "søkk, oppe i" svarte mange den øverste skjermen, mens riktig svar var falsk. Bakgrunnen for dette var at postens ringsentrering ikke var helt i toppen av søkket, men midt i mellom de to aktuelle skjermene. Dermed fikk utøverne tidlig et signal på at skjermene skulle være eksakt plassert i henhold til ringsentrum.
Med bakgrunn i dette var det en del som valgt å flaske 11. post, ettersom denne ikke satt 100% der ringsentrum var plassert på kartet. I følge fasit var ikke 11. post en falsk post. Det ble dermed lagt inn protest mot denne posten, samt post 19 (hvor kartet ikke var helt eksakt i forhold til skjermplasseringene), slik at juryen måtte ut i aksjon. Juryens beslutning var at begge postene skulle strykes. Dermed ble tilslutt kun 18 poster tellende.

Første post søndag.
Foto: Jukka Liikari

Pre-o-konkurransen, og dermed den fjerde delkonkurransen i årets europacup, ble dermed vunnet av Lars Jakob Waaler foran Marko Määttälä, Antti Rusanen, Lauri Kontkanen og Marit Wiksell som alle fire delta andreplassen. Dette var Lars Jakob sin andre seier i årets europacup. Lars Jakob leder dermed europacupen klart etter 4 konkurranser. Neste konkurranse i europacupen blir i Italia den 22. - 23. juni. Nest best nordmann i pre-o konkurransen på søndag ble Martin Jullum på en 10. plass. Se alle resultatene fra søndagens pre-o konkurranse her.

Søndagens tempo ble arrangert rundt skolen i Nousiainen, og bestod av 5 stasjoner, med 4 oppgaver per stasjon. Som på lørdag ble den første stasjonen benyttes som tidspost for pre-o konkurransen, og var dermed uten feilposter. Denne tempokonkurransen hadde 4 parklignende stasjoner, i skolegården, og en stasjon i skogen. Tempokonkurransen ble nok en gang vunnet av Antti Rusanen, denne gangen foran Lauri Kontkanen, med Marit Wiksell på tredje. Finnene Antti og Lauri viser at de skal bli harde å slå på tempo konkurransen under WTOC på hjemmebane i juli. Beste nordmann ble Lars Jakob på femte, mens Martin Jullum og Geir kom på henholdsvis 13. og 14. plass. Det skilte kun ett sekund mellom disse. Se alle resultatene fra søndagens tempo konkurranse her.

Sammenlagt ble det dobbelt finsk til Antti foran Lauri, mens Marit ble nummer tre. Martin Jullum tok fjerde plassen, mens Lars Jakob sammenlagt ble nummer 6. De øvrige norske plasseringene ble som følger:

• Geir Myhr Øien, 9. plass
• Arne Ask, 28. plass
• Martin Aarholt Waaler, 35. plass
• Widar Taxth Løland, 39. plass
• Knut Terje Ovesen, 58. plass
• Egil Sønsterudbråten, 60. plass
• Ole Johan Waaler, 65. plass

Fullstendige resultatlister, samt kart og løsningskart er å finne i arkivet.

FinTrailO kan oppsummeres som en vellykket og lærerik helg. Det var litt langt til å fra start/mål, men arrangøren stilte med transport til de som måtte ønske det. Med fire konkurranser på to dager blir det noen lange dager i skogen og på samlingsplass. Det var derfor godt å slappe av når kvelden kom.